Island – dag 3

  

Turen starter fra hotel Kirkjubæjarklaustur og ender opp tilbake i Reykjavik

 

 

 
Dag 3 begynner med Stopp 11 Kirkjubæjarklaustur i vegboken. Vegboken fortsetter deretter med
stopp 9, 8, 7. Vi har valgt å nummerere stoppene fra 1-9 i kronologisk rekkefølge, dvs. vi begynner
med Kirkjubæjarklaustur og kirkegulvet og ender opp med siste stopp på Blomstermarkedet i
Hveragerdi der det var mulighet for shopping.

 

 

Stopp 1, Kirkjebæjarklaustur

           

3.ekskursjonsdag foregår sammen med vår islandske guide og geolog Gudrun Larsen. Like øst for Kirkjebæjarklaustur spaserer vi til et flott syn midt ute på en gress-slette. Dette er søylebasalter som ble dannet under 3.siste istid for 2-3000 år siden. Siden er de blitt slipt og formet av is, sjø og vind. Området dekker ca 83m² og består av i alt 1080 søyler.

Søylebasalter kan bare dannes ved sakte avkjøling fordi krystallene trenger tid til å dannes. Dannelsen av krystaller starter ikke før temperaturen er sunket til 550C°. Avkjølingen skjer fra hovedsakelig fra topp og bunn og fører til oppsprekking til søyler. En hurtig avkjøling fra topp vil gi utfelte krystaller tid til å synke, dette forklarer den lagdelte strukturen som er synlig på bilde 3. En ytterlig avkjøling rundt søylen kan gi avkjølningsmønster som på enkelte søyler sees som en sirkelformet innsynkning mot sentrum. For at en dannelse av søylebasalter skulle kunne finne sted må lavaen ha blitt stående stille i en fordypning i terrenget, ellers ville avkjølingen gått for hurtig til at en slik krystallisering kunne skje.

 


Vi går på ”søylegulv”


 Blottlagte søyler




Synlig lagstruktur

 

       

 Stopp 2, Skafta

 

Snitt ved elva Skafta.

Denne lokaliteten representerer en tidsepoke på vel 8000 år og vi kan her finne ca. 100 askelag i skråningen ned mot elven. Hekla-avsetning med sin lyse grå farge er lett å se og tidfeste, ca. 4000 år siden, alt under er eldre. Katla-laget er ganske mørkt høyere oppe, 2000 år siden og Torfajøkul-laget finner vi lenger nede som et grått bånd, ca. 6000 år siden. Nederst ved elvekanten ca. 8700 år siden.



.

 

 

 
Notisblokken er i flittig bruk, her gjelder det å få alle lagene på plass og ikke falle i elven.

 

Stopp 3, Lakagigar

 

 


Haflidi og Kristin holder kartet, Gudrun peker og forteller.

Gudrun peker og forteller om Laki lavastrømmene og omfanget etter utbruddet i Lakagigar (Skafta) i 1783-1784. Utbruddet varte i 8 mnd. og dekket 560km2, 145km3 veltet ut fra krateret og la igjen en 20 km bred lavaflow ved kysten. Lavaforflytningen var 70 - 80 km. Det var lite aske ved dette utbruddet, men mye gass. 1/4 av nasjonen døde og mange i nærmiljøet måtte flytte, da det ikke fantes næringsgrunnlag her lenger. Særlig drog de til Røyknes der det var godt jordbruksland. Det ble dannet fluor på toppen av asken slik at dyrene ble forgiftet, kjevene ble sementert. 50 prosent avkveget døde, 75 prosent av hestene og 77 prosent av sauene. 20 prosent  av befolkningen døde de neste 2 årene av forgiftning. Utbruddet fikk også følger langt utover landets grenser, blandt annet med innvirkning på klimaet i Europa. Temperaturen i Europa sank med 3°C. Dødeligheten steg også i England. Gudrun kunne fortelle om et sagn som sier at etter 8 mnd. med kontinuerlige lavastrømmer som da nærmet seg gårdene, bad presten om at lavastrømmene måtte stoppe og etter kirketid stoppet lavastrømmene.

 



På vei mot toppen



Utsikt over elven og lavastrømmene.

 

 

Rootless cones

Langs veien midt i lavastrømmen fra Lakigigarutbruddet fra 1783-84 så vi små vulkanlignende topper. Disse kalles ”rootless cones” – ”rotløse kjegler”. Dette er et resultat av lava som har rent over et vått område. Vannet under lavaen blir oppvarmet. Dette fører til supervarm dampdannelse som tilslutt eksploderer og presser lavaen opp og utover i en kjegleform som danner de små lavatoppene i terrenget. De kommer altså ikke opp fra jordas indre, derav navnet ”Rootless” uten røtter.

 

  

Stopp 4, Vi stoppet langs veien for å se nærmere på lavastrømmen fra Laki

 

Her tok vi en kort spasertur på pahoehoe lava som var dekket av mose.

  

 
Belinda sitter midt i den mosedekkede lavastrømmen fra Laki, gamleveien i bakgrunnen.

   

 

Stopp 5, Lunsjstopp ved Hofleifshøvdi

 

 


Det var litt kaldt. ”Pysene” satt i bussen.

   


Haflidi, Gudrun og Yuval har akkurat ryddet opp etter at vi har fått smaksprøver av Islands spesielle type yoghurt, skyr. Den smakte nydelig (Foto: Vigdis)

  


Utsikt fra Vik mot syd. (Foto: Mathilde)

 

   

Stopp 6, Myrdalssandur – Katlas vulkanske system

 

Noen begrepsforklaringer:

1) Jøkullaup: En type vulkanutbrudd er spesiell for Island, utbrudd under isbreer. Det begynner med at vulkanen smelter et hull i isbreen og danner en innsjø. Når disse innsjøene tilslutt plutselig bryter gjennom, flommer enorme mengder vann på kort tid nedover fra isbreen. Det er dette som kalles ”Jøkullaup” Vannet fører med seg store isklumper fra breen og strømmer utover elvesletter som dekkes med flomavsetninger.

 
2) Sandur: Breelveslette dannet etter jøkullaup.

 
3) Tephralag: Dette er navn på avsetninger av aske etter vulkanutbrudd. Askelagene er utmerkede geologiske tidsmarkører fordi de har stor utbredelse og foregår over kort tid. De kan derfor brukes til å korrelere avsetninger i forskjellige land og kontinenter

dvs. sammenligne dannelsestidspunkt.

 


I den sydlige delen av Myrdalsjøkulen, en isbre helt sør på Island, ligger Katla, en av landets mest aktive og ødeleggende vulkaner. Tunge askeavsetninger og jøkullaup i forbindelse med utbruddene er hovedårsakene til de store ødeleggelsene.

Jøkullaupene fra Katla blir kalt ”Kötluhlaup. Men Katla har ikke drept noen.

Fra 1580 har vi skrevne kilder fra alle Katla sine 7 utbrudd. De har kommet regelmessig 2 ganger pr. århundre. Fra før den tid viser tephrakronologiske studier at det har vært 3 store utbrudd: ca. år 1000, i 1357 og i 1490. Totalt har Katla hatt 20 utbrudd fra år 900 – 2000.

Jøkullaupene etter utbruddene var ofte voldsomme, de kunne være større enn vannføringen i Amasonas, men de varte vanligvis bare mindre enn 1 dag.

Det siste utbruddet i 1918 dannet et delta som gikk 3 km ut i sjøen. Dette deltaet ble gradvis erodert vestover og avsatt som strand utenfor Vik som ligger ved foten av Reynesfjell. Sandsletten utenfor Vik er pga. denne erosjonen fra 1918 og fram til i dag utvidet med 200 m. Vi stoppet på denne stranden utenfor Vik, ved Halsanes hellir.

  


Utsikt fra stranden mot Islands sydligste punkt.

   


Grotte på stranden ved Halsanes hellir. Putelava øverst og søylebasalt underst.

 

  


Belinda midt i søylebasalten.

 

  

Stopp 7, Solheimasandur

 

Solheimasandur er sanduren til breelven Jokulsa som også blir kalt den stinkende elven pga. svovellukten som kommer fra undersiden av breen Solheimajøkull.

Solheimajøkull er en brearm av Myrdalsjøkull, Islands 4. største platåis, 685 kubikkilometer. Isen er svart av askelag. Store blokker på Solheimasanduren vitner om store jøkullaup av vulkansk opprinnelse. 

Vi gikk her opp mot en topp med fantastisk utsikt over både brearmen og Solheimasanduren.

 

     


Utsikt fra toppen. Vi ser her sanduren, breelven og deler av brearmen (Foto: Mathilde)

 

    

Stopp 8, Skógar – Skógarfoss

 

Neste stopp var på den populære turistplassen Skógar som ligger ved the Southern Ring Road.  Hovedattraksjonen er den spektakulære 60 m høye fossen Skógafoss.  Tror mange av oss følte oss som unger igjen, der vi gikk mot fossen og kjente vanndråpene drive mot oss. 

   


Skogarfoss.   (Foto: Wenche)

                

Stopp 9, Hverargerdi

   


Et ellevilt besøk på Plantasjen der man kunne få alt fra planter til islandske klær og andre spesialiteter.

  


Vi takker her Gudrun for to fantastiske og lærerike dager.

 

   
Vi avsluttet dagen på restauranten Lækjarbrekka i Reykjavik med nydelig mat og drikke. Skål!

 

 

Tilbake