NSF/Bergen - Foredragskvelder 2000

10.02
Endring i overlevelse hos kyr i middelalderen

Cand. scient. Stein Atle Lie, stipendiat, Seksjon for medisinsk statistikk, UiB
Kyr var i middelalderen et viktig husdyr som også fungerte som betalingsmiddel. I Magnus Lagabøters landslov av 1274 står det blant annet at hvis en mann hadde fått løfte om en ku som betaling for gjeld, skulle kuen "ikke være ældre end 8 vintre og ikke yngre end 2den kalv". Kuen skulle altså ha kalvet minst to ganger, et bevis på at den var frisk og reproduktiv, og den skulle kunne tjene den nye eier en tid. Hvor lang tid sies det ingenting om. Disse utsagn tyder på at dyrene ble holdt i live noe lenger i middelalderen enn i vår tid. Overlevelse (og endring i overlevelse) til kyr kan derfor til en viss grad gjenspeile kunnskapsnivå og helse for befolkningen i middelalderen. De fleste knokler (bein) har løse leddflater (epifyser) som fester seg når knokkelen er ferdig utviklet. Når dette skjer varierer fra ledd til ledd. Andelen faste epifyser vil derfor gjenspeile hvor stor andel av dyrene som ble eldre enn tidspunktet for festing av den spesifikke epifysen. Eksempelvis har vi i materialet 136 distale deler av humerus (overarms albue) fra tiden 1025-1150 i Oslo. Av disse 136 har 87 faste epifyser, mens resten mangler epifyse. Det vil si at 87/136 eller 64% av de som er representert med distal del av humerus har oppnådd å bli ca 20 måneder eller mer. I et utgravet materiale fra Oslo og Trondheim på tilsammen ca. 10000 knokler har vi i en enkel modell beregnet overlevelse og forskjeller i overlevelse mellom fire ulike perioder fra år 1000-1600. Vi har også beregnet tetthet samt noen enkle beskrivende mål (gjennomsnitt, median, modal) for levetiden.

18.05
Uførhet og forsikring

Cand. scient. Terje Schaathun, aktuar, Vital forsikring
Hvordan er vi dekket mot de økonomiske konsekvenser av uførhet gjennom Folketrygden og ordninger i arbeidslivet ? Hvordan kan vi forbedre dekningen ved hjelp private forsikringsordninger ? Foredraget vil behandle stokastiske modeller for ulike forsikringer for uførhet, og vise hvordan disse kan brukes til å bestemme tariffer og reserveavsetninger. Noen viktige begreper i den forbindelse er seleksjon, antiseleksjon og tidsforsinkelse.

26.10
Ytelse av EDB-system i EDB4Tel

Cand. scient. Anne-Berit Salen, sjefsingeniør i EDB4TEL, Telenor

EDB4Tel er eit børsnotert selskap i EDB Business Partner as der Telenor eig over 50 % av selskapet. EDB4Tel samler gjevnleg svarstidsstatistikk av online kunde-applikasjonar. Det blir utført ende-til-ende-målinger hos klient for å følge opp at svartider oppfyller avtalte serviceavtaler. Svarstidsmålinger og analyser viser kvar eventuelle flaskehalsar finns. Dette kan vere hos klient, i ulike nett, i applikasjonen, i databasesøk, mot grensesnittsystem osv. Svarstidsbudsjett blir satt opp for kvar tida blir brukt. Tiltak som fører til ytelseforbedringar blir og gevinstberekna i kroner. Slike målinger blir brukt både til volumtesting før nye leveransar går i produksjon og til oppfølging av applikasjonar som allereie er i drift.

18.01.01
Hofteprotese på begge sider. To hofter eller en pasient?

Cand. scient. Stein Atle Lie, stipendiat, Seksjon for medisinsk statistikk, UiB
Nasjonalt register for leddproteser* inneholder per i dag rundt 90.000 proteseoperasjoner. Av disse er det litt over 70.000 hofteproteser ("Hofteregisteret"), satt inn fra 1987 og fram til i dag. I analyser av varighet for ulike protesetyper benyttes vanligvis standard metoder for overlevelsesdata (Kaplan-Meier og Cox). Ved disse metodene tar man ikke hensyn til at cirka 20 % av pasientene har hofteprotese på begge sider. I dette foredraget ser vi derfor på noen alternative metoder for håndtering av bivariate overlevelsesdata (justert Kaplan-Meier, marginal Cox, Cox med Gamma frailty, og en parametrisk Weibull modell med Gamma frailty) og diskuterer om det har betydning å behandle varighet av to hofteproteser fra samme pasient som to uavhengige observasjoner. *en leddprotese er et mekanisk ledd som implanteres i kroppen og erstatter det opprinnelige biologiske leddet.
Tilbake til NSF/Bergen's hjemmeside