Studieplan

Innledning og bakgrunn

Studietilbudet er utviklet som et etter- og videreutdanningstilbud for tillitsvalgte, ansatte og ledere i arbeidslivet. Studietilbudet skal gi grunnleggende kompetanse innenfor det statsvitenskapelige studium av (politiske) organisasjoner og organisering, men skal også være en møteplass mellom arbeidslivet og universitetet. Studentene sine erfaringer fra eget arbeid i organisasjon og virksomhet blir kombinert med allmenn og teoretisk videreføring på sentrale problemområder.

Målsetning og innhold:

Studiet skal gi oversikt over grunnleggende begrep og ulike teoretiske retninger i studiet av organisasjoner. Hensikten er å vise hvordan organisasjonsteori kan være et redskap i analyser av hvordan organisasjoner, institusjoner og institusjonelle rammer etableres og utformes, vedlikeholdes, og endres. Studiet skal styrke studentenes evne til å forholde seg kritisk til ulike teoretiske perspektiver, samt fremme selvstendig tenkning og kreativitet i behandlingen av konkrete organisasjonsproblemer.

Studiet gir en oversikt over moderne og postmoderne perspektiver på organisasjoner, med fokus på institusjonelle teorier. Cases og eksempelmateriale hentes fra ulike samfunnsfelt og arbeidslivsområder. Studiet er organisert i tre tema:

1. Organisasjonsteori: perspektiver, begreper, og prosesser
2. Endring i moderne organisasjoner: kilder, prosesser og betingelser
3. Læring - reaksjon eller aksjon: perspektiver, kompetanseutvikling og kollektiv handling

Det første er en grunnleggende introduksjon til studiet av organisasjoner og organisering. I tillegg skal studiet formidle mer inngående kjennskap til forskning innen noen utvalgte sentrale hovedtemaer i organisasjonsteori med særlig vekt på institusjonsanalyse, organisatoriske endringsprosesser og læring.

Tema 1: Organisasjonsteori: perspektiver, begreper, og prosesser

Introduksjon til studiet av organisasjoner, med presentasjon av ”klassiske” ideer om organisering og en oversikt over ulike analysemodeller. Sentrale problemstillinger og temaer i studiet av organisasjoner med vekt på kultur, samfunn og offentlig sektor som kontekst for teori, organisasjonsformer og handling.

Tema 2: Endring i moderne organisasjoner: kilder, prosesser og betingelser

Studiet skal blant annet belyse trender i organisasjonstenkning ved tusenårsskiftet og hvordan disse har nedfelt seg i ulike organisasjonsformer og måter å organisere på, både i offentlig og privat sektor. Det vil særlig legges vekt på hvordan de ideer og oppskrifter som kan ligge til grunn for endringer reiser inn i organisasjoner, og hvordan organisasjonene håndterer og bruker ideene.

Tema 3. Læring - reaksjon eller aksjon: perspektiver, kompetanseutvikling og kollektiv handling       

I direkte sammenheng med tema 2 om endring vil studiet også fokusere på hvilken rolle læring spiller i organisasjoners endringsprosesser. Vi vil se på hvilke perspektiver som kan benyttes for å forstå læring som kollektivt fenomen, og særlig å vektlegge om læring er en respons på organisasjonseksterne forhold, eller om læring er en organisasjonsinitiert prosess. Vi vil se nærmere på grunnleggende vilkår for læring, læringsprosessers kjennetegn og mulige utfall.

Utvikling av enkeltstudenten

De samarbeidende partene bak dette studiet ser det som viktig at studenten både får ta del i et etablert kunnskapsfelt ved Universitetet i Bergen, samt utvikler evner av mer generell karakter og dermed bidrar til økt lærelyst. Mer konkret er våre mål at studenten

• Skal utvikle faglig kunnskap om emnet det gis et tilbud innenfor
• Skal lære å lære, dvs. å utvikle gode grep for effektiv læring
• Skal oppleve at studiet bidrar til selvstendighet og evne til samarbeid
• Skal øke sin evne til å sortere og vurdere informasjon og kunnskap på en kritisk måte slik at lysten til videre læring stimuleres

Interesseskapende samarbeid

Det er en viktig målsetting at UiB gir tiltaket en form som stimulerer til videre studier og som har bred appell til ulike grupper i arbeids- og samfunnsliv. Det skal være interessant for en sammensatt student- og målgruppe.

Studentene skal særlig bidra med problemstillinger og erfaringer fra sin daglige arbeidspraksis og virkelighet. UiB bidrar med forskningsbasert undervisning som blant annet vil belyse ulike teorier, modeller og analytiske redskaper for å forstå og forklare ulike typer av problemstillinger.

Omfang – 15 poengs studietilbud

Målsettingen er å utvikle et 15 poengs permanent og dynamisk undervisningstilbud, som bidrar til å øke kunnskapen om organisasjoner, organisering, endring og læring. Særlig med offentlig sektor, oppskrifter på endring og forvaltningspolitikk som viktig kontekst. 

Målgruppe

Studiet er primært rettet mot tillitsvalgte i offentlig sektor spesielt, og ansatte og ledere i arbeidslivet generelt. Tilbudet er kommet i stand gjennom et samarbeid mellom LO Stat og Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hensikten med dette samarbeidet er at LO Stat skal kunne trekke veksler på universitetets faglige miljøer når det gjelder utvikling av kompetanse på universitetsnivå rettet mot de behov tillitsvalgte spesielt og ansatte generelt har på dette området. Til gjengjeld får universitetet innsikt og kjennskap til de utfordringer disse gruppene (og organisasjonene) står overfor i en krevende og omstillingsorientert virkelighet. Slikt bytte av innsikt, kunnskap og erfaring vil kunne bidra til nyttig utvikling for begge parter.

Forkunnskaper

Studiet legges til rette for lærende med og uten generell studiekompetanse. Det vil si at også studenter uten videregående skole eller tilsvarende kan søke om opptak.

Studentene tas opp på grunnlag av forkunnskaper og erfaring fra arbeidslivet som anses som nødvendige/relevante for å nyttiggjøre seg studietilbudet, Det innvilges begrenset studierett. Dette innebærer at retten til å studere ved universitetet er knyttet opp mot dette studietilbudet.

Organisering og undervisning

Læringsformer

Studietilbudet baseres på tre sentrale læringsformer: samlinger, IKT-støttet læring og selvstudium.

Generelt

Gruppe- og studentaktivitet vs forelesninger

Graden av studentstyring tiltar utover i programmet. Første samling vil minne en god del om den tradisjonelle studieformen, med forelesningen som utgangspunkt. Etter hvert vil forelesningene bli mer dialogorientert, og diskusjonen av de teoretiske bidragene bli styrt av de problemstillinger studentene tar opp.

Studentens forberedelser og deltagelse.

Det forventes at studenten har gjort seg kjent med pensum relevant for samlingene. Til 2. og 3. samling forventes det at studenten har arbeidet aktivt med stoffet og tatt del i studentdrevne aktiviteter (kollokvier/IKT-støttet læring). Det vises også til den gjensidige forpliktende aktivitetsplanen.

Samlinger

Studiet har tre samlinger i løpet av semesteret. Samlingene består av tre hovedaktiviteter:

-         forelesninger

-         plenums- og gruppedialog

-         caseaktiviteter

Forelesningene er bygd opp som dialogundervisning ved at studentene får muligheten til å kommentere og kritisere det framlagte stoffet. Dermed blir erfaringene til studentene brukt som en ressurs i undervisningen, samtidig som foreleseren får anledning til å diskutere egne forskningsresultat og hypoteser med en særlig kompetent forsamling. Om læringsprosessen skal bli vellykket, må likevel studentene sin deltakelse i undervisning knyttes til en opplæring i analytisk og kritisk tenkning. Begreper og teorier fra pensum må brukes på studiets sentrale problemområder i tillegg til at dette setter egne erfaringer og arbeidsoppgaver i perspektiv. Ved eksamen vil evne til selvrefleksjon premieres. Resultatene som studentene produserer i samlingene vil kunne deles av deltagerne via det felles nettstedet som utvikles dynamisk gjennom studiet.

Mellom samlinger

Aktivitetene mellom samlingene er frivillige, men det forventes at studenten gjennomfører selvstudium, og tar del i felles aktiviteter, enten som fysiske møter eller ved bruk av IKT.

Selvstudium

Det stilles store krav til studentene om aktiv medvirkning i undervisningen, men også disiplinert selvstudium. Det forutsettes at deltakerne følger studieprogresjonen gjennom oppmøte til undervisning, gruppearbeid og veiledning. Studentene utvikler i samlingene ulike dokumenter og andre resultater som vil være til støtte i periodene mellom samlingene. På grunn av den utstrakte bruken av IKT vil studentene ha tilgang til eget materiale fra samlingene når han gjennomfører aktiviteter mellom samlingene.

IKT-støttede læringsdialoger.

Samlingene representerer de fysiske arenaene, og i tillegg baserer studiet seg på at studenter og faglærere benytter seg av en nettarena. Denne arenaen vil blant annet romme studentenes produksjon og publisering av tekster, faglæreres veiledning av studenttekster, studentenes diskusjon av hverandres tekster, fagdebatt i debattforum, meldingssystem og ulike former for ressurser. 

Nettarenaen er tatt i bruk fordi et IKT-støttet opplegg for oppgaveskriving og ulike læringsdialoger gir gode betingelser for læring, og skaper gode kontakter mellom studenter og lærere. Studentene skal uavhengig av tid kunne velge å gå inn på nettarenaen og lete frem oppgaver, kommentarer, diskusjoner og andre ressurser. Et annet viktig prinsipp er at den enkelte student gjennom dette skal få stor individuell frihet og styring av sine studier. En viktig forutsetning for studiet er imidlertid at de fysiske møtene er en nødvendig betingelse for at nettarenaen skal fungere. Studiet kan derfor ikke oppfattes som, eller gjennomføres som et rent nettbasert studie. På sin side skal nettarenaen bidra til å legge til rette for at studentenes samhandling på nett skal virke stimulerende for deres samhandling på de fysiske arenaene. Ved å benytte IKT-støttet læring kan altså noen av ulempene med lange fysiske avstander kompenseres for.

Tilretteleggingen av dette studiet tar også utgangspunkt i et læringssyn som vektlegger nærhet til arbeidsplassen og effekten av å dele kunnskap for å utvikle ny kunnskap. Med nærhet til arbeidsplassen menes muligheter til å bringe inn problemstillinger, spørsmål og svar hentet fra egen eller andres hverdag til beste for læringsmålet. Å dele kunnskap – og dermed å utvikle kunnskap i fellesskap – vurderer vi som mer effektivt enn bare et selvstudium. Også av den grunn vi vil samle studenter i egnede samlinger, samt gi anledning til å kunne utnytte IKT til dialog mellom samlinger. Studentene vil gis anledning til å ta vare på resultater i digital form under studiet, slik at de kan brukes og utvikles gjennom hele studiet.

Forutsetninger for nettbasert informasjonstilgang og dialog

I forbindelse med samlinger vil studentene få tilgang til IKT. Bruken av og resultatene fra disse vil studenten kunne ha nytte av også mellom samlingene.

Det er etablert en egen hjemmeside for tiltaket. På denne siden vil studenten finne slik informasjon:

• Bakgrunn og målsetting
• Studieplan
• Pensum
• Om samlinger og mellomperioder
• Studieadministrative opplysninger
• Kontaktpersoner

Gjennom å bruke tilgangen til faglige aktiviteter på internett vil studenten finne både opplysninger og dialogmuligheter innen studentgruppen, mellom student og veileder, og ”vindu mot verden” via internett.  Den interaktive delen mellom faglige ansvarlige og studentene går først og fremst på veiledning og spørsmål/dialog.

Studietilbudet er basert på at studentene har tilgang på PC med internettilkobling. Studentene bør velge enklest mulige teknologi – som er tilstrekkelig for det målet man har med dialogen. Det kreves standard PC med skriver, minimum Windows-95, Word-97 samt tilgang til internett og e-post. Elementær kjennskap til bruk av pc forutsettes.

Obligatoriske aktiviteter: caseoppgave og debattinnlegg

For å kunne avlegge eksamen må studenten ha levert inn en casebesvarelse og deltatt med to debattinnlegg vurdert til godkjent. Caseoppgaven skal løses individuelt eller i grupper. Gruppens sammensetning avtales med faglærer.

Ulike case vil formidles og være en viktig del av undervisningen. Disse danner utgangspunktet for besvarelsen. Caseoppgaven bør ha et omfang på ca. 5-7 sider (gruppe ca. 10-12).

Evaluering, veiledning og studiekrav

Studietilbudet evalueres skriftlig etter gjennomført eksamen. Resultatet av evalueringen legges fram for instituttstyret.

Veiledning

Veiledning er knyttet til løsning av caseoppgaven. Veiledningen vil foregå på to måter: Hovedveiledningen gis individuelt eller i grupper under samlingene. Utenom samlinger vil videre oppfølging av caseoppgaver skje kollektivt på nettet, samt at gruppevis eller individuell veiledning kan gis på bakgrunn av avtalte henvendelser.

 Studiekrav

Innlevering av caseoppgave og publisering av to debattinnlegg på nett. Caseoppgaven kan innleveres individuelt eller i gruppe. Aktivitetene er obligatoriske og skal være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen i studieemnet.

Eksamen

Hjemmeeksamen over 15 sider i en periode på ca. 4 uker (utleveres siste dag siste samling).

Pensum

De faglige ansvarlige for tilbudet delegeres myndighet til å godkjenne pensumlitteratur. Pensum vil finnes både som særtrykk i et kompendium, bøker, artikler i ulike tidsskrift, og offentlige dokumenter. Enkelte publikasjoner vil gjøres tilgjengelig i fulltekst over Internett.