Hjem

Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap

Nyhet

Euforisk over tverrfaglighet

Et nytt Forskningsråd-støttet prosjekt om klimakrisen er i gang ved UiB.

dsc_0942.jpg

Samlet
Deltakerne på det nye klimaforskningsprosjektet var samlet til oppstartsmøte ved UiB i september.

Prosjektet, The Future is Now, fikk tilslag på millionstøtte på Forskningsrådets KLIMAFORSK-program tilbake i desember i fjor. Den offisielle startdatoen var 1. april i år.

– Først og fremst for å komme i gang før den nye PhD-stipendiaten og postdoc'en var på plass, forteller prosjektleder Kyrre Kverndokk, som er professor i kulturvitenskap ved Universitet i Bergen (UiB).

De nye stillingene er nå besatt, og i begynnelsen av september møttes alle involverte til oppstartsmøte ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR) ved UiB.

– Dette prosjektet har en samlende ramme om tidsforståelser og eksempelbruk, og innenfor denne rammen er det åtte delprosjekter. Som prosjektleder er jeg imidlertid opptatt av at vi samarbeider som et helhetlig prosjekt. Derfor er det viktig å møtes, sier Kverndokk.

– Hvor mye samarbeid vil det bli mellom prosjektene?

– Det vil variere. Vi skal alle skrive noe hver for oss, men vi tar også sikte på å skrive en del sammen, noe som ikke er veldig vanlig i humanistisk forskning. Så det blir veldig spennende å se om vi klarer å skrive på tvers av delprosjektene. Jeg tror det kan bli bedre tekster av det. Ikke at vi skriver en monografi med åtte forfattere, det er litt hasardiøst, men at vi produserer enkeltartikler på tvers av to eller flere delprosjekter, sier prosjektlederen.

Marit Ruge Bjærke, som er den nytilsatte postdoc'en på prosjektet, skyter inn:

– Så skal vi også ha felles workshoper og lesegruppe underveis, vi vil hele tiden holde på med aktiviteter som inkluderer alle.

Viktig kompetanse 

Bjærkes delprosjekt, titulert «Bedre med én fugl i hånden? Tid og eksemplaritet i mediefremstillinger av biodiversitet», handler om å undersøke hvordan tid og eksempler brukes i debatter om biologisk mangfold.

– Ikke minst om hvordan tanker om klimaendringer kommer inn i mediedebatter om biologisk mangfold, sier Bjærke, som opprinnelig er biolog, og har jobbet i Miljødirektoratet i mange år. Hun har også bakgrunn fra idehistorie.

– Jeg fikk permisjon fra Miljødirektoratet for å ta en master i idéhistorie om verdigrunnlaget for miljøpolitikken fra 1970-tallet og fremover. Det gjorde jeg med utgangspunkt i en tekstundersøkelse av den offentlige utredningen som lå til grunn for naturmangfoldloven. Naturmangfoldloven er Norges viktigste verktøy for å ta vare på biologisk mangfold.

Denne erfaringen gjorde henne interessert i å fortsette å se på disse spørsmålene i en humanistisk kontekst.

– Så da muligheten til å forske på dette i et tverrfaglig prosjekt bød seg, var det midt i blinken. For meg er det kjempeviktig å se på disse spørsmålene fra forskjellige perspektiver, insisterer Bjærke. 

Prosjektleder Kverndokk er meget glad for å ha fått med hennes kompetanse i prosjektet.

– For prosjektet som helhet, er det utrolig viktig at det er tverrfaglig, og at Bjærke har kommet inn både som biolog og idehistoriker er fantastisk. Det styrker tverrfagligheten på tvers av humaniora og naturvitenskapen som jeg tror er veldig viktig for denne typen forskning, sier han.

Men er det alltid like enkelt å forstå hverandre på tvers av fagene?

– Alle fagområder er jo forskjellige. Når jeg hører de andre snakke om disse narrativene og lignende, så må jeg tenke meg litt om av og til. Man snakker jo ikke alltid helt det samme språket, humrer den nyansatte postdocen.

Forsker på grasrotbevegelse

En annen som ikke helt snakker det samme språket, men nok forstår det meste likevel, er den nye PhD-stipendiaten på prosjektet, Lone Ree Milkær, som er født og oppvokst i HC Andersens fødeby, Odense.

– Det er kanskje derfor jeg alltid har vært fascinert av eventyr og historier og hva de kan fortelle oss om sosiale relasjoner og verdensbilder, sier hun.

Milkærs bakgrunn er fra folkloristikken fra Københavns universitet. 

– Siden har jeg arbeidet blant annet med kvalitativ evaluering og analyse i mange forskjellige sammenhenger, både som vitenskapelig ansatt og som selvstendig akademisk konsulent.

Nå skal hun skrive en avhandling som skal utgjøre et av de åtte delprosjektene i The Future is Now.

– Min avhandling handler om hverdagsforståelser av klimaendringer. Om hvordan vi som vanlige mennesker forholder oss til klimaendringenes realitet. 

Helt konkret skal Milkær studere bevegelsen 'Transition Town', som er en global grasrotbevegelse, grunnlagt i Totnes i det sørlige England omkring år 2000.

– Det et nettverk av forskjellige transition-initiativer, som deler kunnskap og erfaringer med hverandre. Initiativene er alle basert på en forståelse av at vi er nødt til å forandre eller omstille måten vi bruker ressurser på, fordi det om 30-40 år ikke vil være mer olje igjen, og fordi vi må snu den negative klimautviklingen. 

Samtidig er 'Transition Town' basert på 'bærekraft' som et vidt begrep, som også inneholder utviklingen av lokal økonomi.

– Der finnes flere 'Transition Town'-initiativer i Bergen, som jeg bruker som kildemateriale i min avhandling. Jeg er interessert i koblingen mellom den globale tusenårige utviklingen og den lokalt forankrede, konkrete personlige forståelsen av denne, sier stipendiaten.

En som er svært glad for både Milkærs innfallsvinkel, og hennes nye prosjektkollega Bjærkes kompetanse, er Kyrre Kverndokk. 

– Jeg er euforisk over hvor godt vi har lykkes med tverrfagligheten i denne prosjektsammensetningen. Jeg synes vi har et utrolig godt utgangspunkt for arbeidet som ligger foran oss, avslutter prosjektlederen.