Hjem

Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap

Nyhet

10 år med AHKR

Hvordan har det fungert å samle fire fag under ett tak?

dsc_0326.jpg

AHKR
AHKR-bygningen i Øysteinsgate 1 og 3.
Foto:
Joakim Dahl Haaland

Det var i august 2007 at de fire fagene arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap for første gang skulle begynne å operere under samme tak, samlet som ett institutt: AHKR. Nå, allerede godt inne i instituttets ellevte år, er det på tide å reflektere over hvordan det hele har gått. Hvordan er det egentlig å jobbe ved instituttet, og har samlingen av fire ulike fag fungert som ønsket?

På instituttets årlige julemiddag holdt Christhard Hoffmann, professor i historie, tale til 10-åringen. Hoffmann var AHKRs første instituttleder, og en av bare to som til dags dato har hatt denne stillingen. I sin tale trakk historieprofessoren frem viktigheten av de felles tradisjonene man har klart å skape, på tvers av fagene, som årlige sommer- og julefester, torsdags- og markeringslunsjer, samt felles deltakelse som institutt i arrangementer som Bergen City Marathon. Hoffmann utdyper:

– Det har fungert veldig bra på det sosiale plan, mener jeg, det vil si at alle føler seg som AHKR-ansatte og har kontakt på tvers av faggrenser. Jeg opplever arbeidssituasjonen min ved instituttet i det store og hele som veldig positiv. Instituttet er veldrevet, det finnes ingen grunnleggende konflikter, men veldig kompetente og hyggelige kollegaer. Det betyr at hele arbeidsenergien kan gå på primærvirksomheten, undervisning og forskning, og det finnes en egen dynamikk til å fornye og videreutvikle det faglige tilbud, sier han og legger til:

– Jeg mener at i dette ligger en av hovedgrunnene til hvorfor AHKR klarer seg relativt bra og tiltrekker seg mange studenter.

Utfordringer

Den tidligere instituttlederen er dog ikke redd for også å nevne utfordringene som fremdeles eksisterer for et såpass stort institutt.

– Det har kanskje i mindre grad fungert på det faglige plan, om målet var økt flerfaglig samarbeid for alle. Det finnes nok enkelte forskergrupper, som for eksempel den jeg er med for transnasjonal historie og kulturmøter, der flere fag er representert og samarbeider godt, men generelt sett har fagene beholdt sin sterke stilling.

– Jeg mener også dette er bra, det trengs begge deler, det faglige og det flerfaglige. AHKR åpner for slike muligheter, som de gamle ettfagsinstituttene ikke kunne skape, konkluderer Hoffmann.

En annen som også har vært med fra starten av er professor Ingvild Gilhus. Religionsviteren, som kunne feire 50-årsjubileum for sitt eget fag tidligere i høst, mener at samlingen som AHKR har fungert fordi man har mye til felles.

– Instituttet er forbilledlig velstrukturert og ryddig drevet og har vært det hele tiden. Det betyr mye. Tonen er veldig god, og det er også svært viktig. Sammenstillingen av arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap er fin. Fagene har til felles at de er historiske fag og kulturfag, og de går dermed godt sammen. Foredragene på faglunsjene viser at mye av det de forskjellige fagene driver med er interessant for alle, sier Gilhus.

Også hun mener likevel at man har en vei å gå for å oppnå den store tverrfaglige gevinsten. 

– Vi har i mindre grad fått til synergieffekter i forskning og undervisning enn man kunne forventet. Det tror jeg delvis skyldes at selv om fagene er nært beslektet, er temaer, innfallsvinkler og, ikke minst interesser mer forskjellige enn man trodde, utdyper religionsviteren. 

Fornuftig sammensetning

Professor Kyrre Kverndokk har aldri kjent noen annen virkelighet for faget sitt kulturvitenskap enn som en del av AHKR. Han kom til Universitetet i Bergen for to og et halvt år siden, og forteller at han trives på instituttet.

– Folk er hyggelige, lite jålete og veldig dyktige. Jeg tenker ofte på hvor privilegert jeg er som har fått jobb her, sier kulturviteren, som mener sammenstillingen av fagene fungerer bra:

– Det er jo ganske vanlig med storinstitutter. Slik har der også vært andre steder jeg har jobbet. Jeg syns AHKR har en fornuftig faglig sammensetning, som har lagt til rette for fruktbart samarbeid på tvers av disiplingrensene.

Det sier hans kulturviterkollega Tove Ingebjørg Fjell seg enig i. Fjell, som i tillegg til sitt virke som professor også er undervisningskoordinator, har vært med på hele den ti år lange reisen for instituttet.

– Noen av de mindre fagmiljøene var kanskje engstelige for å bli spist opp av det ene store fagmiljøet. Men det har de siste ti årene vært plass til alle, samtidig som det har vært gjort et stykke arbeid med å få alle til å orientere seg over faggrensene, sier professoren i kulturvitenskap.

Som Hoffmann også nevnte i sin julebordstale, mener Fjell at de felles tradisjonene man har klart å skape har vært viktige for å gjøre sammenstillingen til en suksess.

– I noe så enkelt som torsdagslunsjer og jule- eller sommerfester, eller i årlige undervisningsfora og instituttseminarer får vi et innblikk i de andre fagmiljøenes hverdag. Dette kan være noe av grunnen til at vi har en god og konstruktiv tone oss mellom, sier hun.

Fremtidshåp

Den gode tonen kjenner også arkeolog Simon Malmberg igjen. Den svenske professoren, som kom til etter at AHKR var et etablert faktum, har fått mye faglig utbytte av å samarbeide med kollegaer fra andre fag, forteller han.

– Det har gitt meg mye å samarbeide på tvers av faggrensene, ikke minst med kollegaer i forskergruppen for den antikke verden, i tverrfaglige masterseminar og prosjekter.

Malmberg håper tverrfagligheten kan bære frukter for hans felt også i fremtiden.

– Et høydepunkt har vært studentekskursjoner sammen med historie og religionsvitenskap til Roma, noe som jeg håper kan lede til et nytt AHKR-emne i Roma fra 2019, avslutter arkeologen.