Hjem

Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap

Semesterstart

Massiv interesse for historiefaget

Ledelsen ved AHKR gleder seg over tilstrømningen til fagene ved instituttet, men særlig på historiefaget frykter man nå at kapasiteten kan bli sprengt.

Orienteringsmøtet for historie lavere grad våren 2018

Bilde av fylt auditorium på orienteringsmøtet for historie lavare grad 10. januar 2018
På orienteringsmøtet for historiefaget våren 2018 i Egget var oppmøtet overveldende.
Foto:
Magnus Halsnes

Orienteringsmøtet for historie som ble holdt onsdag 10. januar gir et godt bilde på situasjonen for historiefaget; Egget i studentsenteret var fylt til randen (se bilde). Auditoriet, som i utgangspunktet rommer 270 personer, var stappfullt av studenter. 

Det gode oppmøtet vitner om at trenden fra de foregående årene vedvarer. Høsten 2017 var oppmeldingstallene rekordhøye, og allerede ved semesterstart våren 2018 er oppmeldingstallene på historie i ferd med å overstige tilsvarende tall fra både 2016 og 2017.

Stappfullt

Det spesielle våren 2018 er dessuten at det er svært mange som har meldt seg opp til emner med mye veiledning og oppgaveskriving. Det er for eksempel 104 studenter som har meldt seg til å skrive veiledet bacheloroppgave. Det er også svært stor interesse for emnet HIS115 Det flerkulturelle Europa, der studentene skal få tilbakemelding på flere oppgaver i løpet av semesteret. 

– Det er positivt å se at studentene velger emner med høye krav til aktivitet gjennom semesteret, sier studieleder Julie Alver Tønsaker Watkins.

– Det betyr at vi har å gjøre med en studentgruppe som ønsker å gjøre en innsats for å lykkes med studiene, og det sikrer høy kvalitet og god gjennomstrømning.

Instituttleder Jan Heiret gleder seg også over at så mange ønsker å studere historie ved UiB. Han tror noe av forklaringen kan være variasjonen og aktualiteten i emnene som tilbys, og den gode oppfølgingen studentene får.

Ressurskrevende

Men tendensen har en bakside:

– Det er ressurskrevende å drive veiledning og oppgaveretting for så mange studenter, forklarer Watkins. Og i dag har vi ikke bemanning til en veiledningsvirksomhet av dette omfanget på bachelornivå. Historikerne ved instituttet skal også veilede en stor gruppe masterstudenter.

I 2017 tok historie opp 40 nye masterstudenter. Med det nye lektorprogrammet vil antallet masterstudenter øke kraftig.

– At vi nå kan tilby et lektorprogram med master i historie er svært gledelig og noe vi har ønsket lenge, sier instituttleder Heiret.

– Men det innebærer en betydelig veiledningsinnsats på master. 

Tiltak

Den umiddelbare konsekvensen av studenttallet våren 2018 er at instituttet må avvise studenter som ønsker å skrive bacheloroppgave (HIS250), fordi man ikke har nok veilederkapasitet.

– For første gang må vi avvise HIS250-studenter. Dessuten må vi flytte 30 studenter fra HIS115 til andre emner, sier Watkins.

– Men selv om noen kanskje må omrokkere planene sitt dette semesteret, skal selvsagt alle som er tatt opp få fullføre graden sin, forsikrer hun. 

De økte studenttallene på historie kommer samtidig med en nylig vedtatt bemanningsplan, hvor historiefaget vil bli nedbemannet tre stillinger, fra 24 til 21 vitenskapelige ansatte. Det ble vedtatt på Fakultetsstyremøtet ved Det humanistiske fakultet 5. desember.

Med en slik reduksjon av bemanningen ser ikke instituttet hvordan man skal håndtere den økende studentmassen uten at undervisningstilbudet forringes.

– Det er mindre ressurskrevende å forelese for store grupper, la studentene lese pensum på egen hånd og gi dem en skoleeksamen i slutten av semesteret, sier Watkins.

– Men at gode studenttall skal føre til at vi må gå bort fra de gode pedagogiske oppleggene vi har utarbeidet gjennom mange år, der vi systematisk har jobbet for å oppfylle UiBs krav til studiekvalitet, og der studentene gir gode tilbakemeldinger, føles ikke riktig, sier hun.

– Det vil dessuten raskt kunne føre til at den gode rekrutteringen forsvinner.

– Da er det mer aktuelt å kutte opptakstallene, sier instituttleder Heiret. En forutsetning for å opprette lektorprogrammet var en stab på 24 historikere. Nå er forutsetningene markant endret.

Instituttet har nå tatt kontakt med Det humanistiske fakultet og bedt om hjelp til å håndtere denne krevende situasjonen.