Hjem

Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap

Hva er religionsvitenskap?

16x5jemensana2353.png

bybilete frå Sanaa, Jemen
Foto:
Dag Øistein Endsjø

Betrakter man religion utenfra, er det først og fremst det religiøse mangfold som er slående. Milliarder av mennesker definerer seg ut fra sin religiøse tilhørighet. Religion er innvevd i kunst og politikk, arbeid og krigføring, økonomi og lovgivning, etikk og underholdning. Globalisering og flerkulturelle samfunn bringer de fleste i kontakt med andre religioner enn sin egen. At religion er en viktig ingrediens i konflikter i verden i dag er tydelig.

Religionens språk er ofte et maktspråk der samfunnsorden og familieforhold, inkludert kjønn, gis en kosmisk begrunnelse. Religion tjener verdslig herskermakt, men kan også begrunne maktskifter og fordømme voldelige og undertrykkende regimer. Vår globaliserte verden skaper behov for bedre og oppdaterte kunnskaper om religion og ikke minst tenkning om hvordan politiske myndigheter og andre skal håndtere religiøst mangfold. Dette gjør religionsvitenskap til et høyaktuelt fag.

I all religionsvitenskap vil mennesket på en eller annen måte utgjøre religionens sentrum, ettersom det er den eneste måten vi kan nærme oss religion med forskningens uavhengige, analytiske blikk. Et religionsvitenskapelig perspektiv er et utsideperspektiv. Et slikt perspektiv innebærer å ta religion på alvor og undersøke religiøse fenomener og prosesser, men uten å ta stilling til om religioner er sanne. Religionsvitenskap er en vitenskap. Den er verken religiøs eller antireligiøs. Den krever en profesjonell nøytralitet, som ikke setter religiøse og ateistiske livssyn opp mot hverandre og ikke rangerer religioner.


Religionsvitenskap er et omfattende fag, emnemessig, teoretisk og metodisk. Det har en rekke underdisipliner som religionshistorie, religionsantropologi, religonssosiologi, religionspsykologi og religionsfenomenologi. Religionsvitenskap inviterer til kunnskap om og forståelse av en lang rekke kulturer og samfunn. Faget gir muligheter til nærlesing av religiøse tekster på for eksempel sanskrit eller koptisk, samtidig som det tilbyr innføringer i de nyeste teoretiske tilnærmingene til religion slik som kognisjonsforskning.


Religionsvitenskap er et historisk fag som utforsker religionenes lange linjer. De fleste religioner har seige strukturer som gjør at fortiden videreføres i nåtiden. Det gjør den historiske dimensjonen særlig viktig i faget.


Religionsvitenskap er også et sammenlignende og krysskulturelt fag. Religionsvitenskapens utgangspunkt er at vi ikke kan forstå fenomenet religion ved bare å kjenne til én religion, selv om den skulle være aldri så rik og allsidig. Også en enkelt religion forstår man på en annen måte når man sammenligner den med andre. For å kunne si noe faglig gyldig om religion, må en ha kjennskap til det religiøse mangfold i verden. Det er mulig å finne felles mønstre i religioner, mønstre som går igjen på tvers av tid og sted. Men selv om det finnes tydelige felles trekk, er religionenes verden full av variasjoner. Det kan være mange guder, få guder, én gud eller ingen gud. Guder kan være mannlige, kvinnelige eller tvekjønnet, se ut som mennesker, ha dyreskikkelse, eller overgå enhver beskrivelse. Bruken av et sammenlignende perspektiv og av universalbegreper som analyseverktøy tjener ikke minst til å påvise variasjoner og til å belyse religiøse og historiske prosesser.