Norske historiedager 2009 i Bergen

Professor Ludmilla Jordanova, Kings College, London.

Det er HIFO (Den norske historiske forening) sammen med Bergen lokallag, Universitetet i Bergen, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap og Rokkansenteret som arrangerer årets konferanse. - Vi har hatt et meget godt samarbeid, sier Dag Hundstad, arrangør og nestleder i HIFO. Og legger til at det er svært hyggelig for fagmiljøet i Bergen at Norske historiedager 2009 skal arrangeres her. Byen er spesiell, ettersom det første norske historikermøtet ble arrangert i Bergen i 1910. Møtet samlet de fremste historikerne i landet. Konferansen, slik den fremstår i dag, startet opp på 1980-tallet.

Viktig møtearena

Norske historiedager er en av de få arenaene der historikere fra hele Norge møtes. Alle de sentrale forsknings- og utdanningsinstitusjonene i landet er representert med fagpersoner. Det er stor variasjon blant deltagerne; fra middelalderhistorie til samtidshistorie og lokalhistorie til globalhistorie. - Det er viktig å synliggjøre fagets spennvidde, både innad i fagmiljøet, men også utad i samfunnet, forteller Hundstad. At historiefaget har gjennomgått en institusjonell sammenslåing, både ved det nyopprettede storinstituttet AHKR i Bergen, men også ved andre faginstitusjoner i landet, gjør at Norske historiedager er en svært verdifull møtearena.

Arrangementet er primært for faghistorikere, og selv om forskningsinstitusjonene er godt representert, er det også et mål for HIFO å få med fagpersoner fra eksempelvis skolesektoren. Historiefaget i skolen har ifølge Hundstad alltid vært viktig for HIFO, noe som bekreftes ut fra årets program, der en av sesjonene har tittelen ”Faghistorie og historiefag – ”Historiemedvit” mellom akademia og lærarprofesjon”.

God tilstrømming av bidrag

Tema for årets konferanse, er ”Historiefagets identitet”. Ifølge Hundstad er målet å dissekere fagidentiteten, undersøke hvor den står, og i hvilken grad man kommer styrket eller svekket ut. - Her vil det nok være delte meninger, sier Hundstad.  Konferansen har hele 18 parallellsesjoner. I tillegg til historiefagets identitet, vil også temaer som flyktninger, hekser, middelalderhistorie og som nevnt historiefaget i skolen bli belyst. - Det har vært god tilstrømming av bidrag, noe vi i HIFO er svært stolte av. Det store antallet parallellsesjoner er et luksusproblem, ettersom deltagerne vil måtte gå glipp av interessante diskusjoner.

Internasjonalt anerkjente forskere deltar

For første gang i konferansens historie vil hovedsesjonen foregå på engelsk, idet også internasjonale historieforskere deltar. Disse vil bidra under konferansens hovedsesjon ”The Identity of History as an Academic Discipline”. Den anerkjente forskeren Ludmilla Jordanova, fra Kings College i London er en av dem. Hun har blant annet gitt ut boken ”History and practice”, som er på historiepensum ved UiB.

Utdeling av priser

Det skal i løpet av konferansen også deles ut flere priser. Den viktigste, er HIFOs Sverre Steen-pris, som deles ut til en person som har utmerket seg for fremragende formidling av faghistorie. Fjorårets prisvinner var professor emeritus Knut Helle ved UiB. Videre skal HIFOs anmelderpris og HIFOs Fritt Ord-stipend deles ut. Det sistnevnte er et publiseringsstipend som tildeles en nyeksaminert mastergradskandidat i historie.  

Dugnadsånd, engasjement og formidlingsglede

Finansieringen av årets konferanse har vært vanskeligere enn tidligere. Tidligere støttet Norges forskningsråd arrangementet med 100 000 kr, men den støtten har i år falt bort. De viktigste støttespillerne i år har derfor vært Fritt ord og UiB. Konferansen er uansett avhengig av dugnadsarbeid, og dugnadsånden i HIFO har vært stor i forbindelse med arrangementet. - I tillegg må de totalt 90 innlederne på konferansen betale reise og opphold selv, noe som dokumenterer stort faglig engasjement og formidlingsglede, forteller Hundstad.

Grenseløs norsk historie?

Den offisielle åpningen skjer ved rektor Sigmund Grønmo på fredag i Jussbygget , der hoveddelen av konferansen foregår. Senere på kvelden er det kommunal mottakelse i Håkonshallen. På lørdag er det gallamiddag på Fløien, før konferansen avsluttes på søndag med sesjonen: "Grenseløs norsk historie". Her vil man ta opp spørsmål rundt internasjonalisering av norsk historieforskning. Temaet er blant annet et resultat av forskningsrådets evalueringsrapport fra 2008, der det ble hevdet at norsk historieforskning var preget av metodologisk nasjonalisme. Avslutningssesjonen innledes med en sniktitt på UniFoB global og Bergen museums utstilling: ”KOLONITID - Eventyr og Big Business i Afrika og Stillehavet", som er en del av prosjektet ”In the Wake of Colonialism”.

Se program.