Godt å leve i middelalderbyen Bergen?

Skjelett fra Mariakirkegården Foto: Bryggenutgraving, feltfoto

Bryggen Papers 8

Skjeletter fra utgravde middelalderkirkegårder er et spennende kildemateriale som inntil for noen få år siden har ligget nærmest urørt i museumsmagasinene siden det ble fremgravd på slutten av 1800-tallet og senere på 1960-tallet. Nå foreligger de første analysene av middelalderskjeletter fra Bergen i boken Osteoarchaeological Analyses from Medieval Bergen, redigert av professor i arkeologi ved AHKR,  Ingvild Øye.  De kan fortelle en meget interessant historie om liv og død i middelalderen – helseforhold, kroppshøyder, levealder for menn og kvinner – og indirekte om livsstil og levekår.

Boken inneholder fire bidrag. Foruten å redigere boken, har Ingvild Øye skrevet introduksjonskapitlet. Et større kapittel om skjelettmaterialet fra Mariakirkegården er skrevet av Katharina Lorvik, NIKU (Bergen). Skjelettanalysene fra Mariakirkegården var et ledd i hennes mastergrad i arkeologi i Bergen. Ett kapittel er skrevet av Stian Hamre, stipendiat ved Senter for middelalderstudier, som har foretatt preliminære analyser av det eldre materialet fra Nonneseter og ett kapittel er skrevet av arkeologen Hanne Ekstrøm, NIKU (Oslo) av det nyeste materialet fra Nonneseter.

De undersøkte skjelettene skriver seg fra to lokaliteter – utkanten av Mariakirkens kirkegård som ble fremgravd under de store Brygge-gravningene på 1960-tallet og fra Nonnester kloster, delvis utgravd så langt tilbake som i 1870- og 1890-årene, og senest i 2006 i forbindelse med prosjekteringen av Bybanen. Selv om det undersøkte materialet samlet ikke utgjør mer enn om lag 200 skjeletter, og slik sett bare representerer en meget liten del av de menneskene som levde her i middelalderen, kommer det fram mange nye opplysninger, forteller Øye.

Ikke minst skjelettene på Mariakirkegården viser en interessant og noe uvanlig demografisk sammensetning i forhold til funn fra andre byer i Norge og Skandinavia. De fleste var over 40 år da de døde. Det var også uventet mange kvinner, mer enn 60 prosent der kjønn kunne bestemmes. Antall yngre var i det hele lavere enn ellers vanlig og inneholdt ingen barnebegravelser. Mønsteret som ellers er kjent fra middelalderbyer, viser en overvekt av yngre menn, og ellers høy representasjon av yngre mennesker og dessuten tegn på høy barnedødelighet. Et annet interessant funn er at folk ser ut til å ha levd et ganske godt liv – uten samme store helseplager som påvist i andre byer. Med alderen fulgte riktignok en del helseproblemer, knyttet til slitasje og fysisk arbeid, også her. Når det gjelder kroppshøyde faller derimot middelaldens bergensere inn i et vanlig mønster for tiden. Gjennomsnittshøyden for kvinner var ca. 160 cm, med variasjon fra 152 til 175 cm, mens gjennomsnittshøyden for menn var ca. 171 cm og varierte fra 162 til 183 cm.

De eldre fremgravde materialet fra Nonneseter bød på større metodiske utfordringer som begrenser informasjonspotensialet på grunn av innsamlingsmetodene den gangen, men også det viser spennende trekk. Også her ser helseforholdene ut til å ha vært forholdsvis gode ut fra studier av tennene. Et interessant sykdomstilfelle i form av spedalskhet ble imidlertid avdekket. Heller ikke folk som ble begravd på klosteret, avviker så mye fra de som ble begravd på Mariakirkegården, verken når det gjelder kroppshøyde eller helse.

 Osteoarchaeological Analyses from Medieval Bergen inngår i bokserien Bryggen Papers. Ingvild Øye er hovedredaktør for bokserien.

Mariakirkegården i dag, sett fra Bryggens Museum Foto: Katharina Lorvik