Bachelorstudier i historie

Om å studere historie

En bachelorgrad er et treårig studium på 180 studiepoeng (3 år). Bachelorgrad med spesialisering i historie krever 90 studiepoeng historie. Du må ta de to obligatoriske oversiktsemnene (HIS101 og HIS102), to fordypningsemner på 100-nivå, ett fordypningsemne på 200-nivå og HIS250-Bacheloroppgåve i historie. Alle emner er på 15 studiepoeng.

Oversiktsemnene på 100-nivå gir en generell oversikt over norges- og verdenshistorien. Oversiktsemnene bør tas parallelt med fordypningsemner på 100-nivå. I fordypningsemnene velger studentene blant flere valgtema. Studentene får her anledning til å arbeide i dybden med relevante problemstillinger innen spesifikke perioder/temaer. Eldre historie blir tilbudt i høstsemestre og nyere historie blir tilbudt i vårsemestre. Unntaket er Midtøstenhistorie, der emner i nyere Midtøstenhistorie undervises om høsten mens eldre Midtøstenhistorie tilbys om våren.

Årsstudium i historie gir sammen med Praktisk-pedagogisk utdanning grunnlag for undervisning i skolen. Bachelorgrad i historie kvalifiserer for opptak til mastergrad i historie.

Historiefaget kan godt kombineres med de fleste fagene på Det humanistiske fakultet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Historie åpner for arbeidsmuligheter i skoleverket, forskningsinstitusjoner, kultursektoren (museum og arkiv), ulike media, i tillegg til offentlig administrasjon og internasjonalt arbeid.

Utvekslingsavtaler

Danmark
Aarhus Universitet (Erasmus - historie)
Syddansk Universitet (Erasmus - historie)

Finland
Åbo Akademi University (Erasmus - historie)
University of Jyväskyylä (Erasmus - humanistiske fag)

Frankrike
Université Charles de Gaulle - Lille III (Erasmus - historie)
Université de Caen Basse-Normandie (Erasmus - historie)
Université de Paris XII-Val de Marne (Erasmus - historie)
Université de Rouen (Erasmus - historie)
Université de Nice - Sophia Antipolis (Erasmus - humanistiske fag)

Italia
Università degli Studi di Messina (Erasmus - historie)
Università degli Studi di Genova (Erasmus - humanistiske fag)
Università degli Studi di Roma Tre (Erasmus - humanistiske fag)
Università degli studi di Trieste (Erasmus - humanistiske fag)
Università degli Studi di Urbino (Erasmus - humanistiske fag)

Nederland
Rijksuniversiteit Groningen (Erasmus - historie)

Polen
University of Gdansk (Erasmus - humanistiske fag)
Jagiellonian University in Krakow (Bilateral avtale)

Romania
West University of Timisoara (Erasmus - humanistiske fag)

Spania
Universidad de Murcia (Erasmus - historie)
Universidad de Salamanca (Erasmus - historie)
Universidad de Valladolid (Erasmus - historie)
Universitat de Barcelona (Erasmus - historie)
Universidad de la Laguna (Erasmus - humanistiske fag)

Sverige
Göteborgs universitet (Erasmus - humanistiske fag)

Storbritannia    
University of Aberdeen (Erasmus - historie)
University of Newcastle Upon Tyne (Erasmus - historie)
University of Reading (Erasmus - historie)
University of Southampton (Erasmus - historie)
University of Wolverhampton (Erasmus - humanistiske fag)

Tyskland
Christian-Albrechts-Universität zu Kiel (Erasmus - historie)
Ernst-Moritz-Arndt Universität Greifswald (Erasmus - historie)
Freie Universität Berlin (Erasmus - historie)
Humboldt-Universität zu Berlin (Erasmus - historie)
Universität Leipzig (Erasmus - historie)
Universität Mannheim (Erasmus - historie)
European University Viadrina (Erasmus - humanistiske fag)
Johann Wolfgang Goethe Universität Frankfurt am Main (Erasmus - humanistiske fag)
Justus-Liebig-Universität Giessen (Erasmus - humanistiske fag)
Otto-Friedrich-Universität Bamberg (Erasmus - humanistiske fag)
Universität Bremen (Erasmus - humanistiske fag)

Østerrike
Universität Salzburg (Erasmus - historie)
Universität Wien (Erasmus - humanistiske fag)

Anbefalte utvekslingsavtaler

Historiefaget anbefaler særskilt følgende utvekslingsavtaler:

Tyskland
Universitetet i Greifswald

Storbritannia
Univ. i Southampton

Nederland
Universitetet i Groningen

Tema

På fordypningsemnene våre tilbyr vi ulike temaer hvert semester. Tematilbudet varierer i takt med forskningsaktiviteten i fagmiljøet, og dette gir instituttet mulighet til å tilby undervisning innenfor spesielt aktuelle områder. På emner med flere temavalg, må studenten velge ett tema.

Tematilbud våren 2012

HIS115 tema 1/HIS250 tema 1:
Naturens politikk. Ein studie av miljøbevissthet og utforminga av den norske ressurs- og miljøvernpolitikken frå 1945 til i dag. 

HIS115 tema 2/HIS250 tema 2:
Vitenskapelige kulturer. Vitenskap og samfunn ca 1600 - ca 1950

HIS115 tema 3/HIS250 tema 3:
Indias historie

HIS116/HIS250 tema 4:
Den totale krigens historie, 1770-1945

HIS111/HIS250 tema 5:
History of the United States

EUR103/HIS250 tema 6:
Europe after 1945: Resources, Demography, Economy

HIS108/HIS250 tema 7:
Oversikt over kvinne og kjønnshistorie  
 

HEMB111/HIS250 tema 8:
Historiske og kulturelle perspektiv på helse
 

Temaomtaler våren 2012

HIS115 tema 1/HIS250 tema 1:
Naturens politikk. Ein studie av miljøbevissthet og utforminga av den norske ressurs- og miljøvernpolitikken frå 1945 til i dag. 
Ansvarleg: Rune Hornnes

Etter andre verdskrigen råda ein sterk optimisme om at forskning og nye, teknologiske framskritt skulle gjere arbeidsdagen lettare, utkomet større og velferdstilbodet betre enn tidlegare. Men det gjekk ikkje lang tid før det blei tydeleg at medaljen hadde ei bakside. Etter nokre år med økonomisk vekst, tufta på mekanisering (og rasjonalisering) av jordbruk og fiske, bygging av kraftkrevjande industri og ei intensivert utvinning av ikkje-fornybare ressursar, kom faresignala  gradvis til overflata: Svikt i fiske og kvalfangst, forsuring av jord og vassdrag, forgifting av buskapar, osv. Tema som overforbruk av naturressursar, overbefolkning, destruksjon av urørt natur og forurensing av lokalmiljøet hadde lange røter, men no kom dei på bana med ny styrke.

Målet med dette fordjupingsemnet er tredelt. For det første skal vi diskutere korleis naturpolitikken, det vil seie politikken som rettar seg mot forvaltning av naturressursar og miljø, har teke form og endra seg i perioden 1945 til i dag. Her vil det mellom anna vere fokus på korleis naturvitarar laga “vitskaplege representasjonar” av naturen, og såleis gjorde han målbar og regjerleg.
For det andre skal vi diskutere korleis meir eller mindre lokale miljøsaker blei del av ein grunnleggjande vekst- og sivilisasjonskritikk frå slutten av 1960-talet. Nye spørsmål kom på bana, og gamle spørsmål kom i ny drakt: Står vi overfor ein eksplosjonsarta folkeauke som vil utarme planeten? Forgiftar vi jorda med kjemikaliar, kunstgjødsel, radioaktivitet, fabrikkrøyk, eksos og kloakk? Kan vi fiske havet tomt? Er økonomisk vekst forenlig med ressurs- og miljøvern?  Her vil vi òg diskutere i kva grad ulike krisediskursar fekk konsekvensar for utforminga av naturpolitikken.
Til slutt skal vi drøfte omgrepet “bærekraftig utvikling”, som blei popularisert med FN-rapporten Vår felles framtid (Brundtlandrapporten) i 1987. Bodskapen i rapporten var at miljøtufordringane hang saman med den skeive fordelinga mellom fattige og rike land, og at bærekraftig utvikling ikkje var uforenlig med økonomisk vekst. Tvert om var økonomisk vekst og teknologisk innovasjon viktige føresetnader for å løyse dei globale utfordringane knytt til ressursknapphet, forurensing og fattigdomsbekjempelse. Peika rapporten ut ein farbar veg mot det berekraftige samfunnet, eller legitimerte han at den industrialiserte verda tura på som før, korrigert med små, kosmetiske miljøinitiativ? I kva grad har ideane frå rapporten blitt implementert i norsk lovgjeving, forvaltning og politikk frå 1980-talet til i dag? Har ideane blitt allemannseige, eller finst det enno rom for å stille spørsmål til den økonomiske veksten?
Samspelet mellom vitskap, teknologi og politikk vil vere eit gjennomgåande tema i fordjupingsemnet. Korleis har naturvitarar bidratt til å forme synet vårt på naturen? Korleis har økonomar og andre samfunnsvitarar bidratt til å definere miljøproblem og ulike løysingsstrategiar? Korleis har politikarar og byråkratar brukt vitskaplege resonnement til å legitimere miljøtiltak eller mangel på slike? Korleis har teknologioptimisme og vitskapskritikk gjort seg gjeldande i ulike periodar i etterkrigstida?

HIS115 tema 2/HIS250 tema 2:
Vitenskapelige kulturer. Vitenskap og samfunn ca 1600 - ca 1950
Ansvarlig: Svein Atle Skålevåg

Vitenskapen har i vår tid blitt en vesentlig premissleverandør for hvordan samfunnet styres og hvordan vi som mennesker forstår og lever våre liv. ”Kunnskapssamfunn” og ”kunnskapsbasert” har blitt sterke idealer i vår tid. Denne vitenskapelige kunnskapen har en lang historie, den har blitt til. Vitenskapshistorien handler om å forstå denne tilblivelsen.
Tradisjonelt har vitenskapens historie blitt beskrevet med utgangspunkt i ”den vitenskapelige revolusjonen” på 1600-tallet, og av en lang rekke påfølgende vitenskapelige oppdagelser – der vitenskapelige pionerer litt etter litt har avdekket naturens hemmeligheter. Galileo Galilei og Isaac Newton åpnet veien for en mer rasjonell forståelse av verden – først fysiske fenomener, senere biologiske fenomener og på 1900-tallet sosiale og psykologiske fenomener.
Denne framskrittsoptimistiske fortolkningen av vitenskapshistorien har imidlertid blitt utfordret av en ny tilnærming til vitenskapens historie.
Den moderne vitenskapshistoriske forskningen legger langt mindre vekt på banebrytende oppdragelser; den nærmer seg vitenskap som et kulturelt fenomen og strever etter å forstå både gjennombrudd og motstand mot gjennombrudd i sin kulturelle kontekst. Vitenskaps­historikere er i dag opptatt av de samfunnsmessige sidene av vitenskapens historie: hvordan samfunnet satte sitt preg på vitenskapen og hvordan vitenskapen har satt preg på samfunnet. I dette nye perspektivet forstås ikke lenger vitenskap som en ansamling av sikker kunnskap, men som en sosial praksis eller en livsform.
I dette fordypningsemnet vil vi utforske hva vitenskap er, om vi betrakter den historisk - hvordan ulike former for vitenskap og vitenskapelig kunnskap har blitt til gjennom en lang historisk periode som strekker seg fra striden om det heliosentriske verdensbildet på 1600-tallet, via vitenskapen om bakteriene på 1800-tallet og til etableringen av en vitenskap om været på 1900-tallet.

HIS115 tema 3/HIS250 tema 3:
Indias historie
Ansvarleg: Jan Oldervoll

Emnet kunne like gjerne heita Sør-Asias historie, fordi det dekkjer India slik det var; det området som i dag består av dei tre statane India, Pakistan og Bangladesh. Det er sjølvsagt uråd i eit halvsemesters emne å dekka heile subkontinentet til alle tider. For dei tidlege tidene vil emnet i stor grad vera konsentrert om det som er grunnleggjande for subkontinentet slik me finn det i dag:

• Religionane, både dei som oppstod på subkontinentet og dei som kom utanfrå. Kastevesenet er sjølvsagt ein del av dette.
• Subkontinentet sitt møte med erobrarane; alt frå Aleksander den store via dei islamske mogulane til engelskmennene. Både kulturell integrasjon og dei politiske systema erobrarane skapte på subkontinentet er viktige element.
• Dei tre landa deler ein felles historie. Det vil vera viktig å sjå på korleis denne fortida blir framstilt i dei tre landa.

Når det gjeld dei siste 60 åra, vil emnet vera konsentrert om ulike politiske, økonomisk og sosiale utviklinga i dei tre landa. Utviklinga vil sjølvsagt verta sett i lys av den tidlegare historia, men også bli sett i ein global, maktpolitisk samanheng.

HIS116/HIS250 tema 4:
Den totale krigens historie, 1770-1945
Ansvarlig: Rolf Hobson

I mellomkrigstiden begynte noen militære tenkere å omtale Første verdenskrig som en ”total” krig. Det var særlig den tidligere tyske øverstkommanderende, Erich Ludendorff, som trakk den lærdommen at den moderne krigen var blitt så altomfattende at staten måtte forberede en total innsats allerede i fredstid. Økonomien og arbeidskraften måtte dirigeres slik at de utelukkende tjente krigsformål. En diktatorisk stat måtte tjene en ideologi og mobilisere befolkningen gjennom propaganda på alle nivåer av samfunnet. Moderne kriger var blitt oppgjør mellom hele samfunn, der det ikke lenger fantes noe skille mellom sivile og militære.

Etter annen verdenskrig ble begrepet alminnelig brukt i alle land for å karakterisere de to verdenskrigene. Disse konfliktene var kjennetegnet ved at alle industrisamfunnets ressurser ble mobilisert bak krigsinnsatsen, av at sivile i stadig økende grad ble mål for, og ofre for, krigshandlinger, og av at uforenlige samfunnssystemer også førte en uforsonlig ideologisk kamp mot hverandre.

Men hvor kom den totale krigen fra? Før 1914 holdt stormaktene fred med hverandre gjennom 43 år. 1850- og 1860-tallets kriger var begrensede i Europa, og det var få som trodde at den amerikanske borgerkrigen utgjorde mønsteret for fremtidens konflikter. Før revolusjonen av 1848 hadde stormaktene til og med samarbeidet formelt om å opprettholde freden gjennom tre tiår.

Man må tilbake til revolusjons- og Napoleonskrigene i tiden 1792-1815 for å finne konfliktmønstre som for første gang foregrep totaliseringen av krigen. Den franske revolusjonen innledet en demokratisering av staten som også fikk enorme utenrikspolitiske konsekvenser. 1700-tallets begrensede, dynastiske konflikter (”kabinettskrigen”) ble avløst av ”folkekrigen”, som mobiliserte befolkningen i en helt annen grad enn tidligere, og der statenes eksistens kunne stå på spill. Innføringen av allmenn verneplikt i 1793 ga Frankrike et militært overtak som de øvrige statene bare kunne møte ved selv å bryte ned standssamfunnets stive strukturer.

De militære konsekvensene av demokratiseringen er et hovedtema under dette kurset, som følger den såkalte ”war and society”- skolen i å studere sammenhengen mellom samfunnsendring og endring i internasjonale konfliktmønstre. Demokratiseringen av utenrikspolitikken ble imidlertid også påvirket av økonomiske og teknologiske utviklinger som fulgte i industrialiseringens kjølvann under annen halvdel av 1800-tallet. Det skjedde ikke noen ubrutt utvidelse av krigenes omfang, snarere en pendling mellom begrensede og ubegrensede tendenser under konfliktene. Men innen 1914 var de elementene på plass som til sammen skapte den første totale krigen: Den folkelige deltakelsen i politikken, nasjonalismens evne til å mobilisere fiendebilder og offervilje, industrisamfunnets nye styrker og svakheter - og en langt mer destruktiv våpenteknologi.

HIS111/HIS250 tema 5:
History of the USA
Ansvarlig: Ståle Dyrvik

HIS 111 is a course which aims at giving a condensed introduction to the history of the United States of America from the first European settlement in 1607 to the present time. The course is organized around three main themes: A. Democracy and Nation Building.  B. Immigration and Industrialization. C. USA in the World.

A. Democracy and Nation Building: This theme is covering the status of the 13 colonies inside the British Empire, their struggle for independence up to 1783, the development of a constitution and a federative state, and the consolidation of state and nation up to the crisis culminating by the Civil War 1861-65. The theme is then extended to the late 20th century, presenting the recent past with focus on political developments, social changes since World War II, civil rights and other reform movements.

B. Immigration and Industrialization: Starting with a retrospective on colonial North America, this theme is mainly concerned with the exceptional development of the US-economy during the 19th and early 20th century. Topics like agriculture, infrastructure, demography, social relations, education and science are included as well. The theme is rounded off by a description of the Depression and the New Deal of the 1930’s.

C. USA in the World: The third and last theme is covering the 20th century and exploring the US as an actor on the global stage. Participation in the two world wars is examined, as well as the role of the US in international relations during the long Cold War period, and the redefinition of this role after 1989. Events are considered both from an American and from an outsider’s perspective. Finally particular attention is given to American influence on the world economy.

EUR103/HIS250 tema 6:
Europe after 1945: Resources, Demography, Economy
Ansvarlig: Harm Schröter

The general idea of this course is to ask about the relation of sources and actors of European integration - and separation.

Resources: In the lectures on geography we ask whether the nature-given structures in Europe act more separating or more integrating. No continent has such an amount of natural variety as Europe: the sea-shore per square-kilometre is the longest; mountains are manifold and placed in various directions, navigable rivers lead deep into the hinterland, and so on. What does this entail? Represent mountains and seas natural borders, while rivers acted as natural ways of communication? What role did borders play in Europe over time? What sort of resources existed and how were they exploited? Is there a tendency to overcome traditional patterns of using and directing resources on a national basis towards super-national ones? The same question applies to the process of urbanization: is it still to be understood as a national pattern? What roles play cross-border urbanizations, such as the regions around København/Malmø, Aachen/Mastricht/Liège or around Basel?

People: The aging population in Europe has re-established the forces of demography as really determining ones, an understanding which was too long forgotten. What are the basic rules of demographic development? Can societies react to un-wanted developments? To what extent did Europe use migration as a remedy in this respect – or was migration never perceived to be a remedy? What is the practical experience of Europe with migration?

The economy: During decades the economy used to be called the prime-driver of European integration. But during the early 1950s it surely were political considerations which carried greater weight. During that decade existed a widespread political will of close co-operation across borders. Again, the recent plebiscites in France and the Netherlands against the EU-constitution revealed a strong political will of the electorate to stop additional integration. Is there a fundamental contradiction between political and economic actors? Finally, in what sense is Europe economically and socially different from the rest of the World? If the ship of Europe sails the seas of globalization – in what direction are we heading? Or does Europe co-create and govern the special sort of “sea”?

All these issues will be taken up, but none of them will be answered as valid once and for all during your life-time! History is not a multiplication table to be learned by heart, but a process of understanding past, present and also future. Our aim in this seminar is to establish a solid foundation of historical knowledge which may be used as a basis for own considerations. While the former will be taught and tested, the latter is in the free will of the individual.

HIS108/HIS250 tema 7:
Oversikt over kvinne og kjønnshistorie
Ansvarlig: Inger Elisabeth Haavet

Kjønn er et grunnleggende trekk ved menneskelig og samfunnsmessig virksomhet. I dette emnet fokuseres det på kjønnskategoriens betydning i historien fra 1500-tallet til vår egen tid.  Det kjønnshistoriske perspektivet har vært en viktig side ved historiefaget fra 1970-årene og fremover, og emnet vil fokusere på fremveksten av dette fagfeltet så vel som på de emner kjønnshistorikerne har vært opptatt av. Kjønn utspiller seg både i det private hverdagslivet og på de store samfunnsarenaer. Arbeidsroller, makt og representasjon for kvinner og menn har variert gjennom historien.  Hvordan har denne variasjonen blitt formet, vedlikeholdt eller forandret? Hvilke forbindelseslinjer kan vi se mellom det lille samfunnet; forholdene i familien, og det store samfunnet der offentlige beslutninger ble debattert,  tatt og iverksatt?

Et sentralt temafelt er de kjønnspolitiske  bevegelser i den vestlige verden i tiden fra den franske revolusjon til dagens kjønnspolitiske debatter. Emnet vil fokusere på kjønnspolitisk aktivisme der aktørene og deres manifest synliggjøres og diskuteres. Kjønnspolitiske bevegelser har i stor grad vært forstått som feministiske bevegelser, og disse vil ha en stor, men ikke enerådende,  plass i studiet. Her vil det fokuseres særlig på tre epoker: revolusjonstiden på slutten av 1700-tallet, den liberale emansipasjonsbevegelsen i tiårene rundt 1900 og den moderne kvinnebevegelsen fra omkring 1970. De feministiske bevegelsene  var ikke bare kvinnebevegelser.  Menn v ar tilstede i debatter og kamper som støttende, supplerende eller opponerende parter. Sentrale tema i de kjønnspolitiske bevegelsene har vært kamp for like rettigheter for menn og kvinner på felt som politikk og medborgerskap, økonomi og arbeidsliv, seksualitet,  reproduksjon og familieliv og i kulturlivet.

HEMB111/HIS250 tema 8:
Historiske og kulturelle perspektiv på helse
Ansvarlig: Tove Ingebjørg Fjell/Teemu Ryymin

Offentlig arbeid for å styrke og fremme befolkningens helse har utgjort et vesentlig element i fremveksten av den norske velferdsstaten, men dette arbeidet vokste ikke frem i et tomrom: Befolkningen har til stadighet hatt flere alternative måter å håndtere  spørsmål om sykdom og helse på. Dette emnet omhandler 1) den offentlige helsepolitikkens utforming og utvikling i Norge fra omkring 1860 til i dag, med hovedvekt på hvordan det offentlige har arbeidet for å fremme helse i befolkningen, hva som har blitt ansett å true befolkningens helse, hvilke midler og metoder som har blitt valgt, og hva slags resultater politikken har hatt; 2) folkelige forestillinger knyttet til helse, sykdom og behandling, samt til den såkalte ikke-autoriserte delen av helsesystemet, for eksempel hvorfor folk har valgt og velger alternative behandlingsformer. Hovedmålet er dermed å få grep om relasjonen mellom det offentlige og det alternative på helse- og sykdomsfeltet i Norge fra 1860-årene til i dag. Emnet er aktuelt for alle med interesse for helse- og medisinhistorie, sosialhistorie, velferdsstatsutvikling, og kulturvitenskapelige perspektiver.

Tema for bacheloroppgave (HIS250)

Våren 2012 kan studenter som tar emnet HIS250/Bacheloroppgave i historie velge blant følgende tema:

Tema 1:
Naturens politikk. Ein studie av miljøbevissthet og utforminga av den norske ressurs- og miljøvernpolitikken frå 1945 til i dag. 

Tema 2:
Vitenskapelige kulturer. Vitenskap og samfunn ca 1600 - ca 1950

Tema 3:
Indias historie

Tema 4:
Den totale krigens historie, 1770-1945

Tema 5:
History of the United States

Tema 6:
Europe after 1945: Resources, Demography, Economy

Tema 7:
Oversikt over kvinne og kjønnshistorie  

Tema 8:
Historiske og kulturelle perspektiv på helse

Det kan ikke være pensumoverlapp mellom tema for bacheloroppgaven og et tema du har valgt i et fordypningsemne på 100- eller 200-nivå.

Det er begrenset antall plasser på temaene på HSI250, og det arrangeres eget opptak ved semesterstart. Se emnebeskrivelsen for mer informasjon.