Individ, kultur og samfunn i Europa etter 1800

Kontaktperson: Professor Inger Elisabeth Haavet
På 1800-tallet skjedde et gjennombrudd for mye av det som regnes som kjennetegn på et moderne samfunn, som individuelle rettigheter, demokrati og flere sosiale ordninger. Helsevesenet og skolevesenet gjennomgikk en enorm utvikling, og fengselet, asylet, og oppdragelsesanstalten så dagens lys. For samfunnet stilte også nye krav til befolkningen: Alt fra slutten av 1700-tallet begynte de europeiske statene mer systematisk enn før å regulere folks vaner og dagligliv. I dag er ord som disiplinering, sivilisering, danning, kultivering og normalisering glidd inn både i dagligtale og fagspråk som betegnelser på disse store og overgripende prosessene. Begrepene viser til ulike historieoppfatninger og teorier om hvordan relasjonen individ - samfunn har endret seg, men i vid forstand dreide det seg om å forme moderne mennesker slik at statens interesser ble best mulig ivaretatt. Den offentlige politikken ble formet i et vekselspill mellom individ og samfunn, men makten var ikke alltid jevnt fordelt og det kunne være duket for at ulike hensyn kom på kollisjonskurs. Hvor langt kunne for eksempel det offentlige gå i inngrep i det private? Hva var i det hele privat? I hvilke situasjoner sto fellesskapets interesser klart foran individets? Og hvem var det som bestemte: Hvilken rolle skulle for eksempel vitenskapene om menneskene ha sammenlignet med religionen?

I dette prosjektet står det mangefasetterte forholdet mellom individet og det moderne samfunn i fokus, med en tilnærming som er preget av politikk, kultur og sosialhistorie. Vi ønsker å se historien både neden- og ovenfra, og vil søke både disiplineringen og demokratiseringen, tvangen og friheten, kontrollen og hjelpen. Hvilke krefter virket kulturelt og sosialt uniformerende, hva trakk i individualiserende retning?

På hvilken måte ble offisiell politikk møtt med oppslutning eller motstand - og hvordan endret utvidelsen av statens virkefelt og innbyggernes deltakelse og kompetanse styringssystemets karakter? Hvordan ble maktforholdene mellom mennesker endret - i familiene, arbeidet, lokalsamfunnet og det store samfunn? Hvilken betydning fikk kulturell kompetanse i et samfunn preget av sosial mobilitet og raske endringer? 1800-tallets økte individuelle frihet kom samtidig med samfunnsendringer som skapte nye sosiale risikosituasjoner. Hvordan forholdt staten, familiene og individene seg til disse? Førte større frihet til mindre trygghet? Hvordan skapte økt frihet behov for nye disiplinerende ordninger?

Svar på slike spørsmål kan søkes for eksempel gjennom studiet av framveksten av institusjoner; fengsel, sykehus, skoler, asyl, barnehjem og barnehager osv., av sentrale eller lokale lover og reguleringstiltak, gjennom demografiske studier eller studier av kulturlivet. Seminaret vil søke å fokusere på forskjeller og likheter mellom Norge og andre land, og vil gjerne legge til rette for studier i utlandet. Det kan velges oppgavetemaer innenfor hele spekteret av relasjoner individ - samfunn, og på alle nivå; individuelt/biografisk, lokalt, regionalt, nasjonalt eller europeisk/overnasjonalt.