Middelalderhistorie

Masterseminaret i middelalderhistorie vil ta utgangspunkt i forskningsprogrammene ved AHKR og Senter for middelalderstudier (CMS).

Tema 1 (AHKR): Kalmarunionens maktgrunnlag

Kontaktperson:  Professor Eldbjørg Haug

Hele Norden var i senmiddelalderen en union, Kalmarunionen. I norsk historiografi har unionsdannelsene fra 1319 representert begynnelsen på Norges nedgang. Kalmarunionen er også det mest omdiskuterte spørsmål i nordisk historiografi. Et tema knyttet til Kalmarunionens dannelse er derfor velegnet for en historiografisk masteroppgave. Mye er også ugjort i den kildebaserte empiriske utforskning av unionen, i norsk historieforskning spesielt de politiske forutsetningene og økonomiske forutsetninger som ikke dreier seg om svartedauen. Den foreliggende forskning byr på prinsipielle svakheter mht. tidshorisont, enheten som utforskes og en anakronistisk, nasjonal tilnærming til de nordiske middelalderstatene.
Dette masterprogrammet har til hensikt å utforske maktens genese med henblikk på Kalmarunionen. I kraft av å være en middelalderlig konglomeratstat er dens maktgrunnlag ikke endimensjonalt; ideologisk og militært hadde de tre kongerikene mye til felles, men de politiske og økonomiske forutsetningene var ulike.

Aktuelle masteroppgaver med henblikk på de økonomiske forutsetningene for Kalmarunionens maktgrunnlag er det norske krongodset: Hva tilhører embetet, hva er kongefamiliens patrimonium, hvor finner vi gods som er kommet til gjennom medgift, og hvilket gods er avgitt. Dronning Margretes og Erik av Pommerns privilegiefornyelser kan kaste lys over det siste. Hva kan vi få ut av de kongelige giftermålene i lys av at Kalmarunionen ofte ses som et prosjekt mot tysk oppdemming?
Emnet er stort med forgreninger tilbake til det 12. århundre og krever god kjennskap til dansk og svensk historie og rettshistorie. Det egner seg for flere masteroppgaver og det er gunstig at studentene samarbeider om utforskning av kilder og forskningslitteratur.

Politisk historie i Kalmarunionens tid kan også skrives i tilknytning til programmet "Stat og kirke i middelalderen".

Prosjektskisse kan fås ved henvendelse til Eldbjørg Haug.

Tema 2 (AHKR): Stat og kirke i middelalderen

Kontaktperson: Professor Eldbjørg Haug

I tilknytning til to pågående prosjekter om episkopatet i middelalderen er avgrensede oppgaver om biskopenes politiske rolle egnet til masteroppgaver. Episkopatet var selvskrevne medlemmer av riksrådet, og erkebiskopen var i kraft av sin rang dets formann. Når erkebiskop og episkopat nådde fram til slike posisjoner er derimot ikke klarlagt.

Det kan skrives oppgaver innen flere problemkompleks:

1. Synet på Håkon Håkonssons forhold til kirken har vært delt. I lys av problemet med kongens kroning mener enkelte at det var anstrengt, mens andre ser konfliktene som overdrevne. Temaet er berørt av mange historikere og kan egne seg for både en historiografisk og en kildebasert utforskning der Håkon Håkonssons saga er viktigst.
2. Under Magnus Lagabøter startet den pavelige beskatningen av den norske kirkeprovinsen. Både for Danmarks og Sveriges vedkommende finnes avhandlinger om beskatningen, mens det ennå ikke foreligger en samlet fremstilling om den pavelige beskatningen av Nidaros-provinsen, til tross for P.A. Munchs kildeutgave Pavelige Nuntiers Regnskabs- og Dagbøker. Den pavelige beskatningen egner seg for flere masteroppgaver. Det kan skrives historiografiske oppgaver ut fra flere synsvinkler i pavedømmets historie. Kildene til beskatningen av Norge er stort sett skrevet på enkel latin, men mye er oversatt til dansk og svensk, eller referert i annen forskning.
   
3. Striden mellom konge og kirke under Eirik Magnusson er godt utforsket, likeså striden mellom erkebiskop Jørund og domkapitlet i Nidaros. Mindre kjent er at erkebiskopen ble kongens jarl, og at Håkon V avskaffet denne jarleverdigheten da Eiliv ble erkebiskop. Det er behov for en analyse av Håkon Vs pragmatiske sanksjon, dens kontekst og forutsetninger. Det er likeledes behov for historiske biografier om erkebiskopene Eiliv og Pål Bårdsson.
   
4. Hamar bispedømme i middelalderen er underutforsket fordi hele bispesetets arkiv gikk tapt under Syv-års krigen med Sverige på 1500-tallet. Dette har gitt Hamar-biskopene i landets rikeste jordbruksområde en ufortjent bortgjemt plass i de historiske syntesene. Det er mulig å komme lenger i utforskningen av selve bispesetet og domkapitlet gjennom godsanalyser og utforskning av det foreliggende diplommaterialet. Studenter med bakgrunn i arkeologi eller kunsthistorie vil finne et interessant kildemateriale.
   

Innenfor rammen gis også mulighet til å skrive masteroppgaver som ikke har umiddelbart tilknytning til politisk historie. Det mangler en analyse av klostrenes sekularisering; Reformasjonen forklarer ikke alt. Det kan også gjøres mer i analyse av klostergodset. Biskop Øysteins statutt for Øvre Telemark er utforsket stykkevis og delt, men gir grunnlag for å bevege seg i konsentriske sirkler rundt den lokalkirkelige administrasjonen.
Flere forslag til masteroppgaver innen politisk (og annen) kirkehistorie kan fås ved henvendelse til Eldbjørg Haug, tlf. 55 58 23 12, eldbjorg.haug@ahkr.uib.no.

Tema 3 (CMS) Mastergradsoppgåver ved CMS

Kontaktpersoner:
Professor Leidulf Melve, 55588083
Forsker Geir Atle Ersland, 55582944

For mastergrad samarbeider AHKR og Senter for middelalderstudier (Centre for Medieval Studies, CMS), og senteret kan tilby rettleiing for masteroppgåver som tematisk høyrer inn under senterets forskingsprogram "Receiving, importing, or producing Culture? Periphery and Centre in Medieval Europe." For meir informasjon sjå www.uib.no/cms Programmet tek sikte på å studere mellomalderen i Europa med utgangspunkt i periferien, dvs Nord- og Aust-Europa, og har fire hovudprosjekt:

• Innføringa av skrift
• Religion mellom einskap og mangfald
• Statsdanning og politisk kultur
• Konstruksjonen av fortida

Masterstudentar kan gjerne arbeide med utgangspunkt i eit større europeisk eller meir avgrensa norsk kjeldemateriale. To aktuelle tematiske område er krosstogsrørsla eller urbaniseringshistorie, men vi ønskjer og å vera imøtekommande for å tilpassa oppgåvene til den enkeltes interessefelt. Vi vil og leggje til rette for at masterstudentane knytt til senteret får høve til utanlandsopphald i samband med kjelde- og litteratursøk, eller å delta på konferansar.