Politikk, forvaltning og arbeidsliv. Norge og Europa etter 1945

Kontaktpersoner: Professor Tore Grønlie og førsteamanuensis Jan Heiret

Seminaret vil konsentrere seg om tre hovedtemaer med klare berøringspunkter: Styring og forvaltning i Norge etter sosialdemokratiet i Europa etter 1930 og arbeidslivshistorie med vekt på arbeidstakernes situasjon i Norge og Europa etter 1945.
Styring og forvaltning i Norge etter 1945:

Spørsmål knyttet til forholdet mellom politikk og forvaltning og til reform og omorganisering av stats- og styringsapparatet, er høyaktuelle i dagens norske politiske debatt. Makt- og demokratiutredningen 1998-2003 har nylig avgitt sin sluttrapport. Her hever forskerne at folkestyre er på vikende front overfor ekspertstyre, at jus erstatter politikk, at makt sentraliseres på bekostning av lokale organer og at nasjonale prosesser i økende grad overstyres av beslutninger fattet utenfor landets grenser. Viktige deler av styrings- og forvaltningsapparatet reorganiseres, gjennom oppløsning av monopoler, konkurranse- og markedsretting, utskilling fra forvaltningen og privatisering. Noen av utviklingstrekkene innebærer klare brudd med tunge tradisjoner i norsk politikk og forvaltning, andre representerer en kontinuitet i forhold til slike tradisjoner og lange utviklingslinjer. Felles for alle er at de knytter an til varige spenninger i styrings- og forvaltnings¬politikken med dype historiske røtter: spenninger mellom demokrati og byråkrati, mellom beslutningseffektivitet og rettsstatsverdier, mellom politisk styring og forretningsmessig frihet og mellom sentralisert og desentralisert beslutningsmakt. I seminaret er vi spesielt opptatt av åkartlegge og forstå utviklingen i det norske styrings- og forvaltningssystemet gjennom de siste 50 årene, herunder også av å analysere og forstå aktuelle prosesser i lys av varige spenninger og lange utviklingslinjer.

Seminaret skal samle mastergradsstudenter som er interesserte i å skrive masteroppgave i et tema innen moderne styring og forvalting. Tre felter er særlig aktuelle, alle knyttet til pågående forskningsprosjekter:

1. Oppgaver knyttet til forvaltning og forvaltningspolitikk, herunder relasjonene mellom forvaltningen og Stortinget. Feltet er knyttet til prosjektet Sentraladministrasjonens historie etter 1945. I tilknytning til dette forligger det allerede et titalls hovedfagsoppgaver og en doktorgradsavhandling.
2. Oppgaver knyttet til forholdet mellom staten og det lokale og regionale folkestyret. Flere prosjekter pågår.
3. Oppgaver knyttet til styring og forvaltning i sykehus og helsesektor. Feltet er knyttet til et prosjekt om veien fra byhospital via fylkeskommunale sykehus til statsovertagelse.

Av hensyn til kvaliteten på veiledningen anbefales det sterkt å knytte seg til et etablert forskningsprosjekt og -miljø.

Sosialdemokratiet i Europa etter 1930:

Bakgrunnen for temaet er de utfordringer som sosialdemokratiet og den sosial¬demokratiske bevegelsen er blitt stilt overfor de siste 20 - 30 år, ikke bare på det styrings- og forvaltningsmessige området, men også i forhold økologisk bærekraft, i forhold til regulering og fordeling av arbeid og velferd og framveksten av nye sosiale sjikt og sosiale og kulturelle bevegelser. For mer enn 20 år siden proklamerte den tyske sosiologen Ralf Dahrendorf sosialdemokratiets død, og fikk følge med mange flere som hevdet at den sosialdemokratiske bevegelsen ikke ville overleve de sosio-økonomiske endringene som pågikk i samfunnet, den tiltakende globaliseringen osv. Men sosialdemokratiet har overlevd og er fortsatt en maktfaktor i mange europeiske samfunn dels ved å endre sine politiske visjoner og sette seg nye politiske mål, dels ved å endre sine grunnleggende verdier. Hvordan de sosialdemokratiske verdiene har oppstått og hvordan de er blitt endret over tid vil være det gjennomgående perspektivet. Det er ønskelig at studentene konsentrerer seg om tre perioder: 1930-årene (sosialdemokratiets gjennombruddsfase), 1950- og 1960-årene (sosial¬demokratietes heroiske fase) og 1980 og 1990-årene (sosial¬demokratiets nye utfordringer).

Norsk og europeisk arbeidslivshistorie etter 1945:

Historisk Institutt setter våren 2005 i gang en egen studieretning i arbeidslivshistorie. Studieretningen bygger på den flerfakultære bachelorgraden i arbeidslivsstudier og retter seg mot så vel ordinære campusstudenter som videreutdanningsstudenter mer bred arbeids- og organisasjonserfaring. Studiet har som mål å bringe fram ny kunnskap om arbeidstakerne sin situasjon i norsk arbeidsliv og vil gjennom en historisk, internasjonal og komparativ tilnærming fokusere på følgende spørsmål: Hvordan har arbeidsforholdene og arbeidsmiljøet utviklet seg i ulike sektorer, bransjer og yrker? Hvilke samhandlings- og konfliktmønstre har preget arbeidslivet? Hva med makt og medbestemmelse; hvor stor innflytelse har ulike grupper av arbeidstakere hatt over egen arbeidsplass; over arbeids- og næringslivet og over den økonomiske politikken som har blitt ført. Og hvor har grensenes gått mellom de ansattes med¬bestemmende innflytelse, eiere og lederes makt knyttet til styrings- og eiendoms¬retten og politikernes myndighetsutøvelse? Aktuelle temaer for masteroppgaver kan være:

• Hva kjønn, yrke og profesjonstilknytning har betydd for arbeidsforholdene
• Hvordan ulike prinsipper for ledelse og organisering har preget virksomhetene
• Hvordan og hvorfor organisasjonsmønstre og forhandlingssystemer forandres
• Hvilke tenkemåter og normer arbeidstakerne har vært og er vevd inn
• Hvilke politiske reguleringsregimer som har preget arbeidslivet og forholdene folk har arbeidet under.

Masterseminaret Politikk, forvaltning, arbeidsliv skal ha tre samlinger dette semesteret (i tillegg til det første presentasjonsmøtet)

Tid og sted for de øvrige samlingene finner du på i kalenderen eller timeplan-liste på emnet HIS301 på Studentportalen.