Hjem

Aktuelt

INTERNASJONALISERING

Bergensstudenter er mest internasjonale

UiB er på topp på utveksling, men vil bli enda bedre. Det nye ambisiøse målet er at fire av ti studenter skal dra på utveksling.

utvekslingberlin2.jpg

44 prosent av utvekslingsstudentene fra UiB reiste til land i Europa. Bildet er tatt av UiB-student Emma Gerritsen som dro på utveksling til Freie Universität Berlin.
PÅ SYKKEL I BERLIN: 44 prosent av utvekslingsstudentene fra UiB reiste til land i Europa. Bildet er tatt av UiB-student Emma Gerritsen som dro på utveksling til Freie Universität Berlin.
Foto:
Emma Gerritsen

Tre av ti de studentene som tar en grad ved UiB drar i dag på utveksling (Se tabell). Det er allerede på topp i landet sammen med NHH. UiBs handlingsplan for internasjonalisering for 2016-2022 er hele fire av ti skal reise ut.

– I den forrige handlingsplanen som gikk ut i 2015, var ambisjonen at minst 30 prosent av de som tok en grad ved UiB skulle ha vært på utveksling, og det målet nådde vi. Med den nye handlingsplanen vil vi å øke til 40 prosent, sier Johannessen.

Kunnskap kjenner ingen landegrenser

– Kunnskap kjenner ingen landegrenser, og UiB ønsker å ta del i den globale kunnskapsutviklingen. Vi er opptatt av at studentene som reiser ut, kan bli utfordret av andre miljø, men også at de kan være med og bidra ved de universitetene de reiser til. De er våre ambassadører, sier Anne Christine Johannessen, viserektor for internasjonalisering.

Det at universiteter er internasjonale er ikke nytt, men med denne handlingsplanen ønsker UiB å ta det et skritt lenger.

– I den forrige handlingsplanen som gikk ut i 2015, var ambisjonen at minst 30 prosent av de som tok en grad ved UiB skulle ha vært på utveksling, og det målet nådde vi. Nå ønsker vi å øke til 40 prosent, sier Johannessen.

Ved juridisk fakultet reiser allerede 50 prosent av studentene på utveksling. Johannessen påpeker at ikke alle studieprogram har like gode muligheter, og at det vil være en viktig oppgave for UiB å legge til rette for alle programmene fremover.

– Det er viktig at vi samarbeider med gode universitet og at det legges til rette for utveksling i våre studieprogram, slik at studentene ikke går glipp av viktige fag ved å være borte, sier hun.

Ville lære språk

– Er du student som lurer på om utveksling er noe for deg – gjør det! Det er en mulighet til å reise som du ikke får igjen senere, sier Kathrine Opshaug Bakke.

I dag jobber hun som produktsjef for Finn Reise i Oslo etter å ha tilbrakt vel ni år i utlandet med jobb og studier.

Interessen for det globale begynte allerede på Europastudier ved Universitetet i Bergen i 2004. Opshaug Bakke bestemte seg kjapt for at hun ville ha et semester i utlandet.

– Jeg valgte landet på grunn av språket. Siden jeg har familie i Brasil ønsket jeg å lære meg portugisisk og jeg valgte dermed Portugal selv om studiet mitt ikke hadde en direkte avtale med riktig fakultet på universitetet, sier hun.

Det viste seg at oppholdet ved Universidade de Coimbra ble et lynkurs i språket.

– Jeg oppdaget at kursene ikke gikk på engelsk slik jeg hadde tenkt, så da ble jeg nødt til å lære meg språket fort, minnes hun.

For Opshaug Bakke ble oppholdet i Portugal en viktig erfaring.

– Ikke bare lærte jeg et nytt språk, jeg ble også kjent med folk fra hele verden. Oppholdet åpnet øynene mine for kulturelle forskjeller og hva man kan lære av andre, sier hun.

– Jeg visste da at jeg måtte ut igjen, og at det måtte bli et lengre opphold.

Bidrar med andre erfaringer

Opshaug Bakke fullførte bacheloren sin i Europastudier i Bergen, og har etter det tilbrakt hele ni år med studier og jobb i utlandet. Hun har blant annet tatt master interkulturell kommunikasjon i Frankfurt an der Oder utenfor Berlin og jobbet som trainee for Schibsted i Stockholm og Santiago de Chile. Hun har også jobbet som «intern» ved den norske ambassaden i Lisboa under studietiden, og behersker nå både engelsk, tysk, portugisisk og spansk i tillegg til morsmålet.

Hun mener hun får brukt kunnskapen sin om språk og internasjonale forhold fra i Finn Reise om ikke på daglig basis.

– Erfaringen min fra utlandet har et stort kontaktnettverk derfra. Erfaringene mine har fått satt Norge i perspektiv på godt og vondt. Siden Schibsted opererer på internasjonalt nivå, er den internasjonale erfaringen min nyttig særlig på strategisk nivå, sier hun.

Impulser utenfra

Det finnes mange gode grunner til å reise på utveksling. Viserektor Johannessen drar spesielt frem noen.

– Når man reiser på utveksling, vil man lære noe annet enn man lærer hjemme. Dette er også en unik mulighet til å bli bedre kjent med seg selv.

Johannessen påpeker at UiB også har stor nytte av utvekslingen av studenter og ansatte.

– De studentene som kommer hit, utfordrer oss ved at vi må levere utdanning av høyeste kvalitet. Gjennom studentutveksling får vi nyttig lærdom fra andre kulturer. Vi er i et hjørne av verden, det skulle bare mangle at ikke der er andre kulturer og samfunn som har noe å tilføre oss.

Inspirert av utveksling

Marius Stavang, fjerdeårsstudent på profesjonsstudiet psykologi ved Universitetet i Bergen, var på et utvekslingssemester ved University of California, Berkeley, i vår.

– Vi var tre studenter fra klassen som reiste og opplevde alt som meget godt tilrettelagt, sier Stavang.

Han valgte utveksling for å få faglig utbytte  og personlig vekst.
– Jeg hadde hørt at Berkeley var et bra universitet, og det fikk jeg virkelig erfare. Forelesningene og det faglige opplegget var veldig godt gjennomført. Jeg ble motivert til å lære mye ettersom jeg forstod at dette var nye perspektiver som kan komme til nytte i mitt eget arbeid som psykolog, og som jeg selv kan lære bort på seminarene mine for årsstudium i psykologi. Særlig var forelesningene om utfordringer mennesker i 20-årene møter veldig interessante og relevante for situasjonen vi har her hjemme i dag. Kunnskapen fra dette emnet tar jeg rett med meg i praksisen jeg har ved en internklinikk for unge voksne, sier psykologstudenten.

Stavang sier at han fikk så mye faglig input at han ikke rakk å være så sosial som han hadde tenkt, men synes likevel at opplegget oversteg forventningene.

– Et av de faglige inntrykkene som sitter best igjen var en forelesing med en av verdens fremste lykkeforskere (Dachter Keltner). I psykologien fokuserer vi vanligvis på hvordan vi kan gjøre syke mennesker mindre syke. Keltner ønsket å gå lenger enn å bare redusere smerte og forsket dermed på hvordan man kan gjøre mennesker mer lykkelige. Dette gav meg nye perspektiver på hvordan man kan gjøre livet til mennesker bedre, både for dem med- og uten psykiske lidelser.