Hjem

Aktuelt

Ph.d.-intervjuet

Wittgenstein: Den poetiske filosofen

Sarah Uffelmann Szeltner har undersøkt grammatikkbegrepet i Ludwig Wittgensteins filosofi. - Han skrev som en poet, sier Szeltner.

doktorand2.jpg

Sarah Uffelmann
WITTGENSTEINS GRAMMATIKK: Sarah Uffelmann Szeltner tok doktorgrad ved Universitetet i Bergen, i arkivene etter den verdensberømte filosofen Ludwig Wittgenstein.
Foto:
Kim E. Andreassen

Du har gjort en genetisk-filosofisk undersøkelse på Ludwig Wittgenstein og grammatikk? Hva betyr dette egentlig?

– Vel, jeg så på Wittgensteins begrep om grammatikk. Han bruker det ikke på den måten det er ofte brukt, så jeg ønsket å finne ut hvordan han faktisk bruker det.

Og hvordan bruker han det?

– Jeg fant ut at grammatikk-begrepet hans endres i løpet av karrieren hans. På begynnelsen av 1930-tallet mente Wittgenstein at grammatikk er et komplett system av regler for bruk av ord. Men så, sakte begynte han å bevege seg bort fra denne oppfatningen, og innså at språket vårt ikke er helt styrt av regler, men at vi ofte lager reglene mens vi bruke språket. Systemet av regler for bruk av ord er ikke komplett og består ikke engang av generelle regler. Så Wittgenstein endte opp med å skrinlegge tanken om en teori om grammatikk og fokuserte i stedet på hvordan vi bruker språket i vår daglige praksis.

Hvordan har det faktum at Wittgenstein i sin levetid bare publiserte en filosofisk bok: Tractatus Logico-Philosophicus, (som han skrev mens han kjempet i første verdenskrig) påvirket oppgaven din?

– Mens han levde jobbet han med en ny bok, men disse skriftene ble jo publisert etter hans død. Mitt mål var å forstå begrepet hans om grammatikk på bakgrunn av hele hans filosofiske liv. For senere i sitt liv var Wittgenstein delvis kritisk til det han hadde sagt i Tractatus, men noen av de viktige ideene fra tidlig i karrieren beholdt han.  Så det var viktig for meg å få frem at det finnes bare en Wittgenstein, og ikke to, den tidlige og den seine, slik noen forskere hevder.

Hvorfor valgte du dette emnet for ph.d.-avhandlingen din?

– Jeg er interessert i forholdet mellom språk og verden. Først ønsket jeg å skrive om realisme-antirealisme-debatten, som betyr at spørsmål om hvorvidt det foreligger en uavhengig eller objektiv virkelighet, og om (og hvis ja, hvordan) vi har tilgang til den. Jeg ønsket å finne ut hva Wittgenstein har å si til dette. Da jeg så nærmere etter, skjønte jeg at Wittgenstein er opptatt av forholdet mellom grammatikk og verden, ikke språk og verden. Konseptet med grammatikk, viste seg å være svært uklart og trengte klargjøring.

Har du alltid vært interessert i Wittgensteins teorier?

– Før jeg begynte arbeidet med doktorgraden studerte jeg filosofi samt engelsk språk og litteratur. Jeg kom over Wittgenstein når en studievenn flere ganger brakte ham opp i samtaler. Wittgensteins idé om logikk som et språkspill fascinerte meg med en gang.

Hvilken del av den filosofiske treet vil du si at Wittgenstein tilhører?

– Han passer ikke inn i noen kategori. Folk ville gjerne kalle ham en analytisk filosofi, men jeg ønsker ikke å skille mellom analytisk og kontinental filosofi. Dessuten var ikke Wittgenstein bare påvirket av såkalte analytiske filosofer som Frege og Russell, men også av såkalte kontinentale filosofer som Nietzsche og Schopenhauer. Han var, hvis du ønsker å gi ham en etikett, en filosof for språk og hverdagspraksis. Hans stil er også unik. Han skrev små tekster, kalt "bemerkninger", og sammenlignet filosofi med poesi. Terry Eagelton sa en gang at Wittgenstein er filosofen for diktere og komponister.

Er det noen poesi i din oppgave?

– Nei, dessverre er dette ikke en poetisk avhandling. Jeg har skrevet et dikt om Wittgenstein, men det skal nok ikke publiseres.

Har det hatt noen betydning for deg at Wittgenstein hadde et forhold til Norge?

– Selvfølgelig var det faktum at Wittgensteinarkivet er i Bergen viktig for meg. Viktigere enn at Wittgenstein selv var i Norge. Men jeg var så heldig å besøke det som er igjen av huset hans i Skjolden ved Sognefjorden, og jeg kan forstå hvorfor han ville jobbe der. Det er et svært vakkert og inspirerende sted.

Du har gjort en fellesgrad mellom Universitetet i Bergen og Universitetet i Kassel. I 2011 flyttet du til Bergen. Hvorfor valgte du å komme hit for å ta ph.d.?

– Først kom jeg hit på ferie i 2008, og ble forelsket i Bergen, men jeg tenkte ikke på å faktisk flytte hit. Men da jeg ble kjent med arbeidet til professor Alois Pichler, som er min veileder på avhandlingen, fikk jeg et sterkt ønske om å jobbe med ham. Noe jeg også har likt veldig godt er at på Universitetet i Bergen er stipendiater mye mer integrert i det akademiske livet enn i Tyskland. Wittgensteinarkivet, hvor kontoret mitt pleide å være, er ved siden av masterstudentenes lesesal, noe som gjør det enkelt å møtes. I den tyske systemet, er ikke en stipendiat garantert kontor. I Bergen fikk jeg også kjent med mange andre ph.d.-studenter i humaniora på grunn av kursarbeid som måtte gjøres i tillegg til å skrive avhandlingen. Jeg anbefaler virkelig andre å ta en doktorgrad her i Bergen. Nå kan jeg si at jeg har to hjem, Bergen og Kassel.

Og nå seiler du bort fra Bergen og akademia?

– Ja, nå skal jeg ut i det "virkelige" arbeidslivet, og skal jobbe som reiseleder på et cruiseskip. Etter min mening, bør spesielt filosofer, som jobber så mye med tekster, isolert i sine kontorer, oppleve livet utenfor akademia også. På den måten er min beslutning i tråd med Wittgenstein. Jeg tror han ville anerkjent valget.