Hjem

Aktuelt

Forskning i front

Identifiserer nye klasseforskjeller

Professor Don Kalb ønsker å etablere en forskningsgruppe som skal forske på de økende motsetningene i den nye kapitalismen i Kina, landene i Sør og i Europa.

donkalb11.jpg

Don Kalb
REVOLUSJONÆR TENKER: Ifølge sosialantropolog Don Kalb, så gjentar Marx´ intellektuelle historiske, økonomiske, og politiske situasjonen seg. Dette skaper grunn for fremtidige revolusjoner.
Foto:
Eivind Senneset

– Målet er å identifisere nye klassemotsetninger og trender i politikk og i kapitalistisk urbanisme i disse verdensregionene, som er sammenkoblet, forklarer professor Don Kalb.

Han kommer til å jobbe tett sammen med professor Bruce Kapferer og professor Ståle Knudsen ved Institutt for sosialantropologi ved Universitetet i Bergen (UiB), men han er også interessert i å få nye kontakter på hele institutter.

– Institutt for sosialantropologi ved UiB er et av de beste i Europa. Jeg har allerede samarbeidet med Bruce Kapferer og hans egalitarisme-prosjekt, noe som har vært svært inspirerende, sier Kalb.

– Det er fantastisk å få sjansen til å lede mitt eget forskningsprogram i fem år på Instituttet, sier Kalb. Han håper at prosjektet vil være et steg mot en eventuell ERC-søknad.

Stort internasjonalt nettverk

Kalb har hatt en internasjonal karriere siden han begynte som akademiker og har bygget et stort internasjonalt nettverk gjennom årenes løp. Han har publisert i flere anerkjente internasjonale tidsskrifter og har hatt stillinger ved universiteter i Ungarn, Italia, Østerrike, Tyskland og USA, i tillegg til hans hjemland, Nederland.

– Jeg tror at mine erfaringer fra forskjellige institusjoner, samt mine kontakter, er noe som vil betraktes som en interessant ressurs blant mine kolleger ved UiB, mener Kalb.

Forsker på arbeidshistorie, makt og klasse

Kalbs forskningsinteresser har i hovedsak dreiet seg om forholdet mellom makt, arbeid, historie og klasse. Et tilbakeblikk på hans personlige historie kan kanskje forklare hvorfor.

Han vokste opp i den nederlandske handelsbyen Eindhoven, hvor blant annet Philips-hovedkvarteret ligger. Kalb selv kommer fra en familie av sigar- og tekstilarbeidere. Byen vokste raskt på 1960-tallet med en motsetningsfull blanding av høyteknologi og rikdom, selvforsynte bønder, arbeidere, fattigdom og svart økonomi.

– Jeg vokste opp i en kompleks form for modernitet. Jeg var veldig opptatt av samfunns- og politisk historie, men fant ut at antropologien kunne best beskrive kompleksiteten og ulikhetene som jeg vokste opp i, selv om faget har sine røtter i Afrika eller Oseania, sier Kalb.

Kalb ble etter hvert politisk aktiv og var til og med del av den nederlandske husokkupant-bevegelsen i en periode. Etter hvert ble han interessert i urbane endringer, kapitalisme, spekuleringer og husleietaking.

Senere flyttet han til Øst-Europa og bodde hovedsakelig i Polen og Ungarn for å utvikle forskningen sin. Etter en stund ble det klart for han at alt snakket om en vellykket overgang til demokrati i Øst var hult snakk.  Den økonomiske veksten kom aldri den øst-europeiske befolkningen til gode. Skeptikerne fikk rett, ifølge Kalb.

– Det å utføre en dypere antropologisk studie utenfor allfarvei, ga meg en grunnleggende innsikt i økonomiske prosesser, og gjorde meg i stand til å identifisere underliggende strømmer av frustrasjon, som nå kommer til uttrykk som populisme, noe vi ser flere steder for tiden. Dette så jeg lenge før journalister og andre eksperter fikk med seg denne tendensen. For meg var dette fascinerende og en stor inspirasjon for mitt videre arbeid, forteller Kalb.

20 år med forutsigelser

Kalb, som har forsket på klassemotsetninger i hele sitt liv, anser sine arbeider de siste 20 årene som en spådom.

– Vi har nådd et veldig viktig øyeblikk i den kapitalistiske historien. Investeringene er null, kapital er ikke verdt noe, og arbeid enda mindre. Det har aldri skjedd før, sier Kalb, og henviser til det siste G20-møtet, der verdens toppledere rett ut tilsto at de måtte finne en måte å sivilisere kapitalismen.

Xi Jing Ping gjorde et poeng ved å si at den globale Gini-indeksen hadde nådd 0,7, noe som ikke kan fortsette. Dette er en innsikt jeg og mange andre med meg har uttrykt i de siste 20 årene. Vi har tapt politisk, men vi har vunnet intellektuelt, sier Kalb, og fortsetter:

– Prosjektet mitt skal bidra til å tenke nytt om kapitalismen, hvordan vi skal sivilisere den, og muligens gjøre ende på den og forandre den til noe helt annet, sier Don Kalb.