Hjem
Click

Aktuelt

Nyheter

Regjeringen presenterer innholdet i humaniorameldingen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen presenterer de viktigste punktene i den kommende humaniorameldingen til Stortinget under et symposium i Oslo onsdag.

desktop5.jpg

isaksen
HUMANIORAMELDINGEN: Regjeringens stortingsmelding om humaniora nærmer seg. Kunnskapsministeren presenterer innholdet i meldingen under et symposium i Oslo onsdag 22. mars.

Onsdag 22. mars arrangerer kunnskapsminister Torbjør Røe Isaksen et symposium ved Universitetet i Oslo. Her skal han blant annet presentere de viktigste tiltakene i den regjeringens humanioramelding til Stortinget.  

Følg symposiet direkte onsdag 22. mars fra kl. 13.00

– Kunnskap og respekt for kulturarven

Universitetet i Bergen har lagt frem en rekke forslag til regjeringen i forbindelse med arbeidet. Blant dem som er spent på hva kunnskapministeren har å si er dekan Margareth Hagen ved Det humanistiske fakultet ved UiB. 

– Samtid er preget av store etiske dilemmaer, folkevandringer og globalisering. Kunnskap og respekt for kulturarven og historien er vesentlige kvaliteter ved et trygt, velfungerende og åpent samfunn.  Vi håper stortingsmeldingen vil bidra til å løfte den kollektive bevisstheten om de humanistiske fagenes relevans og til å synliggjøre for arbeidsgivere og for våre kandidater hva de kan og hva de kan tilby, sier hun. 

Felles kronikk fra UiB og UiO

Onsdag står kronikken «Vi er forberedt på å gi humaniora et løft» på trykk i Khrono. Kronikken er skrevet i samarbeid mellom rektor Dag Rune Olsen ved UiB, dekan Margareth Hagen ved Det humanistiske fakultet, UiB, rektor Ole Petter Ottersen ved UiO og dekan Arne Bugge Amundsen, dekan ved Det humanistiske fakultet, UiO. 

I kronikken understrekes viktigheten av humanistiske fag i dagens samfunn: «De humanistiske fagene gir innsikt som både har verdi i seg selv, og som gir grunnleggende bidrag til samfunnsutviklingen. I en tid hvor ingenting er upåvirket av mennesket, er humanistisk kunnskap viktig også innen naturvitenskap og teknologi».

UiB-forslagene

Kunnskapsministeren har tidligere varslet at regjeringen ønsker å belyse fire punkter i humaniorameldingen: fagintern relevans, samfunnsrelevans, arbeidslivsrelevans og bidrag til skole og lærerutdanning.  

Universitetet i Bergen har lagt opp sine innspill etter disse kategoriene. 

  • Fagintern relevans handler om forskning. Under dette punktet fremhever UiB at det er en stor utfordring at humaniora har få muligheter til ekstern forskningsfinansiering. Derfor etterlyses det større rammer for de åpne forskningsprogrammene og for programmer med humanistisk fokusområde. UiB ønsker også tiltak for å styrke digital humaniora som infrastruktur og som forskningspraksis. 
     
  • Humanioras samfunnsrelevans handler om fagretningens grunnleggende rolle som samfunnets hukommelse og som utdanner av samfunnsborgere med kritiske, analytiske og kreative ferdigheter. Universitetet i Bergen mener humaniora har en særlig rolle i norsk offentlighet: formidling er anvendelse av humanistisk forskning: «I en tid hvor ingenting er upåvirket av mennesket, er humanistisk kunnskap uomgjengelig også på naturvitenskaplige områder. Humanistisk forskning er som regel fraværende fra de utfordringsdrevne forskningsprogrammene. Vi etterlyser en norsk og europeisk forskningspolitikk som evner å integrere og gjøre bedre bruk av humanistisk forskning. Vi ønsker også en nasjonal satsing på humanistisk infrastruktur», skriver UiB i sitt innspill til regjeringen.

Tettere samarbeid med næringslivet

I tillegg mener UiB at humaniorafagene må få til et tettere samarbeid med næringslivet, som blant annet kan gjøres gjennom praksisplasser. I det fremtidige arbeidsmarkedet mener UiB at humaniora-fagene vil få en viktigere rolle: 

  • Arbeidslivsrelevans: Selvstendighet, analytiske ferdigheter og evne til kunnskapsinnhenting blir grunnleggende egenskaper i et fremtidig ukjent arbeidsmarked. Her har humanistiske kandidater et fortrinn.

Under punktet «bidrag til skole og lærerutdanning» understreker UiB at humaniorafagene allerede bidrar sterkt til skolene ved at en stor andel personer med utdannelse innen humaniora jobber som lærere.

  • Reformene i lærerutdanningen betyr større krav om faglig tyngde. Her vil de de humanistiske fagene få et særlig ansvar og oppdrag. Derfor mener Universitetet i Bergen at de humanistiske fakultene bør styrke og tydeliggjøre sin rolle som lektorutdannere.