Hjem
Click

Aktuelt

FN-HAVKONFERANSE 2017

Forskeren som diplomat

Professor Peter M. Haugan har gjennom sin rolle i FN-systemet lenge jobbet på høyt nivå i skjæringen mellom vitenskap og diplomati.

petermhaugan2017junifnfoto02.jpg

Professor og havforsker Peter M. Haugan fra Universitetet i Bergen på FNs store havkonferanse i New York 5.-9. juni 2017.
SCIENCE DIPLOMACY: Havforsker Peter M. Haugan deltok på FNs store havkonferanse den første uken i New York. De to siste ukene i juni er han i Paris for å følge opp arbeidet for å styrke vilkårene for havforskningen på verdensbasis.

Professor Peter M. Haugan fra Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen (UiB) fikk bare en drøy uke hjemme mellom FNs store havkonferanse i New York i første uken av juni og møter i Paris i siste halvdel av juni. I Paris skal Haugan og organisasjonen han leder, IOC-UNESCO, følge opp målene som ble satt i New York om forskningens rolle for å sikre et bærekraftig hav.

– Det er fint at vi møtes raskt etter havkonferansen for å sikre at tiltakene vi er blitt enig om med andre aktører følges opp, forklarer Haugan om sitt aktive virke som vitenskapelig diplomat på vegne av verdenshavene.

La frem global havrapport

Han er svært fornøyd etter de ulike sesjonene som IOC selv arrangerte eller deltok i under havkonferansen.

– I New York lanserte vi verdens første såkalte Global Ocean Science Report, som gir en oversikt over hva som fins av kapasitet og kompetanse verden rundt. Vi lanserte også det vi kaller et tiår for havforskning for bærekraftig utvikling, der vi frem mot 2030 skal forene krefter mellom FN-systemet, medlemsland, regionale organisasjoner og privat sektor, sier Haugan og legger til:

– Vi vil forene disse kreftene for å gjennomføre det som skal til for at havet i størst mulig grad kan bidra til bærekraftsmålene til FN.

I Paris vil det blant annet bli en egen paneldebatt der havforskningstiåret for bærekraftig utvikling skal videreutvikles.

Økt interesse for havforskning

De siste årene har Haugan merket en stigende interesse i politikk, embetsverk og privat sektor for havforskning.

– Ikke minst ser vi et økt ønske om å bruke forskning som grunnlag for beslutninger og forvaltning av de store internasjonale havområdene. Det er stor grad av forståelse for at noe av det man har gjort i enkelte av verdenshavene, for eksempel innen fiskeriforvaltning, må gjøres for alle verdenshavene, og at dette også må omfatte andre bruksområder for havet, sier han.

Han mener sluttrapporten fra havkonferansen er et løfterikt dokument, som gir muligheter – ikke minst for akademia.

– Dokumentet omfatter en “call for action”, der landene har forhandlet seg frem til en tekst om hva de skal gjøre. I tillegg er det noe kalt voluntary commitments, eller frivillige forpliktelser, som en rekke land og andre aktører har tatt på seg å gjøre. Dette likner litt på Paris-avtalen for klima, der ikke så mye er juridisk forpliktende for landene, men oppfølging av planene skal registreres frem mot 2030. Det gir fokus på havspørsmål, det sammenliknes hvem som gjør hva og gir bedre resultat enn om hver gjør sitt eget, slår Haugan fast.

Forsker og diplomat

Han er selv beskjeden på vegne av egen rolle i IOC, men håper at hans arbeid også er til nytte for UiB.

– Det betyr jo en kontakt og en kjennskap til det som skjer hele verden over. Det betyr at UiB er informert om det som skjer av planlegging på internasjonalt nivå innenfor havforskning. At vi er orientert om de spørsmålene som forskningen blir bedt om å svare på. Så jeg håper det skal være nyttig for UiB å være representert i de forumene jeg er med i, sier han.

Det finnes et begrep kalt “science diplomacy”, eller vitenskapelig diplomati, som på en fin måte beskriver det arbeidet UiB-professoren gjør i IOC.

– Det er viktig at vi har en akademisk stemme i de foraene der viktige beslutninger tas, og at vi slik kan få tillit fra beslutningstakere som skal bruke den vitenskapen som gjøres, sier Haugan og fortsetter:

– Både når det gjelder resultatene av det som legges frem og at vi kan styre forskningen ved å prioritere samarbeid og løse problemer sammen. Det tror jeg ikke vi får til om det ikke er noen som er aktiv i disse grenseflatene.

UiB må være synlig og tilstede

Haugan har også vært medlem av universitetsstyret ved UiB i åtte år. Hvordan tenker han at UiB bedre kan utnytte vitenskapelig diplomati i sitt overordnete, strategiske arbeid?

– Det krever at universitetet er synlig tilstede. Jeg er overbevist om at hvis UiB ikke hadde utpekt marin forskning og utdanning som satsingsområde og plassert ansvaret hos en marin direktør og dekan, så ville vi ikke funnet veien til New York på den vellykkede måten vi gjorde. Først da kan vi diskutere UiBs engasjement og hvordan vi kan bidra til løsninger på de store samfunnsspørsmålene, slår Peter M. Haugan fast.

Flere UiB-folk var også aktiv på møte- og diplomatifronten under og etter havkonferansen. Marin dekan Jarl Giske og marin direktør Amund Måge hadde møter med blant annet Fiskeridepartementet og med vitenskapsråd Bjarte Håvik fra Norges ambassade i USA.

Sosialantropologen Edvard Hviding hadde en serie møter med Norges FN-delegasjon, der han blant annet formidlet innsikter i Stillehavslandenes ulike regionale mekanismer, diskuterte de nyeste utviklinger i forholdet mellom Norge og Stillehavsregionen, og ga fortolkninger av øystatenes ulike politiske agendaer under havkonferansen. Han bisto også delegasjonen under et møte i FNs fredsbyggingskommisjon, der statsministeren for Salomonøyene holdt et lengre innlegg som Norge ga kommentar på.

Norge støtter IOCs havforskningstiår og stiller med en tung delegasjon i Paris. I tillegg avholder Kunnskapsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet et eget sidearrangement sammen med Norges forskningsråd, Havforskningsinstituttet og NIFES.

Tilknyttet innhold: