Hjem

Aktuelt

Nyheter

Viktige forskningsmidler til UiB

UiB får et særskilt ansvar innenfor hav- og helseforskningsprosjekter. Dette kommer frem gjennom Forskningsrådets tildelinger av 1 milliard kroner til forskningsinfrastruktur. Blant de 19 prosjektene som har sluppet gjennom nåløyet, er UiB involvert i 12.

0

Student centre

Forskningsrådet skal for femte gang dele ut midler til infrastruktur knyttet til forskning. Det vil si forskningsanlegg, laboratorier, utstyr og databaser. I en tøff konkurranse med 92 søkere, er nå 19 prosjekter plukket ut og vil få tildelt 1 millard kroner totalt.

Prosjektene er valgt fordi de har stor betydning for næringsliv, helse, klima og fornybar energi. Nå er det klart at Universitetet i Bergen er såkalt vertsinstitusjon til 3 av infrastrukturene som får tildeling, og partner på hele 12.

Prosjektene UiB medvirker i spenner seg fra klima, til IKT og arkeologi. På tre prosjekt innenfor helse og marinbiologi, får UiB en fremtredende rolle.  

Hav og helse

De tre prosjektene UiB skal være vert for er ELIXIR (Bioinformatikk), EMBRC (marinbiologi) og et prosjekt som skal forske på primærhelsetjenesten.

- Dette kommer alle Norges pasienter til gode, sier Guri Rørtveit, prosjektleder og professor ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin. Med Universitetet i Bergen som koordinator har alle de norske forskningsmiljøene innen allmennmedisin søkt Forskningsrådet om over 100 millioner kroner til å etablere et «Forskningsnettverk for primærhelsetjenesten». Dette innebærer å knytte rundt 450 fastleger til et nettverk som skal gi profesjonell forskningsstøtte slik at legene får en forutsigbar hverdag, samtidig som forskerne får mye større muligheter til å rekruttere fastlegenes pasienter til forskning. En svært avansert IT-plattform er en del av prosjektet.

- Fastlegene har et omfattende ansvar for diagnostikk og behandling, og med dette prosjektet vil forskning styrke fastlegetjenesten på et helt nytt nivå. For fastlegene betyr prosjektet forutsigbarhet og profesjonelle rammer rundt deltakelse i forskningsprosjekter, noe som i dag er en betydelig mangel, sier Rørtveit.   

  • Du kan lese mer om det senteret her.

- Gledens dag for Marineholmen

 - Dette er svært kjærkomment og gode nyheter, sier en fornøyd Jarl Giske, marin dekan ved UiB. To av prosjektene der UiB er gitt midler og ansvar for å lede arbeidet videre, er tilknyttet det marine miljøet ved UiB.

- For Marineholmen er dette virkelig en gledens dag. Dette vil utvilsomt styrke og legge til rette for en videreutvikling av det miljøet vi har etablert der, sier Giske.

Inge Jonassen som leder ELIXIR Norway mener dette vil føre til at man viser mer igjen også internasjonalt.

- Dette betyr at vi kan få styrket aktiviteten vår og hjulpet flere, sier Jonassen. De har en nasjonal hjelpefunksjon for forskere innen blant annet biologi og medisin.

- Når man for eksempel skal sekvensere genomet til enkeltindivid, det være seg lakselus, fisk eller mennesker, får man veldig store datamengder. Vi legger til rette for at forskningsgruppene skal kunne håndtere og analysere dataene, sier han.

ELXIR Norway er node i den europeiske infrastrukturen ELIXIR. Jonassen håper at tildelingen kan bidra til at den norske noden blir en sterkere aktør i ELIXIR og mer synlig internasjonalt.

- Det tror jeg også vil være verdifullt for det nasjonale bioinformatikkmiljøet, sier han.

Åpner dører i Europa

For EMBRC Norway er tildelingen fra forskningsrådet den kvalitetssikringen de trengte for å bli et fullverdig medlem av EMBRC Europa, et europeisk infrastrukturnettverk innen marinbiologisk forskning.

- Vi visste at vi lå godt an, men samtidig er konkurransen hard, og det  er mange gode faggrupper innen marin forskning, sier leder for EMBRC Norway, Arild Folkvord om tildelingen.

- Medlemskap betyr at vi vil tilby europeiske forskere tilgang på våre fasiliteter, og at våre egne forskere får adgang til en rekke europeiske fasiliteter. Det åpner en rekke muligheter. Lille Norge og Bergen kan ikke ha spisskompetanse på alle felt. Men vi har for eksempel en unike kompetanse på lakselus ved UiB. Nå kan vi ta imot forskere innen det feltet, og samtidig sende våre forskere ut i Europa til forskningsmiljøer med annen spisskompetanse, sier han.

Satsingsområder

Som i tidligere utlysninger, er det et utbredt samarbeid som ligger bak alle prosjektene som har fått tildelinger. Det er et mål at de ulike forskningsmiljøene skal jobbe mer sammen, og at ordningen skal legge til rette for dette.

- Vi ser at UiB er gitt et vertsrolle innenfor forskningsmiljøer som er sentrale for UiB; hav og helse. Vi skal nå legge til rette for et godt samarbeid med de andre deltagerne i prosjektet, sier en fornøyd rektor ved UiB, Dag Rune Olsen. - Tilliten og midlene fra Forskningsrådet vitner om at våre sterke fagmiljøer blir lagt merke til.

Årets tildeling er den femte i Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur. Det var i følge Forskningsrådet svært hard konkurranse i denne runden. 92 prosjekter søkte om til sammen 5,7 milliarder kroner.