Hjem

Aktuelt

Museumstyveriet

- UiB tar sikkerhet på alvor

- Vi tar sikkerheten på alvor ved UiB og setter av de midlene som må til for at sikkerheten skal være så god som mulig, skriver rektor Dag Rune Olsen i dette leserbrevet til Bergens Tidene.

I midten av august ble det begått et innbrudd ved Universitetsmuseet i Bergen som har ført til at uvurderlige kulturskatter nå er i tyvers hender. Det er ikke vanskelige å skrive under på budskapet som i ettertid har vært fremmet fra ulike hold: Sikkerhet er noe man ikke kan ta lett på og har en ansvar for viktige kulturhistoriske verdier, må en ta de nødvendige kostnadene knyttet til oppbevaringen.

La det være helt klart: Universitetet i Bergen (UiB) tar selvkritikk på at tyvene kom til. Jeg vil likevel understreke at dette konkrete innbruddet kunne skje fordi flere uheldige omstendigheter oppsto på en og samme tid. Vi tar sikkerheten på alvor ved UiB. Vi har både omfattende rutiner og sikkerhetsopplegg som normalt skal hindre slike innbrudd, og setter av de midlene som må til for at sikkerheten skal være så god som mulig.

Så hvordan kunne dette skje? Her er den konkret forklaringen. Gjenstandene som ble stjålet fra de arkeologiske samlingene hadde vært oppbevart i magasiner siden 17. mars. Sikkerheten ved magasinene er i utgangspunktet god. Bygningen som er kjent som Historisk- eller Kulturhistorisk museum har sikringer i flere ledd, blant annet skallsikring, bevegelsessensorer og vektertjeneste. I juni ble det imidlertid satt opp stilas i samband med rehabilitering, noe som kunne gjøre det mulig å ta seg inn i de øverste etasjene av bygget. I forkant av oppussingen ble det gjort en grundig sikkerhetsanalyse i tråd med sikkerhetsrutinene ved UiB og Universitetsmuseet. Det ble gjort analyser og hentet inn tilbud gjennom en anbudsprosess. Omfattende sikringstiltak utover alarmsikring av stilas var planlagt iverksatt, men ikke gjennomført. At nye, større sikringstiltak ikke ble iverksatt i samband med oppussingen, skyldes en klar systemsvikt. Universitetet har nå satt i gang et eget prosjekt for å gjennomgå rutiner og system for interkontroll og sikkerhet.

Historien er ellers kjent. Stillaset var utstyrt med alarm tilknyttet vaktsentral. Denne alarmen ble utløst to ganger lørdag kveld den 12. august og bygget ble begge ganger undersøkt utvendig av vaktselskap uten at noe mistenkelig var og se. Etter innbruddet ble det umiddelbart iverksatt en rekke tiltak for å bedre sikkerheten ytterligere, blant annet gjennomgår vi alle museets lokaler for å sikre at romsikkerheten er god nok.

De siste ti årene har det blitt gjort betydelige investeringer for å trygge og sikre bygg og gjenstander ved UiB. La meg nevne noen. De naturhistoriske samlingene, av mange bedre kjent som Dyremuseet, er under ombygging og rehabilitering. UiB har brukt mye tid og arbeid på å overbevise både myndigheter og publikum om at selv om det knytter seg store kostnader til ombyggingen, så er den helt nødvendig. Ikke minst på grunn av behovene for bedre sikkerhet og trygghet har det vært nødvendig å bygge om for flere hundre millioner kroner. Byggeprosjektet pågår og ferdigstilles neste år, med åpning av utstillingene i 2019.

Jeg vil også påpeke at planarbeidet med å oppgradere bygget til de kulturhistoriske samlingene ble igangsatt i 2014, og arbeidet skal gjennomføres etappevis. Første del omfatter tårnbygningen, der innbruddet nå fant sted. Det er samtidig utarbeidet et romprogram for et nytt magasinbygg for museet og øvrige samlinger ved Det humanistiske fakultet og Universitetsbiblioteket. Sist, men ikke minst er det etablert nye sikre magasin med klimastyring for god samlingsforvaltning i Realfagbygget og i fjellhaller som har kapasitet til alle samlingene. Nytt konserveringslaboratorium er etablert i Realfagbygget med høy kvalitet. I 2012 ble ellers adgangskontrollanleggene til museene oppgradert og UiB har styrket sin vektertjeneste betydelig de senere år. Dette ble gjennomført over en fire års periode for alle universitetets bygg.

Alt dette er likevel ikke nok når en vet at nær 400 gjenstander, hovedsakelig fra jernalderen (500 f.Kr til 1030 e.Kr), og særlig perioden vikingtid (800-1030 e.Kr), nå befinner seg i ukjente og ukyndige hender. Det er et ansvar som hviler tungt på universitets skuldrer. Ved siden av arbeidet med å oppgradere sikkerheten ytterligere, legger vi vekt på å få ut informasjon om de stjålne skattene, både nasjonalt og internasjonalt. Håpet er at publikum, museer og samlere rundt om i verden skal være så kjent med verdiene at gjenstandene aldri lar seg omsette, og at skattene finner veien hjem til Universitetsmuseet i Bergen.

Dag Rune Olsen, Rektor ved Universitetet i Bergen

Denne teksten ble først publisert i BT, 30.august.