Hjem

Aktuelt

Nyheter

Et hav av muligheter

Forskning, utvikling og samarbeid var nøkkelord på havkonferansen som fredag 22. september ble arrangert i Grieghallen.

Havbyen Bergen

Video: Universitetet i Bergen

Havkonferansen, som ble arrangert i forbindelse med Sykkel-VM, hadde tre hovedbolker; hvordan skape en bærekraftig fremtid for havet som "transportåre, matfat og batteri". Noen viktige stikkord gjennom dagen var viktigheten av å tenke nytt og fremoverlent, samarbeide for felles mål, og å la forskning og utvikling ligge i bunn for avgjørelser i politikk og næringsliv.

Kompliserte samspill

UiB-professor Rolf Birger Pedersen var første taler, og spilte på temaet «Et hav av muligheter». Pedersen understreket at dette også dreier seg om et hav av kompliserte samspill, som alle er en del av.

-Havet har utviklet seg gjennom milliarder av år. Ny teknologi gjør oss i stand til å utforske det på en måte man ikke har kunnet tidligere, sa han, og viste blant annet til forskning fra UiB i dyphavet, som tidligere har vært utilgjengelig.

Pedersen sa at havet er fullt av ressurser, som man nå er i ferd med å få større forståelse rundt. Han oppfordret til å stå sammen på tvers av disipliner og fagfelt for å bidra til at vi får en bærekraftig utvikling, også når det gjelder utviklingen av den marine forskningen.

Faktabasert

Gjennom konferansen var det et sterkt fokus på viktigheten av nytenking, og å basere seg på forskning for å finne nye bærekraftige løsninger.

- Vi skal jobbe faktabasert, ikke følelsesbasert. Det er viktig i miljøkampen, sa Bellona-leder Frederic Hauge.

Generalsekretær i WWF, Nina Jensen, oppfordret til en global nullvisjon for forsøpling av havet, og viste blant annet til at 8 millioner tonn plastsøppel havner i verdenshavene hvert eneste år.

Hun sa at et tydelig bilde på tilstanden i havet, er at korallrevene vil være historie i år 2050, dersom utviklingen fortsetter som i dag.

Ifølge direktør på Havforskningsinstituttet, Sissel Rogne, står 20 av de største elvene i verden for 2/3 av tilførselen av plast til havet. Hun refererte også til forskning som viser at man kan få mer volum av plast enn fisk i havet i år 2050, om man ikke får bukt med forurensingen.

Næringslivet var godt representert på talerstolen, og blant temaene som ble diskutert, var nye og grønnere løsninger som vindkraft, landstrøm for cruiseskip, og omstillingsevnen i subsea-næringen.

Store muligheter

Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre startet sitt innlegg med en dose galgenhumor, og hadde vurdert temaet "Hopp i havet", som følge av nederlaget på valgdagen.

- Vi står på terskelen til havets nye æra, sa han, og viste til fremtidige muligheter for norsk næringsliv.

Støre pekte spesielt på viktigheten av å sørge for at vekst og produksjon for norsk oppdrettsnæring skjer på en bærekraftig måte, og understreket Norge sine muligheter til å være i front når det gjelder utviklingen av autonome skip.

Som flere andre på talerstolen minnet han om viktigheten av å ta vare på havets helse, og pekte blant annet på forsøpling av havene som en stor utfordring man må løse.

–Fokuset rundt plast i havet har blitt en vekker, og er en illustrasjon på hvor viktig dette spørsmålet er sa han, og roste engasjementet det norske folk har vist, blant annet med opprydning langs store strekninger av kysten.

Fra teori til praksis

UiB-rektor Dag Rune Olsen avsluttet konferansen som ordstyrer i paneldiskusjon med næringsminister Monica Mæland, Dyveke Meland i YoungShip, Charlotte Wallem Rakner i YoungFinance og Ørjan Drønen Madsen i YoungFish.

Mæland var klar på at Bergen fortjener tittelen "havbyen", da man her er ledende på flere viktige områder.

Rektor Olsen oppfordret paneldeltakerne til å gi innspill til hvordan forskningsinstitusjoner som Universitetet i Bergen bør jobbe for å bli enda bedre i tiden fremover. 

Responsen fra panelet var at det er mye bra som skjer i norsk havforskning. Likevel mente de blant annet at forskningsmiljøene har enda mer å gå på når det gjelder å jobbe sammen med næringslivet for å få gode ideer satt ut i praksis.