Hjem

Aktuelt

Tildeling fra Bergens Forskningsstiftelse

50 millioner til rekruttering av fremragende forskere på UiB

Tre søkere har fått innvilget rekrutteringsstipendet BFS Starting Grants 2017. Samlet får prosjektene over 50 millioner kroner, og omhandler både middelalder, matematikk og universets opprinnelse.

tywoniuk-jacobsen.jpg

BFS-stipend til Tywoniuk og Leslie-Jacobsen
Konrad Tywoniuk og Helen F. Leslie-Jacobsen, gjennom henholdsvis Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Det humanistiske fakultet ved UiB, er to av mottakerne av BFS Starting Grants 2017. De to kan dermed bygge opp nye forskergrupper ved UiB for de kommende fire årene.
Foto:
Privat/UiB

De prestisjefylte stipendene blir delt ut på Årsmarkeringen til Bergens forskningsstiftelse i Universitetsaulaen, som finner sted fredag 1. desember. Årets BFS Starting Grants går til de unge forskerne Helen F. Leslie-Jacobsen/Det humanistiske fakultet, Konrad Tywoniuk/Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet og Ari Stern/Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

- Dette er som en tidlig julegave for meg, sier Helen F. Leslie-Jacobsen, som de neste fire årene skal lede et forskerteam for å studere middelalderhistorie som følge av tildelingen.

Rekruttering

Bergens Forskningsstiftelse (BFS) har – før årets tildeling - med sitt rekrutteringsprogram siden 2005 bidratt til å rekruttere 36 fremragende forskere fra hele verden til Universitetet i Bergen, gjennom stipender på til sammen 650 millioner kroner.

Målet er at forskerne som blir rekruttert skal bygge opp og lede fremragende forskningsmiljøer ved Universitetet i Bergen.

Nye forskergrupper

- Det kanskje mest spennende med tildelingen er at jeg får danne en forskergruppe ved UiB rundt min egen forskning, som da går inn i arbeidet rundt middelalderklyngen i Bergen. Her er det allerede mye god forskning, og et mål med prosjektet er å bidra til mer aktivitet inn i klyngen, sier Leslie-Jacobsen, som i november også ble tildelt årets pris for unge forskere i humanistiske fag.

Prosjektet tar utgangspunkt i Magnus Lagabøtes landslov (utviklet i 1274-1276), det første norske lovverket som gjaldt for hele Norge, og som i stor grad var gjeldende i mer enn 400 år. Forskergruppen vil fokusere spesielt på hvordan de senere endringene i loven reflekterer samfunnet rundt, på oversettelsen av loven til dansk på 1500-tallet, og i tillegg se hvordan den ble utgangspunktet for Jónsbók på Island, som delvis er gjeldende også i dag.

Landsloven viser viktige trekk ved utviklingen av det norske samfunnet i denne perioden, og et av målene med prosjektet er å synliggjøre disse, og gjøre utviklingstrekkene mer tilgjengelige, både i Norge og utenfor landegrensene. Leslie-Jacobsen vil nå ut til både akademikere og storsamfunnet, blant annet ved å systematisere og dele funn i databaser, på konferanser, bøker, artikler og i sosiale medier.

Tilbake til begynnelsen

Der Leslie-Jacobsen ser tilbake til middelalderen med sitt prosjekt, ser Konrad Tywoniuk tilbake til begynnelsen. Til et mikrosekund etter Big Bang, for 13 milliarder år siden, da universet bestod av en glødende varm «suppe» av kvarker og gluoner.

Disse partiklene er de elementære bestanddelene i all synlig materie rundt oss, og de ekstreme forholdene kan gjenskapes ved å kollidere atomkjerner som er akselerert til nær lysets hastighet, noe som bl.a. gjøres ved LHC-akseleratoren på CERN i Sveits.

- I disse kollisjonene fordamper plasmaet etter ekstremt kort tid, og spesielle metoder har blitt utviklet for å måle dets egenskaper. En av metodene går ut på å måle hvordan stråler av energetiske partikler, såkalte «jets», skapes i og unnslipper plasmaet, noe som igjen gir oss muligheten til å utforske plasmaet sin struktur og dynamiske evolusjon i høy detalj. Når man forstår dette, vil man også bedre kunne forstå dynamikkene som førte til at universet ser ut som det gjør i dag, forklarer Tywoniuk.

Tette bånd til CERN

Tywoniuk har de siste to årene jobbet med blant annet dette temaet på CERN, den europeiske organisasjonen for forskning i partikkelfysikk, kjernefysikk og kjernekjemi. Han ønsker å benytte de tette båndene til forskningsmiljøet rundt partikkelakseleratoren også under prosjektet ved UiB de kommende fire årene.

- Det betyr utrolig mye både personlig og som forsker å få en slik tildeling. Det blir spennende å bygge opp et team som skal jobbe med prosjektet fra grunnen av. Jeg ser også frem til å bli en del av fagmiljøet på Universitetet i Bergen. Her er det dyktige forskere, som jobber med felt som ligger tett opp til mitt prosjekt, sier han, og legger til:

- En av de store fordelene med prosjektet blir slik at vi både har et godt fagmiljø rundt oss på UiB, og gode internasjonale kontakter i prosjektet, da spesielt mot CERN, hvor disse eksperimentene blir gjennomført.

Den tredje tildelingen av BFS Starting Grant går til matematiker Ari Stern og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Ari Stern jobber i dag på Washington University, og vil i sitt prosjekt bruke og kombinere kunnskap om geometri ved utvikling av numeriske metoder for differensialligninger som er nøyaktige globalt.