Hjem

Aktuelt

Nyheter

Senter for Krisepsykologi overført til UiB

Tirsdag 19. desember ble Senter for Krisepsykologi formelt en del av Universitetet i Bergen.

_mg_2450111.jpg

Senter for Krisepsykologi ble 19. desember formelt overført til UiB
UiB-rektor Dag Rune Olsen og styreleder for Senter for Krisepsykologi, Jakob Inge Kristoffersen, utveksler håndtrykk etter å ha signert på avtalen som gjør senteret til en del av UiB, ved Det psykologiske fakultet.
Foto:
Ole Marius Kvamme

- Vi er veldig positive til at Senter for Krisepsykologi nå blir en del av vårt fakultet. De ansatte på senteret har bred praktisk erfaring og relevant kompetanse. Fagmiljøet her vil utfylle og styrke den faglige profilen på Det psykologiske fakultet, både når det gjelder forskning og undervisning, sier dekan Bente Wold.

Hun får støtte av rektor Dag Rune Olsen.

- Dette er en viktig dag for universitetet og senteret, men også for storsamfunnet. Vi ser i dag et økende fokus på, og forventninger til, at ulike instanser i samfunnet skal ha god kunnskap om - og håndtering av - større hendelser. Dette styrker vår kompetanse på feltet, og vil føre til enda bedre forskning, utdanning, og kunnskap på dette området. Det kommer også samfunnet rundt til gode, sier rektoren.

Senterets virksomhet innen forskning, utdanning, formidling og innovasjon fortsetter ved UiB, mens et eget selskap for spesialisert klinisk virksomhet og utøvende kriseberedskap blir opprettet utenfor universitetet. De to delene skal likevel fremdeles være tett knyttet sammen.

Tett samarbeid

Wold ser for seg et tett og godt samarbeid på flere felt mellom UiB og fagmiljøet på senteret, som i dag forsker på ulike emner innen kriser, sorg, alvorlig sykdom og traumer.

Man kan blant annet se nær relevans mellom den tverrfaglige forskningen på senteret og UiB sine tre satsingsområdermarin forskning, spesielt når det gjelder ulykker/sikkerhet i maritime næringer, klima og energiomstilling hvor samarbeidet blant annet kan dreie seg om å ivareta overlevende og berørte av naturkatastrofer og globale samfunnsutfordringer hvor aktuelle problemstillinger kan være innen krig, terror og vold.

De ansatte ved senteret har i tillegg bred erfaring når det gjelder kursing og formidling til helsepersonell, myndigheter og den øvrige befolkningen. Ansatte ved senteret har tidligere bidratt til undervisning, klinisk veiledning og utvikling av mentorprogrammet for profesjonsstudiet i psykologi ved Universitetet i Bergen, og dette er også et område hvor samarbeidet nå kan styrkes ytterligere.

- Sirkelen sluttes

- Da vi startet opp Senter for Krisepsykologi var vi tidlig i drøftinger om mulighetene for at senteret skulle bli en stiftelse under UiB. Den gang ble det ikke noe av, og vi startet dermed et non-profit-senter, der alt overskudd har gått tilbake til det faglige. At vi nå blir en del av UiB, føles som at sirkelen sluttes, sier professor og psykolog Atle Dyregrov, som sammen med Jakob Inge Kristoffersen startet opp senteret i 1988.

I de nær 30 årene som har gått, har senteret satt traumebehandling på dagsorden, og tilbydd behandling i traumer, kriser og sorg. Forskning, klinisk praksis, og undervisning har vært de tre grunnpilarene, i tillegg til at senteret har en beredskapsfunksjon for flere bedrifter.

Medarbeidere ved senteret har gitt verdifulle bidrag i de fleste store katastrofer i Norge - og mange internasjonale kriser - siden senteret ble startet opp. I tillegg har medarbeiderne jobbet målrettet med kompetanseheving i en rekke land, i forbindelse med krig og katastrofer.

Viktig for forskningen

- Hva betyr det for senteret å bli en del av UiB?

- Det å bli en del av universitetet, og samtidig få en årlig grunnbevilgning på 10 millioner, lar oss opprettholde høyt nivå på en forskning som er viktig for mange samfunnsområder. Det har vært utfordrende å få denne delen av virksomheten til å gå rundt ved privat drift. Nå får våre forskere en fast og trygg tilknytning, og gode samarbeidsmuligheter med en rekke fagfelt på universitetet. Det tror jeg vil være veldig fruktbart i tiden fremover, sier Dyregrov og legger til:

- I tillegg håper jeg sammenslåingen vil gi grobunn til god rekruttering til de ulike fagområdene på senteret.

Selv om senteret deles opp som følge av overføringen til universitetet, skal klinikk og beredskap fremdeles være koblet tett sammen med forskningen på senteret.

- Praksisnær forskning har vært et av våre fremste kjennetegn, og det vil det fremdeles være, understreker Dyregrov.