Nyhet
19.10.2011

Politikk på glossy papir

Lesere er ambivalente til å lese politiske artikler i kvinneblader viser nytt doktorgradsarbeid. Men skillet er langt fra klart.

– Det er forsket mye på kjønnsroller i ukeblader, men lite på ukepressens samfunnsmessige betydning. Jeg synes det er interessant å ta tak i de politiske sidene ved populærkulturen, forteller Brita Ytre-Arne.

Som en del av doktorgradsprosjektet sitt har hun intervjuet abonnenter på kvinnebladet KK (som også var ivrige lesere av Henne, Tara, Kamille osv.) og redaktørene i de ulike bladene. Dette har resultert i flere artikler med ulike innfallsvinkler til temaet, og artikkelen ”Women’s magazines and the public sphere” er nylig publisert i European journal of communication.

Avis, ikke ukeblad

Ytre-Arne forteller at hun fant en klar ambivalens til mer politiske artikler hos leserne av kvinnebladene.

Noen mente at det å lese om kvinners liv ute i verden ga dem verdi som samfunnsborgere. Noen mente slike artikler brøt med kosestunden slike blader skulle gi, mens andre mente de burde være interessert i denne typen stoff . En siste gruppe var interessert i politiske artikler, men fortalte at de heller ville lese dem i for eksempel Morgenbladet enn i KK.

– Redaktørene på sin side ønsker at bladene skal være viktige og ha betydning. KK hadde en politisk bølge, men det var ingen salgsmessig suksess. Nå har de tonet dette stoffet kraftig ned, spesielt utenriksstoffet, og salgstallene har økt, påpeker Ytre-Arne.

At redaktørene er opptatt både av salgstall og å ha gode relasjoner med leserne, fordrer at de klarer å fornye bladene samtidig som at de forblir ”trygge” medier.

– Kvinneblader er først og fremst et kosemedium, ment for egentid og belønning. Men leserne vil også ha artikler som er verdt å lese og som gir mulighet for refleksjon. Det er en vanskelig balansegang, sier Ytre-Arne.

Enkle merkelapper

Det å avgjøre om journalistikk er politisk, skaper vanskeligheter. Det viste seg blant annet i 2007, da Magasin- og ukepresseforeningen (i dag del av Mediebedriftenes landsforening) klaget momsordningen som gir fritak for aviser men ikke for ukeblader og magasiner, inn til ESA. De fikk medhold, men Finansdepartementet har foreløpig ikke tatt klagen til følge.

– Når artikler handler om det å overleve kreft, eller livet i en småbarnsfamilie, er det ikke gitt at det er det ene eller det andre. Det å lese ulike livshistorier gir en inngangsport til å reflektere over eget liv, så man blir del av et fellesskap, sier Ytre-Arne.

Hun ser på momsskillet som et pragmatisk skille mellom medier, ikke typen artikler.

– Dette viser veldig godt hvordan enkle merkelapper som ”politisk” og ”ikke politisk” fungerer. Artiklene og bladene kan være viktige både for det politiske og det daglige liv. Dette er et kategoriseringsproblem det er viktig å påpeke, og ikke bare la det bli med det, sier Ytre-Arne.