Hjem

Aktuelt

Doktorpromosjon

Ny doktorgradsrekord

Aldri før har så mange tatt doktorgraden ved Universitetet som i vårsemesteret 2012. I tillegg får hvert fakultet sin æresdoktor.

Fredag 31. august skal vårens doktorer kreeres under seremoni i Håkonshallen. Aldri før har så mange doktorgrader blitt avlagt på et semester som i vårsemesteret 2012. I alt 144 doktorer, 68 menn og 76 kvinner blir kreert.

­– Det er jeg veldig godt fornøyd med. Forskerutdanningen er en svært sentral del av virksomheten ved et forskningsuniversitet som vårt. At antallet nye doktorer fortsatt øker, viser at doktorgradsprogrammene fungerer godt, sier rektor Sigmund Grønmo.

Mot årsbeste

Rektor er også veldig godt fornøyd med at UiB ligger godt an til å slå doktorgradsrekorden fra i fjor, som var 254 for hele året.

 – Det betyr at framgangen fortsetter, og at vi nå ser gode resultater av den langsiktige og mangeårige prioriteringen av kvalitet i alle fagmiljøene. De nye doktorene representerer til sammen en svært høy og mangfoldig kompetanse som har stor betydning for både universitetet og samfunnet forøvrig.

Internasjonale relasjoner

Også i år øker antallet utenlandske doktorgradskandidater. Fra vårsemesteret i 2011 var antallet 41 mot 51 våren 2012. Likevel er andelen stabil, rundt en tredjedel, i forhold til antallet norske doktorander.

– Dette er et uttrykk for at universitetets fagmiljøer preges av en sterk internasjonal orientering og er et resultat av at vi har satset mye på utbyggingen av internasjonale relasjoner. De sterke internasjonale miljøene ved og rundt universitetet er svært verdifulle for både universitetet selv og samfunnet ellers, sier Grønmo.

Hedersbevisning

Mens doktorgraden er den høyeste akademiske graden man kan oppnå, så er en æresdoktorgrad (doctor honoris causa) den høyeste hedersbevisningen et universitet kan tildele en person.

De som utnevnes skal ha utmerket seg ved betydningsfull vitenskapelig innsats eller fremragende arbeid til gavn for vitenskapen.

I år har UiB besluttet å utnevne én æresdoktor etter forslag fra hvert av de seks fakultetene, samt Universitetsmuseet. Til sammen syv æresdoktorer.

  • Æresdoktorene holder gjesteforelesninger torsdag 30. august. Se faktaboks til høyre.

– Mange av de som blir utnevnt, har hatt god kontakt med våre egne fagmiljøer og hatt spesielt stor betydning for UiB, sier Grønmo.

Verdifulle bidrag

Æresdoktorene får gjerne et spesielt godt forhold til UiB. De bidrar med verdifulle faglige bidrag og er gode ambassadører for universitetet, ifølge Sigmund Grønmo.

­– Når universitetet utnevner en person som æresdoktor, er det en anerkjennelse av tidligere innsats for vitenskapen generelt eller universitetet spesielt, men også et grunnlag for å styrke den videre kontakten med denne personen. Å ha fremragende personer som æresdoktorer er på mange måter en ære også for universitetet.

Alle æresdoktorene holde en forelesning dagen før seremonien, bortsett fra Maarit Jänterä-Jareborg som er forhindret i å komme.

Kort presentasjon av æresdoktorene:

Jon Hellesnes (Det humanistiske fakultet)
Jon Hellesnes (f.1939) er en av landets fremste filosofer, essayister og samfunnsdebattanter. Han er anerkjent både nasjonalt og internasjonalt.

Hellesnes drøfter ofte filosofiske grunnlagsproblemer i kombinasjon med hverdagslige livserfaringer med bruk av originale eksempler og tankeeksperimenter. Dette gjør Hellesnes til en fremragende formidler. Hans omfattende forfatterskap blir lest både av fagfilosofer og det brede publikum.

Hellesnes er professor emeritus i filosofi ved Universitetet i Tromsø, men startet sin filosofiske karriere ved Universitetet i Bergen. Han har hatt en sterk faglig tilknytning til UIB i hele sitt virke.

Maarit Jänterä-Jareborg (Det juridiske fakultet)
Maarit Jänterä-Jareborg (f.1954) er en markant skikkelse innen sitt fagfelt i Europa. Hun har særlig forsket på familierett, arverett og internasjonal privatrett. Jänterä-Jareborg har deltatt i bedømmelseskomiteer ved Det juridiske fakultet ved UiB flere ganger.

Jänterä-Jareborg er en mye brukt gjesteforeleser nasjonalt og internasjonalt. Hun har også deltatt med sin fagekspertise både innenfor og utenfor akademia, som dekanus, medlem av dommernemnden, sakkyndig i det svenske justisdepartementet og som ekspert i en rekke svenske utredninger.

Hun har lang internasjonal erfaring, som svensk delegat ved Haagkonferansen ved Haagkonferansen for internasjonal privatrett, som ordfører i det internasjonale panelet for evaluering av juristutdanningen ved Universitetet i Helsinki og som medlem i en lang rekke styringsgrupper og komiteer.

Anne E. Magurran (Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet)
Anne E. Magurran (f.1955) er professor i økologi og evolusjon ved University of St. Andrews i Skottland. Hun har utmerket seg som en viktig bidragsyter innen biologisk mangfold. Magurran har forfattet skrevet flere sentrale og banebrytende bøker. Disse har vært retningsgivende for forståelsen av det biologiske mangfold og for konservering av biologiske ressurser. 

Blant annet skrev hun boken Ecological Diversity and Its Measurements i 1987, som ble benyttet til undervisning over hele verden. På oppfordring fra et internasjonalt fagmiljø ble boken gitt ut på ny i 2010, blant annet med faglige bidrag fra UiB.

Vi er nå inne i FNs biodiversitets tiår. Målet er å redusere tap av biologisk mangfold. Magurrans virksomhet er dermed aktuell utover de akademiske kretser.

Henning Dralle (Det medisinsk-odontologiske fakultet)
Henning Dralle (f.1950) er professor ved Martin-Luther Universitet i Halle. Han er en av de aller fremste endokrinkirurger i internasjonal målestokk. Den vitenskapelig produksjonen er stor og av høy kvalitet. Han er en aktiv formidler og en etterspurt foreleser over hele verden. Dralle har spesielle relasjoner til og betydning for dette fagfeltet ved UiB.

Hovedområde for Dralles vitenskapelige virksomhet er klinisk kirurgisk forskning i vid forstand. Han har særlig arbeidet med endokrinkirurgi, det vil si svulster og sykdommer i såkalte endokrine organ, som skjoldbruskkjertel, biskjoldkjertler, binyrer og nevroendoktrine svulster i bukspyttkjertel og mage-tarm-systemet.

Under professor Dralles ledelse har Universitetsklinikken i Halle oppnådd en anseelse som har ført til et uvanlig stort pasientgrunnlag til å kunne studere svulster i endokrine organ.

Karl Halvor Teigen (Det psykologiske fakultet)
Karl Halvor Teigen (F.1941) er professor emeritus ved Universitet i Oslo. Han blir regnet som en av vår tids mest betydningsfulle psykologer. Han har gitt vesentlige bidrag på flere av psykologiens områder, særlig innen beslutningstaking og intuitive bedømmelser, hvor han nyter stor internasjonal anerkjennelse.

Teigen har også vært en sentral forsker på psykologiens historie og gitt ut en rekke bøker og tidsskriftsartikler på området. Læreboken ”En psykologihistorie” er velkjent for tusenvis av psykologistudenter.

I tillegg til publikasjoner innen generell psykologi, har han bidratt vesentlig til feltet som omhandler kognitive feilslutninger. Han har blant annet vært fascinert av folks opplevelse av hell og uhell. I 2001 ble han tildelt IG-Nobelprisen for sine studier av det dagligdagse fenomenet sukking. Teigen som også er lyriker mottok Tarjei Vesaas` debutantpris i 1970.

Teigen har vært professor ved Universitetet i Tromsø og Universitetet i Oslo. I hele sitt yrkesaktive liv har han vært tilknyttet Universitetet i Bergen som førsteamanuensis, professor II og som programsensor de siste ti årene.

Shelly Lundberg (Det samfunnsvitenskapelige fakultet)
Shelly Lundberg (f. 1955) er professor ved University of California, Santa Barbara. Hun er en fremstående spesialist i markedsøkonomi og blant verdens fremste forskere innen familieøkonomi og økonomisk analyse av kjønnsforskjeller i arbeidsmarkedet.

Sentrale forskningstema har vært analyser av diskriminering og ulikhet, og av ressursallokering og beslutningstaking i familier. Hun har også undersøkt sammenhengen mellom barns kjønn og foreldreatferd.

Lundberg er tilknyttet UiB som professor II ved institutt for økonomi. Hun har tidligere vært knyttet til en rekke universiteter i USA i ulike roller, blant annet som faglig direktør ved Princeton University, Stanford University og University of Washington. Hun er også visedirektør for Broom Center for Demography, redaktør av ulike fagtidsskrift og medlem av redaksjonsrådet for Anerican Economic Review. Hun er president for Society of Labor Economists i perioden 2012 til 2013.

Cindy Lee van Dover (Universitetsmuseet)
Cindy Lee van Dover (f.1954) er direktør ved Duke University Marine Laboratory og professor i oseangeografi ved Duke University. Hun er en viktig pioner innen dyphavsforskning og har økt vår forståelse for dyphavets komplekse marine økosystemer. Forskningen hennes er konsentrert om økologi og kjemisk sammensetning i havets økosystemer.

Hun har gitt ut mer enn 100 vitenskapelige artikler i internasjonalt anerkjente tidsskrifter. Hun er også forfatter av en rekke populærvitenskapelige artikler og bøker som ”The Octopus Garden” og ”The Ecology of Deep-Sea Hydrotermic Vents”.

Lee van Dover var den første kvinnen som ble trengt som undervannspilot med et nedsenkbare forskningsfartøyet Alvin og har utført dykk ned mot 2000 meter.

De siste årene har hun blitt stadig mer involvert i spørsmål om bevaring av verdens hav. Hun har mottatt forskningsmidler fra både National Aeronautics and Space Administration (NASA) og National Science Foundation (NSF). Hun er knyttet til Universitetet i Bergen ved ¨være med i Advisory Board for Senter for fremragende forskning i geobiologi.

Se liste over alle UiBs æresdoktorer her.