FILOSOFI
06.06.2011

Språkets fysikk

Filosofen John R. Searle har gjennom en karriere på over 50 år jobbet for å fjerne skillelinjene mellom ånd og materie i filosofien. De siste årene har han spesielt fokusert på hvordan ordets makt skaper og legitimerer institusjoner.

AV SVERRE OLE DRØNEN

– Man kan ikke ha et skarpt skille mellom samfunnsvitenskap og filosofi. Det utrolige er at siden tidenes morgen, så har tenkere fra Aristoteles til Habermas ignorert det materielle som en del av vår forståelse av sjelen, sa John R. Searle, da han gjestet UiB og holdt et engasjerende foredrag om temaet «The Social Ontology of Institutions» for en lydhør forsamling på Studentsentret den 1. juni.

– Rent materielt er vi partikler uten mening. Samtidig oppfatter vi oss selv som moralske, bevisste, politiske, sosiale vesener med fri vilje. Hvordan klarer vi å forene inntrykket av oss selv som mennesker med den materielle verden? Ved å bygge bro mellom fysikk, kjemi, evolusjon og biologi på den ene siden og estetikk, moral og språk på den andre siden, ser vi at disse er to sider av et større prosjekt, sa samfunnsfilosofen, som er professor ved Universitet i Berkley, California

Sentralt i hans tankegods står tanken om at språk og retorikk er en vesentlig del av vår fysiske forståelse av oss selv, og at dynamikken mellom språk og det materielle danner grunnlaget for samfunnets institusjoner. Searle mener at samfunnsvitenskapene har undervurdert språk og tale i formingen av institusjoner og sosiale fakta.

Kollektive intensjoner

– Det er et tilsynelatende paradoks at en objektiv sosial virkelighet eksisterer på grunn av subjektive meninger, sa Searle før han for å demonstrere sitt poeng dro frem en dollar-seddel fra lommeboken sin og viftet med denne.

– I utgangspunktet er dette bare et stykke papir. Dette er kun penger fordi vi oppfatter det som penger. Dette leder meg til å se på to måter vi oppfatter verden på gjennom sansene. For det første en epistemisk sans, som er kunnskapsbasert. For det andre en ontologisk sans, som handler om det eksisterende, sa han.

Searle peker på at penger, privat eiendom, ekteskapet og sosiale normer er noe som eksisterer subjektivt, men at dette er ting de fleste av oss aksepterer likevel.

 – Du har klare fakta og institusjonelle fakta. Men hvordan er institusjonelle fakta mulige? Hvorfor er dette en dollar-seddel? Hvorfor er jeg borger av USA? Hvorfor er Barack Obama president? Dette er et resultat av kollektive intensjoner.

Skapt av språket

Dette skjer ifølge Searle når mennesker tillegger hverandre bestemte funksjoner og dette igjen skaper fysiske strukturer. Han kaller dette statusfunksjoner.

– Det å være innbygger i Norge, ha førerkortet, eie en bolig. Alle disse er statusfunksjoner. Dette skaper igjen regler som at man kjører på høyre side av veien. Noe som skaper egne konstituerende regler. Sjakk matt, kjøp og salg av aksjer, det å dra på sommerferie, deltakelse på et cocktail-party, ramset samfunnsfilosofen opp og pekte på at juridisk forpliktende kontrakter er den endelige bekreftelsen på statusfunksjoner.

Sentralt i Searles teorier står tanken om at alle menneskelige institusjoner i virkeligheten er skapt av språket og han bruker begrepet statusfunksjonserklæringer for dette.

– Når du erklærer noe og får folk til å tro på dette, så gir det status og makt i samfunnet. Denne statusen henger nøye sammen med samfunnsinstitusjoner, som på sin side er bygget på pre-institusjonelle strukturer, sa han og pekte på en klar forskjell mellom mennesker og dyr.

Ord påvirker verden

– Hos de fleste dyr må alfa-hannen hver dag slåss for å beholde sitt hegemoni i flokken. Men hos mennesker er den statusfunksjonen blitt institusjonalisert. Når Barack Obama går på kontoret hver morgen, så må han ikke bryte håndbak med alle i administrasjonen for å vise at han er sjefen. Det er noe vi tar for gitt, sa Searle.

Ifølge Searle kan ordene bevege seg enten ut i verden eller verden kan påvirker ordene. Han bruker begrepene «word to world» og «world to word» for å forklare dette.

– Når noen kategorisk slår fast noe, så oppfatter vi dette som trusler, løfter, forpliktelser. Det handler ikke om hva som faktisk menes av den som erklærer noe, men hvordan vi oppfatter dette, sier Searle om hvordan ord påvirker verden. – Hvorvidt det som blir sagt er sant eller usant er mindre viktig så lenge mottaker oppfatter verden slik den blir skildret.

– Når noen slår fast at «Møtet er over», «Det er erklært krig» eller «Jeg erklærer dere herved kone og mann», så er det absolutter. Hvorvidt folk aksepterer at møtet er over, avhenger av hvem som sier det. Slike erklæringer er et forsøk på å forandre verden. Målet når noen gir direktiver er derfor ikke å reflektere virkeligheten, men å forandre virkeligheten slik vi ser den, forklarte John R. Searle.

Fakta

John R. Searle gav i fjor ut boken «Making the Social World», der han spesielt utdyper sine teorier om ordet og den fysiske verden i forhold til politiske institusjoner. Anmeldt her i The New Republic. At han er en omstridt mann forstår man ved å lese Wikipedia-innlegget om ham. For mer bakgrunn kan man bl.a. se dette intervjuet fra noen år tilbake, som var del av en forelesningsserie ved navn «Conversations with History» på institutt for internasjonale studier ved UC Berkeley.

Les også sak i På Høyden om Searles gjesteforelesning ved UiB 1. juni 2011.