Nyhet
19.10.2011

Ordmagi på laboratoriet

Kall det kjemisk litteratur. Eller litterær kjemi. 27. og 28. oktober finner konferansen “Literature and Chemistry: Elective Affinities” sted på UiB.

UNESCO har utropt 2011 til det internasjonale kjemiåret. Dessuten er det hundre år siden Marie Curie vant Nobels kjemipris. Da passer det med en konferanse der man ser på møtepunkter mellom kjemi og litteratur.

Brobyggingsarbeid

Det er Margareth Hagen og forskergruppen "Litteratur og Vitenskap". som arrangerer konferansen. Til daglig er Hagen førsteamanuensis ved Institutt for fremmedspråk, og har de siste årene engasjert seg i brobyggingsarbeidet mellom det som på papiret fremstår som høyst ulike disipliner.

– Vi arrangerte en konferanse i fjor som tematiserte grensene for det menneskelige. Her ble definisjonen av det menneskelige problematisert. Hva er det som skiller oss fra maskinene? Hva er det som skiller oss fra dyrene? Hvordan har litteraturen og vitenskapsteorien reflektert over og representert disse spørsmålene, spør Hagen.

Ambisiøst program

Programmet for årets litterære kjemikonferanse er ikke mindre ambisiøst og Hagen begrunner valget av forholdet mellom kjemi og litteratur som konferansetema slik.

– Jeg jobber selv med italiensk litteratur og har forsket på Primo Levi. Her hjemme er han først og fremst kjent som holocaust-minneforfatter. Men han var også kjemiker og skrev mye om kjemi og vitenskap. Levis essayistiske prosasamling ”Det periodiske system” er bare et eksempel på vitenskapelig og litterær sjangerblanding, sier hun, før hun beretter videre om hvordan Levi ble sendt til konsentrasjonsleiren Auschwitz og overlevde fordi nazistene hadde behov for hans kjemikunnskaper.

Levi er en av flere forfattere som blir viet bred omtale på kjemikonferansen som henter inn foredragsholdere – litteraturvitere, kultur- og vitenskapshistorikere og kjemikere - fra en rekke land, blant annet for å snakke om Strindberg, Goethe, Wordsworth og Coleridge.

- I nyere tid har poetisk språk og naturvitenskapelig språk fremstått som motpoler, slik har det ikke alltid vært, og det er bevisstgjørende å utforske rommet mellom de to kulturene, eller mellom de to ”språkene”. Forholdet mellom kjemi og litteratur har røtter tilbake til alkymien, sier Hagen og nevner at Goethes Faust-skikkelse er alkymist.

– Alkymi er en betegnelse fra tiden før naturvitenskapene ble separate disipliner. Alkymisten var samtidig kunstner og filosof, de kjemiske prosessene ble oppfattet som symbolske og magiske, så vel som materielle, og inngikk i en spirituell søken.  

Ordets narrative makt

Fagfeltet litteratur og vitenskap dreier seg også om det vitenskapelige språkets narrative og retoriske aspekter. 

– Dette er del av et forskningsfelt som er særlig stort i England, hvor for eksempel Darwins tekster har vært gjenstand for litterær analyse. Naturvitenskapens representasjon og popularisering, metaforbruk og retoriske grep er interessante også i et historisk perspektiv.  Denne tverrfaglige orienteringen er beslektet med den språklige vendingen historiefaget gjennomgikk for noen tiår tilbake,  Dette har også etiske sider, det å kunne fortelle en sammenhengende historie gir mye retorisk makt.

– Populærvitenskap er en veldig stor trend i bokmarkedet nå - naturvitenskapens plass i litteraturen og populærkulturen blir stadig større. Gjennom denne konferansen ønsker vi også å bidra til en bevisstgjøring om at vitenskapen bruker retorikk og metaforer. Naturvitenskapene bruker ikke alltid det objektive språket som forbindes med dem.

Fullt program for konferansen finnes her.