Hjem
Click

Aktuelt

Klima

CO2-jakt ledes fra Bergen

Hvordan er havets evne til å ta opp CO2, og hvordan endrer dette seg under den globale oppvarmingen? Dette skal 28 forskningsinstitusjoner fra hele verden samarbeide om å finne ut.

Carbochange er et stort internasjonalt EU-prosjekt ledet av UiB og Bjerknessenteret. Prosjektet vil være en viktig leverandør av kunnskap til politiske beslutningsprosesser, som kan føre til utslippsreduserende tiltak og dermed ha implikasjoner for Norges største industrier: olje, gass og fiskeri. 8. mars er det kick-off for prosjektet.

I en pressemelding skriver prosjektet at CARBOCHANGE (Changes in carbon uptake and emissions by oceans in a changing climate) skal forske på endringer i havets evne til å ta opp CO2 og hvordan opptaket vil utvikle seg i fremtiden under global oppvarming. Dette er et europeisk nøkkelprosjekt de fire kommende år, finansiert av EUs 7. Rammeprogram. Det er hele 28 forskningsinstitusjoner fra Europa, Nord Amerika og Afrika som deltar i prosjektet. CARBOCHANGE vil benytte seg av den nyeste teknologien innen datainnsamling og numerisk modellering. Prosjektet har et budsjett på 7 millioner Euro (56 millioner kr.)

Karbondioksid (CO2) er den klimagassen som bidrar sterkest til den pågående globale oppvarmingen. Om lag en fjerdedel av de menneskeskapte CO2-utslippene blir i dag absorbert av havet. Forskning viser at karbonopptaket i både Nord-Atlanteren og Sørishavet har blitt svekket de siste tiårene og modellstudier tyder på at havets evne til å ta opp CO2 blir svekket i et varmere klima.

Ond sirkel

Et sentralt tema i prosjektet er mengden CO2 som forblir i atmosfæren. Når havets evne til å ta opp CO2 trolig blir begrenset i fremtiden vil en større andel av de menneskeskapte CO2-utslippene bli værende i atmosfæren og dermed forsterke den globale temperaturøkningen.

- Denne kunnskapen er helt nødvendig for å kunne beregne størrelsen på utslippskutt for å nå gitte mål. For eksempel trenger vi sterkere utslippskutt enn det som gikk fram av den forrige rapporten fra FNs klimapanel for å nå togradersmålet, sier prof. Christoph Heinze, ved Geofysisk institutt. Han er leder CARBOCHANGE sammen med prof. Truls Johannesen ved Bjerknessenteret.

Et annet nøkkeltema er hvor mye CO2 som blir tatt opp av havet og dermed bidrar til å forsterke den pågående havforsuringen, noe som vil få konsekvenser for det marine økosystemet. Når CO2 oppløses i sjøvann dannes kullsyre. Større konsentrasjoner av CO2 fører derfor til lavere pH-verdi, en prosess som kalles forsuring. Denne prosessen truer nå verdens korallrev.

Internasjonal anerkjennelse

- At dette viktige prosjektet koordineres av UiB og Bjerknessenteret anses som en internasjonal anerkjennelse og milepel for fagmiljøet for klimaforskning i Bergen, sier prosjektleder Christoph Heinze. Han har lang fartstid som prosjektleder for store EU-prosjekt. Fra 2005-2009 ledet han det store CarboOcean-prosjektet med et budsjett på 14,5 mill Euro :   CarboOcean var en del av EUs 6. Rammeprogram.