Artikkel fra Hubro 2-2011
23.06.2011

— Forenklet fortelling om fattigdom

Det er ingen enkel eller entydig kopling mellom befolkningsvekst og fattigdom, mener Vigdis Broch-Due, professor i sosialantropologi. Hennes forskning i Nord-Kenya gjør flere faktorer tydeligere.

— Ordet ”befolkningsvekst” har fått en klangbunn av katastrofe, kaos, konflikt, og naturødeleggelse i media. Løsningen kan synes like enkel, ved å stagge befolkningsveksten stagger vi fattigdom og overforbruk av naturressurser, sier Vigdis Broch-Due, professor i sosialantropologi.

Hun mener at dette er en fortelling med begrenset forklaringskraft og peker på at flere administrative ordninger gjennom tidene har fått store konsekvenser. For eksempel tvangsflyttet de britiske kolonialistene store folkegrupper, noe som skapte traumer og større sårbarhet for klimatiske svingninger.

Eksluderende etnisk spill

Etter frigjøringen flyttet mange tilbake.

— Men konfliktnivået har økt og volden har blitt mer dødelig og ødeleggende med moderne våpen som florerer i området.  Våpenflommen inn i Nord-Kenya fra omkringliggende land med militære konflikter er et annet eksempel på hvordan internasjonal politikk påvirker dynamikken lokalt, sier Broch-Due.

Broch-Due mener at befolkningsvekst i et annet distrikt eller land dermed får ringvirkninger. Politiske beslutninger får likevel størst konsekvenser.

—Press på dyrkbar mark i det tett befolkede kenyanske høylandet medfører at overforbruk av vann fra elvene ender med mangel på vann i lavlandet, som også opplever økt innflytting og press på landressurser. Den mest dramatiske trusselen er effekten av politiske beslutninger tatt av etiopiske myndigheter, uten konsultasjon med nabolandene, om å demme opp Omoelven, som er livsblodet i hele regionen. Uten elvens vannmasser som tømmes ut i Turkanasjøen vil hele det enorme slettelandet forvandles til ørken, og levevis som har utviklet seg her over årtusener forsvinne, sammen med det særegne savannelandskapet.

Europeiske drømmer skaper konflikt

Internasjonale miljøorganisasjoner er opptatte av å bevare habitat for afrikanske villdyr. Her spiller økonomisk gevinst en regulerende rolle i forholdet mellom folk og ressurser.

— Europeere og amerikaneres drømmer om uberørt natur, fauna og eksotiske folkeslag er en ”melkeku” for investorer som kjøper opp store landområder for å utvikle øko-turisme i luksuriøs drakt. Neo-liberalismen har også åpnet for andre næringsinteresser i olje og mineraler, sier sosialantropologen.

Likevel skaper ikke de nye kildene til profitt en bekjemping av lokal fattigdom.

—Nomadene mister sine beitemarker og skvises sammen på mindre områder, væpnende konflikter øker og naturgrunnlaget utarmes. De som presses ut bosetter seg i nærheten av turistdestinasjonene som igjen fører til mellom annet avskoging, overbeiting og blokkering av migrasjonskorridorene for elefanter.

Sinte, unge menn

Det økte presset på naturressurssene og lokalbefolkningen skjer uten en befolkningsvekst, mener Broch-Due.

— Kenya har generelt en ung befolkning, og i det perifere Nord-Kenya finnes det et stort antall av unge, sinte menn som føler seg forbigått – og har få muligheter til utdanning og lønnsarbeid. Mye av økningen i den endemiske volden i Nord Kenya og nabolandene er knyttet til manglende muligheter spesielt for unge menn, – men her er det et komplekst samspill av faktorer som vi er i ferd med utforske.

Gjennom sitt forskningsprosjekt, finansiert av NFR, ser Broch-Due på effektene av marginalisering og vold på den psykososiale helsen til folk og hvordan dette kommer til utrykk i deres eget kulturelle repertoar.

— Jeg undersøker hvordan intimsfæren og det personlige – folks erfaringer og minner – påvirker forholdet mellom mennesker og ressursgrunnlaget

Broch-Due mener at forholdet mellom folk og ressurser ikke utelukkende trenger å skape et negativt utfall.

— Som Marx i sin tid påpekte ovenfor Malthus – befolkningen er en nasjons største ressurs- som under adekvate leveforhold, utdanning og utfoldelsesmuligheter nettopp vil kunne skape rikdom for nasjonen. I virkelighetens mangfoldige verden eksisterer det ikke en enkelt, entydig og empirisk kopling mellom befolkningsvekst og fattigdom. Det er bare ved å gripe fatt i kompleksiteten at vi har mulighet til å formulere tiltak som faktisk kan bedre naturmiljøet og bekjempe fattigdom. Men da må vi være villige til å gi opp de enkle, besnærende og stuerene fortellingene om forholdet mellom folk og ressurser.

Artikkelen er hentet fra UiBs forskningsmagasin Hubro. Her kan du lese magasinet på nett, og abonnere gratis.