Antropologi
23.11.2011

Viser hemmelig rituale

Torsdag 24. november kan du se Shona-folkets hemmelige fruktbarhetsseremoni på stort lerret, når NORAD viser filmen ”If Vagina Had Teeth”.

– Dette ritualet er så hemmelig at antropologer tidligere ikke har fått være med å dokumentere det, sier Hans Frode Storaas, antropolog og førsteamanuensis ved Universitetsmuseet i Bergen. I videoen over kan du se ham fortelle om antropologisk arbeid med videokamera, og se klipp fra "If Vagina Had Teeth".

Storaas har laget dokumentarfilmen sammen med Liivo Niglas, og fulgt ritualet der vanlige kjønnsroller blir snudd på hodet. I tekstingen av filmen synger kvinnene ”If vagina had teeth, the penises would be finished”, men Storaas bekrefter at ordene er mye grovere på originalspråket.

Dette er noe av grunnen til at fruktbarhetsritualet til Shona-folketer på vei til å forsvinne i Mosambik: I byene overlever en nedtonet variant, mens landsbyritualene blir sett på som for vulgært både for kirken og for urbane mennesker.

Mosambik ville dokumentere

Tore Sætersdal er direktør for The Nile Basin Research Programme ved Universitetet i Bergen. Han startet arbeidet i Mosambik i 1997, og hadde lenge hatt et godt samarbeid med de lokale høvdingene.

– De tok kontakt og uttrykte bekymring fordi deler av kulturen deres gikk tapt fordi den ikke ble dokumentert skikkelig, forteller han.

Han tok kontakt med Storaas og Niglas, og i en måned i 2005 filmet de det som skulle bli filmene ”If Vagina Had Teeth” og ”Making rain”.

– Kulturen er i sterk endring, men slik er det med kulturer. Kanskje har endringene gått hurtigere de siste årene enn de ellers har gjort, sier Sætersdal.

Lufter frustrasjoner

Ritualet som vises i ”If Vagina Had Teeth” er forbeholdt innbyggerne i landsbyen som er over menopausen. I løpet av en uke deltar både kvinner og menn, og ritualet foregår både i landsbyen og i skogen. I hovedsak består ritualet av at kvinnene synger vulgære sanger med ditto gestikuleringer.

– Funksjonalistene ser på dette som en ventil for å få luftet ut frustrasjoner. Det er et patriarkalsk samfunn og kvinnene har i utgangspunktet en underordnet rolle. Men det er mye symbolikk her, og alt er ikke klart hverken for deltakerne eller for oss, selv om tolkninger rundt fertilitet er det som går igjen, har Storaas tidligere fortalt til På Høyden.

Frode Storaas mener filmen er viktig som antropologisk dokument fordi den viser et rituale som står i fare for å forsvinne. I tillegg brukes den i undervisningen på UiB og andre læresteder.

Verdi i lokalsamfunnet

Filmen er en del av det NORAD-finansierte prosjektet Archaeological Research and Cultural Heritage Management, som ble ledet av Tore Sætersdal.

– Prosjektet handlet om arkeologi og kulturminnevern og oppbygging av arkeologisk kompetanse i Mosambik, men også om forvaltning, sier Sætersdal.

Prosjektet ble også utført i samarbeid med riksantikvaren i Mosambik, og Sætersdal forteller at landet gjør et godt arbeid når det gjelder å ta vare på kulturen. Han trekker blant annet frem det nasjonale arkivet for kulturhistorie i landet.

Som en del av prosjektet ble det også bygget et museum og et skolebibliotek i byen Manica. Fire arkeologistudenter fra Mosambik var også med på arbeidet med filmen. To av dem holder i dag på med doktorgradsarbeidet sitt på Eduardo Mondlane University, mens alle fire har fast arbeid på universitetet.

Filmen vises torsdag 24. november klokken 16.30 på Utviklingshuset. Innledning blir holdt av Tore Sætersdal.