Hjem

Aktuelt

FORSKERAVHØRET: HALLVARD MOE

Politikkens sosiale medierevolusjon

Medieforsker Hallvard Moe svarer på spørsmål om hvordan utviklingen i media har påvirket politisk kommunikasjon.

Hallvard Moe

Professor Hallvard Moe innkalt til Forskeravhøret.
Foto:
Eivind Senneset

Navn: Hallvard Moe

Alder: 36

Yrke: Medieforsker

Innkalt til avhør: For å forsvare forskning på norske og svenske politikeres bruk av sosiale medier

Avhørt av: Kim E. Andreassen

Hallvard Moe er en av flere som forsker på ulike sider ved politikk og valg - se vår ekspertliste for Stortingsvalget 2013 her.

I anledning Stortingsvalget i september arrangerer rektoratet ved UiB en debatt om forskningspolitikk onsdag 21. august.

Hvilke fordeler har politikere av å bruke store allmennkringkastere for å fremme sitt budskap?

– De når veldig mange på den måten. Dessuten har en allmennkringaster som NRK som sin oppgave å gi plass til alle og gi en balansert fremstilling i sum.

Hva er ulempen med bruke allmenn­ kringkasting for å fremme sitt budskap?

– Ulempen med kringkastet TV, sammenlignet med sosiale medier, er at det er relativt få som slipper til. I tillegg styres debatten av noen få redaktører, de fleste i Oslo.

Hvilke politikertyper gjør seg best på TV?

– Politikere som kommer med følelsesmessige, personlige historier og etteraper samtaleformen. Det klassiske eksempelet er Richard Nixons Checkers Speech. I en TV-tale fortalte han om en spesiell gave han ville beholde, hunden som barna hadde kalt Checkers. Dette var for å få sympati etter en større gaveskandale.

Hva slags type politikere tar seg dårlig ut på TV?

– Det måtte være politikere som tror at de holder tale på et folkemøte og står og roper og gestikulerer. De vil fremstå som voldsomme og gale.

Kan du nevne en norsk politiker som skiller seg ut i positiv eller negativ ret­ning på TV?

– Nei. Alle dagens politikere får medietrening og opplæring i hvordan å opptre på TV.

Hva er fordelen med sosiale medier når politikere skal fremme sitt syn?

– Fordelen med nettmedier og sosiale medier sammenlignet med tradisjonelle massemedier er at det er lettere å komme til orde. Det legger ikke bare opp til en-til-mange-kommunikasjon, men en mange- til-mange-kommunikasjon. Det er lett å komme til orde og potensielt snakke med folk på en annen måte enn tradisjonelle massemedier.

Hva er ulempen med sosiale medier når politikere skal fremme sitt syn?

– De store TV-kanalene og deres sentrale nyhets- og debattprogrammer har en mye sterkere status enn noe sosialt medium. Dersom man vil være i sentrum av mediene eller prøve å sette dagsorden, kommer man ikke utenom de tradisjonelle massemediene. De som er store fra før er størst også i sosiale medier. TV er fremdeles veldig viktig!

Hvem er den beste politikeren i sosiale medier?

– Barack Obamas to presidentkampanjer har vært lure. Han har brukt nettet på en god måte og fått mye ut av det.

Hva har han gjort?

– Det handler først og fremst om ressurser. Mye penger og en svær stab til å ta i bruk de nye plattformene til å samle inn penger, skape støtte og spre informasjon.

Hvordan bør politikere opptre i sosiale medier?

– Det åpenbare er jo at man må være bevisst på hva som er offentlig og ikke.

Finnes det gode måter for politikere til å kombinere TV og sosiale medier?

– Man kan bruke TV til å nå mange. Samtidig kan politikere bruke sosiale medier til å gi bakgrunnsinformasjon, minne folk på ting og følge opp diskusjoner.

Hvordan har politikerne endret seg etter at nye medier kom på banen?

– Sosiale medier og nettet har endret hvordan politikere uttaler seg. Tidligere fikk politikerne tid til å tenke seg om. De kunne komme med en reflektert uttalelse i avisen dagen etterpå eller på TV på kvelden. Nettet har ingen deadline. Ting legges ut fortløpende. Det endrer politikernes arbeidshverdag og hvordan de svarer i media.

Blir det offentlige ordskiftet mer over­ flatisk med de nye mediene?

– Det blir åpenbart mer fragmentert. Flere kommer til orde, men det blir færre som hører på de som snakker.

Gjør de nye mediene samfunnet mer demokratisk?

– Det er blitt enklere for folk å komme til orde i offentligheten. Men det styrker ikke nødvendigvis demokratiet. Demokrati handler ikke bare om hvor mange som får taletid. Det handler også om hva de snakker om og hvem de snakker til og hva som skjer etter at man har snakket sammen.

Lønner det seg for politikere å tvitre selv eller å bruke kommunikasjons­arbeidere?

– Det er et praktisk spørsmål. Dersom politikerne skulle gjort alt selv, hadde de ikke hatt tid til annet. Men det lønner seg å være ærlig på hvem som snakker. Det finnes en del komiske eksempler på at politikere har tvitret samtidig som de intervjues live på TV.

Det nærmer seg stortingsvalg. Hvilket medieråd vil du gi til politikerne?

– Vær på TV!

 

Denne artikkelen står på trykk i Hubro 01/2013. Hubro er UiBs magasin for forskning og utdanning. Du kan abonnere gratis på Hubro ved å sende oss en e-post.