Hjem

Aktuelt

Universitetsmuseet

Åpnet nytt museumsmagasin

De naturhistoriske samlinger er stengt for oppussing frem til 2018. Det nye sentralmagasinet ble innviet med en ugle fra rektors kontor.

Åpning av fjellhallen

Prorektor Anne Lise Fimreite registrerer et objekt inn i Universitetsmuseets nye sentralmagasin: En ugle som tidligere har stått på rektors kontor.
Produsent:
Arnt Brandseth, Frode Ims

–Et magasin som dette kan få et hvilket som helst museumshjerte til å glede seg. Dette er en riktig, riktig god dag.

Museumsdirektør Henrik von Achen var glad da han offisielt kunne åpne det nye sentralmagasinet til Universitetsmuseet i Bergen: 3000 kvadratmeter fordelt over tre etasjer, luftett som en ballong og med klimaforhold som sørger for optimal lagring av museets ofte uvurderlige gjenstander. Det er bare ett av rundt ti magasiner spredt rundt på universitetet, men det er det største og absolutt beste.

De naturhistoriske samlinger skal tømmes for oppussing, og stengte dørene for publikum 1. november. Samtidig skal også samlinger fra De kulturhistoriske samlinger flyttes over til sentralmagasinets gode lagringsforhold. Til sammen har Universitetsmuseet over en million objekter, og selv om ikke alt skal flyttes på nå, er det likevel mye som omrokkeres mellom det nye sentralmagasinet og de eldre magasinene.

 

Bedre oppbevaring

Von Achen kaller sentralmagasinet "et kvantesprang i riktig retning" for museet. Opp gjennom årene har ikke gjenstandene alltid blitt lagret på riktig måte. Noe har stått på utstilling; noe har stått i sollys og falmet; noe har stått på et loft eller i en fuktig kjeller.

– Det er vidt forskjellig hva slags tilstand gjenstandene har. Iblant kan bli overrasket over at tilstanden er så god, men ting som ser fine ut kan også falle fra hverandre om de flyttes på, forteller konservator og prosjektkoordinator Marie-Louise Lorentzen.

Hun er en av åtte konservatorer som jobber med flytteprosessen, som har pågått siden sommeren 2012.

 

Lang dags ferd mot magasinet

En gjenstand som flyttes fra museet til magasinet må gjennom mange trinn:

  • Først undersøker konservatorene om det er mulig å flytte gjenstanden. Må den forsterkes eller pakkes spesielt godt inn?
  • Gjenstanden blir dokumentert og fotografert.
  • Skjøre gjenstander kan trenge konsolidering. Det vil si at løse deler blir festet eller pakket inn sammen med med objektet for å holde det samlet. Siden prosjektet ikke dreier seg om restaurering av samlingene, finner konservatorene først og fremst den beste lagringsmetoden for den enkelte gjenstanden.
  • Alle gjenstander som tåler å bli fryst ned, blir sanert i en spesialtilpasset frysecontainer med klimatisering. Der tilbringer de en uke på minus førti grader celsius. På den måten sikrer konservatorene at ingen levende skadeinsekter følger med inn i magasinet.
  • Til sist blir gjenstandene registrert på plass i magasinet, slik at de enkelt kan plukkes ut igjen til utstillinger eller konservering.

Det er likevel ikke alle tingene som får plass i det nye sentralmagasinet. De tyngste og største objektene – det kan være både utstoppede pattedyr og tunge møbler – blir oppbevart i et annet magasin hvor det er mulig å flytte dem med truck.

Lorentzen forteller at de store dyrene kan være utfordrende:

– Museet har en giraff som er fire meter høy. Den kunne fått plass i det nye magasinet, men da måtte vi ha laget en åpning i etasjeskillene. TIl slutt vurderte vi det som bedre egnet å ta den inn i et annet magasin. Men problemet er at den er høyere enn alle døråpningene i bygningen, så den må håndteres liggende. Samtidig er den tung og hele halsen har revnet i sømmen, så en må være særdeles forsikt ved all håndtering, sier hun.

 

Lange perspektiv

De naturhistoriske samlinger skal etter planen åpne igjen for publikum i 2018. Men sentralmagasinet skal fortsatt være i bruk etter den tid. Tidsperspektivet for leien er på minimum 20 år, og lagringsplassen i hallen er gull verdt for en samling som regner med en tilvekst på ti til femten prosent frem til år 2034.

I motsetning til De kulturhistoriske samlinger, består De naturhistoriske samlinger av en utstillingsdel og en forskningsdel. Forskningssamlingene fikk egne magasiner i 2010.