Hjem

Aktuelt

Matematikk

UiB-stipendiat løste 20 år gammelt matteproblem

Michal Pilipczuk ved Institutt for informatikk løste en 20 år gammel mattenøtt som kan få datamaskiner til å ta bedre valg.

michal1.jpg

Mens han var doktorgradsstudent ved UiB, løste Michal Pilipczuk et mattemysterium som skarpe hjerner har forsøkt seg på i over 20 år. Han har tidligere ledet det polske OL-laget i matematikk.
Foto:
Kim E. Andreassen

Når du søker korteste vei mellom Oslo og Bergen ved hjelp av GPS, skreller dataprogrammet bort overflødig og irrelevant informasjon. Det vil si Afrika, London, Stavanger og så videre.

Den matematiske formelen som definerer fremgangsmåten for hvordan valg foretas i et dataprogram kalles algoritmer.  Alle datasystemer er programmerte med algoritmer, som stort sett går ut på å redusere et komplekst problem til et enklere.

– Jo bedre den matematiske teorier man har i utgangspunktet, dess bedre algoritmer får man, sier matematikkforsker Michal Pilipczuk ved Institutt for informatikk.

Pilipczuk løste nylig en nøtt som verdens beste matematikere har slitt med i over 20 år. Løsningen på matteproblemet gjør det raskere å finne veier mellom flere punkter som ikke krysser hverandre. Dette  kan bidra til bedre algoritmer og at datamaskinen kanskje foreslå bedre reiseruter i fremtiden.

 

Tenker ikke selv

Pilipczuk disputerte nylig under veiledning av professor Fedor Fomin, og brukte to år på doktorgraden. Selv om Pilipczuk driver med ren matematisk grunnforskning, kan den få praktiske konsekvenser.

– Datamaskiner kan ikke tenke selv. Selv om de har blitt veldig kompliserte klarer de ennå ikke å løse enkelte algoritmeproblemer som for mennesker kan fremstå som banale, sier Fomin.

 

Store konsekvenser

Noen ganger tar maskinen bra valg, andre ganger feiler den totalt. For eksempel var det mange datamaskiner som ikke klarte overgangen til år 2000. Tredje verdenskrig uteble, men alle NSBs Signatur-tog og Flytoget stoppet opp.

– Selv det minste fremskritt innen matematisk grunnforskning kan få enorme konsekvenser for hele verden. Vi omgir oss med datateknologi overalt i dagens samfunn, sier Fomin.