Hjem

Aktuelt

Medisin

Stort gjennombrudd i jakten på livmorhalskreft

Internasjonalt forskningssamarbeid gir bedre forståelse av sykdommen. Resultatene publisert i tidsskriftet Nature.

unknown.jpeg

Gruppebilde av kreftforskerne ved UiB og Haukeland Universitetssykehus.
Forskningsgruppen ved Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus består av spesialister innen gynekologisk kreftbehandling, patologer, studiesykepleiere, laboratorieingeniører og forskere som alle har bidratt til å etablere en samling av svulstvev fra pasienter som er behandlet for gynekologisk kreft. Sittende fra venstre: Lars A. Akslen, Helga B. Salvesen, Line Bjørge, Olav Vintermyr; stående fra venstre: Kadri Madisso, Ellen Valen, Tormund Njølstad, Elisabeth Wik, Kari Robøle, Kathrine Woie, Britt Edvardsen, Bjørn Bertelsen, Mari K. Halle, Åsne Mokleiv, Camilla Krakstad, Kristin Sætre, Kristin Dahl-Michelsen og Erling Høyvik.
Foto:
Anne Sidsel Herdlevær.

Et team av leger og forskere fra Bergen, Boston og Mexico City har fullført verdens første og mest omfattende kartlegging av gen-forandringer i kreftsvulster fra livmorhalsen. Dette er et stort gjennombrudd innen jakten på årsaker og mål for mer effektiv behandling ved livmorhalskreft.

Studien ble publisert 25. desember i verdens mest anerkjente vitenskapelige tidsskrift, Nature. Den tar for seg et folkehelseproblem av global betydning: livmorhalskreft er den nest vanligste kreftformen og ansvarlig for 10 % av kreftdødsfallene hos kvinner. Problemet er størst i utviklingsland der forebygging gjennom masseundersøkelser oftest ikke er tilgjengelig. Nesten alle tilfeller av sykdommen er assosiert med eksponering for humant papillom-virus (HPV). Det er ventet at vaksinasjonsarbeidet rettet mot HPV vil redusere livmorhalskrefttilfeller over tid. I mellomtiden er sykdommen fortsatt en betydelig trussel mot kvinners helse.

 

Kartla svulstgener

For å finne de genetiske fingeravtrykkene ved denne sykdommen, har forskerne gjennomført eksom-sekvensering, en kartlegging av alle gener i svulstens arvestoff. Prøver fra 115 livmorhalskreftsvulster fra Norge og Mexico ble undersøkt. I tillegg ble produktene av genene (transkriptomet) i svulstene kartlagt.

Studien, ledet av professor Helga B. Salvesen ved Universitetet i Bergen og professor Matthew Meyerson ved Dana - Farber Cancer Institute og Broad Institute of Harvard and MIT i Boston, bygger på et stort internasjonalt nettverk. Forskningen ble gjort mulig gjennom SIGMA - Slim Initiative for Genomic Medicine in the Americas, et initiativ som fremmer studier av gener for å bedre helsen globalt.

 

Oppdager mønstre i sykdommen

"Kreft er en sykdom som påvirker hele verden , og ett spørsmål som alltid melder seg er om en gitt krefttype er lik eller ulik i forskjellige befolkningsgrupper," forklarer Salvesen som også er overlege innen gynekologisk kreftbehandling ved Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssykehus. "Selv om vi ikke har fullstendige svar ennå, finner vi at årsakene til livmorhalskrefter ser ut til å være lik i de to befolkningsgruppene undersøkt så langt: I bunn og grunn koker dette ned til et samspill mellom HPV og individets arvestoff."

"Uten denne form for internasjonalt samarbeid, blir forståelsen av gen-forandringene ved sykdommen mer begrenset. Ved å analysere forandringer i ulike befolkningsgrupper, kan vi oppdage mønstre i sykdomsutvikling som kan settes i sammenheng med hele spekteret av menneskelig genetisk variasjon," tilføyer Salvesen, som sist år arbeidet som gjesteprofessor ved Harvard og Broad Institute for å sluttføre studien i tett samarbeid med sine samarbeidspartnere siden 2004.

Studien identifiserte 13 mutasjoner som forekom hyppig ved livmorhalskreft. Åtte av disse mutasjoner har ikke vært knyttet til sykdommen tidligere hvorav to er beskrevet for første gang i kreft.

 

Likheter med andre krefttyper

Blant de mest bemerkelsesverdige funnene var somatiske punktmutasjoner i genet ERBB2 , som ble funnet i en liten, men betydelig undergruppe av svulstene. Mutasjoner i dette genet, som også er kjent som Her-2, har ikke tidligere vært knyttet til livmorhalskreft, men det er et godt kjent i brystkreft der målrettet behandling mot dette er i utbredt klinisk bruk.

"Dette tyder på at en undergruppe av livmorhalskreftpasienter kan være kandidater for kliniske studier med ERBB2-hemmere, som er tilgjengelig og godkjente til klinisk bruk ved brystkreft," forklarer Salvesen.  "Dette er et spennende funn som må testes i kliniske utprøvingsstudier før det kan få betydning for behandling av pasienter med livmorhalskreft."

Forskergruppen har også identifisert en helt ny mutasjon i genet MAPK1. Dette genet er involvert i ett av de siste trinnene i MAP-kinase signalveien - et nettverk av sammenknyttede gener med betydning for regulering av cellevekst. Mutasjoner i andre gener i dette nettverket har vært kjent for å ha en nøkkelrolle i andre typer kreftsvulster, men dette er første gang at MAPK1 har blitt funnet mutert i kreft. Funnene åpner opp muligheten for at MAPK1 , i likhet med andre gener i MAP-kinase signalveien , kan være mål for utvikling av ny behandling.

Forekomsten av mutasjoner i gener som påvirker immunsystemet er et annet sentralt funn i studien. Mutasjoner i genet HLA -A , som hjelper kroppen å skille egne proteiner fra fremmede, har tidligere vært knyttet til utvikling av lungekreft. I denne studien ble et annet gen i samme kompleks - HLA - B - funnet å være hyppig mutert i livmorhalskreft. Dette tyder på at forstyrrelser i immunsystemet kan spille en større rolle i kreftutvikling enn tidligere antatt.

 

Vaksinasjon kan forebygge

Sist, men ikke minst, kaster resultatene lys over hvordan og når gener aktiveres i kreftsvulstene gjennom at HPV bygges inn i arvestoffet og dermed ser ut til å drive kreftutviklingen. Det har lenge vært kjent at eksponering for HPV er en sentral risikofaktor for utvikling av livmorhalskreft. Når en person blir eksponert, vil immunsystemet ofte nedkjempe infeksjonen, men dersom virusinfeksjonen blir kronisk, kan det bygges inn i det menneskelige arvestoffet. Ved å se på hvor i arvestoffet slik HPV-integrering skjedde fant man at fenomenet var knyttet til høyere nivåer av tilsvarende genuttrykk ofte med mange kopier av genene. ”Denne forbindelsen mellom HPV-integrering og genuttrykk støtter at viruset kan drive kreftutviklingen gjennom å fremme og heve genaktiviteten” forklarer professor i patologi ved Universitetet i Bergen, Olav Vintermyr, som arbeidet med karakteriseringen av ulike HPV typer i studien.

"Våre funn belyser ytterligere den nøkkelrollen HPV spiller i utviklingen av livmorhalskreft, som igjen understreker viktigheten av å bekjempe sykdommen ved å vaksinere mot HPV," sier Salvesen. I tillegg til at studien støtter vaksinasjon som et middel til forebygging sier forskerne at resultatene fra studien kan få betydning for utvikling av bedre og mer målrettet terapi: "Ved livmorhalskreft med spredning, er det et stort behov for tilgang til mer effektiv medisinsk behandling, " forklarer Salvesen. "Så langt har vår kunnskap om genetiske forandringer som potensielle mål for nye legemidler vært begrenset, og ingen målrettet terapi er i rutinemessig klinisk bruk. Denne studien - særlig funnene knyttet til ERBB2 - representerer således et unikt og omfattende nytt verktøy for å veilede klinisk utprøving i fremtiden".

"Håpet er at en kombinasjon av vaksinasjon og utvikling av mer målrettet terapi, vil kunne gjøre oss i bedre stand til å bekjempe livmorhalskreft, " sier Salvesen entusiastisk. ”For meg er det også viktig å rette en stor takk til alle de kvinnene som har bidratt til studier som gir ny kunnskap som grunnlag for slike fremskritt.”

Arbeidet er blant annet støttet av Helse Vest, Norges Forskningsråd, Universitetet i Bergen og Kreftforeningen (Harald Andersens legat).