Hjem

Aktuelt

Kronikk

Akademia og journalistikkens fremtid

Et samarbeid med akademia kan være en del av løsningen for journalistikken, skriver rektor dag Rune Olsen og instituttleder Leif Ove Larsen.

final_nattbilde_01.jpg

Den overordnede ambisjonen for Media City Bergen er å skape et internasjonalt ledende miljø for innovasjon og kunnskapsutvikling innenfor mediefeltet.
Foto:
Entra OPF Utvikling / MAD Arkitekter / Placebo Effects.

Digitaliseringen har ført til krise i nyhetsmediene, og kvalitetsjournalistikken er under press. Denne påstanden har sirkulert siden årtusenskiftet med tiltagende styrke.

Sentrale aktører i medier, politikk og forskning har uttrykt bekymring for journalistikkens vilkår i det digitale medielandskapet.

Symptomene på en mediekrise er mange: Fallende opplagstall i papiraviser, færre unge lesere, synkende betalingsvilje for journalistikk og tap av annonseinntekter til Google, Facebook og andre globale nettaktører som hverken er redaktørstyrte eller har et journalistisk oppdrag. Tradisjonelle forretningsmodeller fungerer ikke lenger, og mediehusene søker etter måter å tjene penger på web.

Les også: Media City Bergen åpner i 2017

 

Jakter på digitale hoder

Mediene forsøker å nytenke sin journalistikk, produksjonsmåter og forretningsmodell. De nedbemanner, omorganiserer og søker etter nye former for kompetanse i redaksjonene. Multimediejournalister og journalister med digitale hoder, er etterspurt. Tidligere selvstendige medier slår seg sammen i stadig større selskaper. Et mangfold av lokale aviseiere er erstattet med en håndfull mediekonsern.

Hvordan møter mediehusene den nye situasjonen? Etter flere år med prøving og feiling i det digitale landskap, står nå utfordringen klar for alle i bransjen: Innover eller dø! Mange nisjemedier og lokalaviser klarer seg likevel bra. Men det haster å finne løsninger på den digitale utfordring, ellers blir det kroken på døren for aviser og tv-stasjoner i årene fremover.

I dette landskapet av mørke skyer har mediene vist tiltagende interesse for å samarbeide med forskningsmiljø ved universitet og høyskoler. Den interessen bunner ikke bare i et ønske om å finne svar dagsaktuelle utfordringer, til det har de egne utviklingsavdelinger. Mediehusene har i tillegg behov for et bredere kunnskapsgrunnlag for å forstå forholdet mellom teknologi og journalistikk, for å forstå hvordan teknologi tas i bruk av journalister og lesere, for å forstå hvordan teknologi virker på organisasjoner og publikum, for å eksperimentere med nye digitale virkemidler og formidlingsmåter.

 

Styrker kvalitetsjournalistikken

Dette er en invitasjon akademia bør ta alvor, anbefaler Fritt Ord-rapporten Journalistikk og Demokrati som kom i fjor. Den viser til flere nasjonale og internasjonale eksempler på samarbeid mellom journalister og utdanningsinstitusjoner. Det er en oppgave for akademia å styrke produksjon av kvalitetsjournalistikk i samfunnet, hevder rapporten.

I disse dager tas avgjørelsen om å samlokalisere flere medie- og teknologibedrifter og deler av universitets medieutdanning i Media City Bergen. Ambisjonen er å øke samhandlingen mellom aktørene, for å skape et internasjonalt ledende miljø for innovasjon og kunnskapsutvikling på mediefeltet. Universitetet i Bergen vil bidra gjennom å etablere nye program på bachelor- og masternivå som gir studentene teoretisk og praktisk kompetanse innen digital medieproduksjon. Samlokaliseringen gir Universitetet tilgang til teknisk infrastruktur og praktisk kompetanse gjennom et forpliktende samarbeid. Samtidig får studentene, gjennom praksis og prosjektsamarbeid med mediebedriftene bred produksjonserfaring. Ved slikt samarbeid kan studentene også samarbeide om større prosjekter innen tidkrevende gravejournalistikk eller eksperimentere med datastøttet journalistikk.

Forskning og utvikling er helt sentralt for å realisere den faglige ambisjonen i Media City Bergen. Universitetet har tatt initiativ til å etablere et senter for forskningsdrevet innovasjon innen journalistikk og teknologi, Bergen Journalism Lab, i samarbeid med mediehusene. Et slikt forskningssenter kan gi viktige bidrag til nyhetsmediene i årene fremover. Men dette handler om mer enn teknologisk og innholdsmessig innovasjon. Det handler også om et samarbeid som skal bidra til å sikre produksjon av viktig journalistikk i årene fremover. Gjennom å utforske mulighetene til å utnytte, bearbeide og kvalitetssikre informasjon på weben (big data), utvikle nyskapende journalistikk for mobile plattformer, utvikle digitale verktøy som kan stimulere til nye journalistisk samarbeidsmåter – for å nevne noen tema i senteret – kan samarbeidet gi viktig kunnskap om og bidrag til fremtidens løsninger for journalistikken.

 

De gamle mediene som samler

Slik kunnskap vil være et bidrag å styrke norsk offentlighet i en tid hvor de etablerte, redaktørstyrte mediene er i endring, og hvor nye, alternative måter å produsere og formidle nyheter på ikke er etablert. Det finnes utallige blogger og nyhetssteder på nettet, men disse har ikke samme gjennomslag og troverdighet som de redaktørstyrte mediene. De redaktørstyrte mediene er fortsatt helt sentrale for en nasjonal politisk og kulturell offentlighet. Til tross for økt mangfold av aktører og ytringer, er det ennå de gamle mediene som samler oss om de store sakene, som formidler de avslørende sakene (jf. Wikileaks og Snowden), som forbinder oss i en offentlighet truet av fragmentering. 

Et forsknings- og utdanningssamarbeid mellom akademia og nyhetsmediene bidrar til å styrke kompetansen og kunnskapen om journalistikkens vilkår og muligheter i en digital fremtid. Grunnlaget for samarbeidet er ikke at journalistikken er i krise. Det både produseres og konsumeres mer nyheter enn noen gang, og som samfunn har vi trolig aldri vært så kontinuerlig oppdatert på nyhetsbildet som vi er nå. Det er først og fremst de gamle nyhetsinstitusjonenes medier som har problemer. De mediene som bygde sin posisjon på privilegier og den førteknologiske måten å produsere og konsumere nyheter på. Nyhetsinstitusjonen må så å si finne seg opp på nytt i årene fremover. I dette reorienteringsarbeidet mener vi akademia kan spille en konstruktiv rolle.

Kronikken er også publisert i VG.