Hjem

Aktuelt

Historie

Kinas historie er fremtiden

Norske lykkejegere har flere ganger slått seg opp i Kina. Men hva skal til for å lykkes i dagens Kina?

historieting06.jpg

Gammel bok om Kina
Mange nordmenn så karrieremuligheter gjennom det kinesiske tollvesenet. Landet har lenge vært langt fremme i norsk bevissthet.
Foto:
Illustrasjonsfoto: Eivind Senneset

– Dersom man skal lykkes i Kina i dag, er man nødt til å kunne landets historie og forstå kinesernes nasjonalfølelse, sier førsteamanuensis Camilla Brautaset.

Hun leder forskningsprosjektet Merchants and Missionaries. Norwegian encounters with China in a transnational perspective, 1890–1937, som støttes av Norges forskningsråd.

 

Sosial mobilitet for nordmenn i Kina

I etterkant av opiumskrigene på 1840- og 1850-tallet ble Kina tvunget til å inngå en rekke traktater som ga Vesten store rettigheter i Kina innen handel, misjon og tilstedeværelse. Sverige-Norge var faktisk blant de første som inngikk en slik traktat med Kina. Kina representerte mulighet til sosial mobilitet for flere norske emigranter.

– Det var etter hvert mange nordmenn som benyttet denne muligheten og slo seg opp på skipsfart, fikk seg jobb i tollvesenet i Kina eller drev misjonsarbeid, forteller Brautaset.

I tillegg til evangelisering, bygget de norske misjonærene skoler og drev helsearbeid.

– Misjonærenes humanitære arbeid tidlig på 1900-tallet la i stor grad grobunnen for dagens bistandsarbeid – også i Kina, sier Brautaset.

Mange nordmenn så også karrieremuligheter i tollvesenet i Kina. Toll på utenrikshandel var en av de viktigste inntektskildene for den kinesiske staten.

– Det var først og fremst utlendinger som ledet tollvesenet i Kina på denne tiden. Tollvesenet utviklet seg videre til også å dekke annen infrastruktur som post, og fikk raskt stasjoner over hele landet.

 

Norske redere slo seg opp i Kina

Den viktigste norske enkeltnæringen i Kina kom likevel gjennom skipsfarten. Flere norske redere og agenter slo seg ned i Kina og gjorde suksess i området, deriblant bergenseren Haakon Johan Wallem. Han nøt godt av et sterkt nettverk i Bergen, drev virksomhet i Shanghai og tjente seg rik på krigen mellom Russland og Japan i 1904–05.

Som flere andre Kinafarere demonstrerte Wallem sin suksess i egen hjemby, og ga flere økonomiske bidrag til kultur- og samfunnsliv i Bergen. Blant annet er tomten til NHH en gave fra Wallem.

– Historier som Wallems sier noe om hvor utadvendt norsk næringsliv var i denne perioden, samtidig som den også er med på å vise mangfoldet i norsk migrasjon. Ikke alle norske emigranter dro til USA. Historiene om nordmenn i Kina er også med på å vise hvor åpent og internasjonalt orientert Kina var fra slutten av 1800-tallet, sier Brautaset.

Internasjonaliseringen av Kina førte til både konflikter og samarbeid, hybride kulturer og identiteter – og har satt dype spor i hvordan Kina forstår seg selv og dets plass i det større verdensbildet.

 

"Hundre år med ydmykelse"

Perioden der Kina langt på vei ble styrt av utenlandske interesser fra 1840 til 1940 blir ofte omtalt som «hundre år med ydmykelse» i Kina. Forståelsen av hvordan Kina ble ydmyket av land som Storbritannia, Tyskland, USA og særlig Japan er en viktig del av historieopplæringen på alle nivå i Kina og brukes også aktivt i retorikken til Kommunistpartiet i Kina i dag.

– Det er nesten umulig å forstå den fremvoksende nasjonalismen i dagens Kina uten å forstå hvordan historien om Kina og omverdenen har blitt brukt for å skape nasjonal identitet.
I dag er Kina igjen verdens største internasjonale marked. Men til forskjell fra 1800-tallet, har styrkeforholdet nå endret seg. I dag er det Kina som har en sterk global tilstedeværelse, og spiller en helt sentral rolle i verdensøkonomien.

– Uansett hvordan det går med kinesisk økonomi på kort sikt, så vil Kina og Asia forme mye av dette århundret. Vi som forsker på Kina gjør det først og fremst ut fra faglige interesser, og der forskningen har verdi i seg selv. Samtidig merker vi at Kinas betydning i dagens samfunn bidrar til å skape sterk interesse hos flere grupper, sier Brautaset.

 

To ulike historier om Kina

– Jeg er overbevist om at næringslivet vil få lettere innpass i Kina dersom de kjenner til kinesisk historie, kultur og språk. Spesielt siden det finnes to diametralt forskjellige historier fra Kinas side og fra Vestens ståsted. For oss er det særlig viktig at ny kunnskap om Kina skal tilflyte studentene, og forskningsprosjektet har derfor resultert i et nytt kurs om Kina og omverdenen fra 1800 og frem til i dag.

Tross tidlig virksomhet innen misjon og skipsfart har norske forskere i liten grad befattet seg med Kina. Før nå. Camilla Brautaset tror at forskere fra et lite land kan fungere som en motvekt til historiefortellingen fra de større vestlige kolonimaktene.

– Vi håper at historiene fra et lite lands forhold til Kina er et bidrag til den internasjonale forskningen, men med litt andre fortellinger og inngangsporter, sier hun.

Førsteamanuensis Camilla Brautaset er del av Forskningsgruppe for transnasjonal historie og kulturmøter.