Hjem

Aktuelt

Klimaforskning

Økt trykk på de nordiske havene

Klimaendringer, forurensning og industriell ekspensjon skjer på tvers av landegrenser og med store konsekvenser. Nå tar nordiske eksperter til orde for nye samarbeidsformer i tidsskriftet Nature Climate Change.

img_7565.jpg

Portrett av Paasche, Goksøyr og Kjesbu
Sammen med nordiske eksperter tar Olav Sigurd Kjesbu, Øyvind Paasche og Anders Goksøyr til orde for nye samarbeidsformer i det prestisjetunge tidsskriftet Nature Climate Change.
Foto:
Walter Wehus

Havene som omkranser de nordiske landene er i endring, og det på mange hold. Temperaturen stiger, det blir stadig mindre sjøis samtidig som industrien øker sitt nærvær og skipstrafikk øker.

Den siste rapporten fra FNs klimapanel tegner konturene av omfattende endringer i tiden som kommer. Hvordan forskere og samfunnet håndterer disse voksende utfordringene kan raskt vise seg å være av kritisk betydning.

– At endringer skjer i både tid og rom, og på ulike nivå næringskjeden, setter vitenskapene på prøve. Der det tidligere holdt med ekspertise på ett nivå, trengs det stadig større og mer flerfaglige forskerteam for trekke mening og forklaring av de endringene som nå utspilles i de nordiske farvann, forklarer Øyvind Paasche, førsteforfatter av artikkelen i NCC og til daglig leder for Bergen Marine Forskningsklynge

 

De nordiske havene henger sammen

– I Østersjøen er eksempelvis store vannmasser i ferd med å utarmes for oksygen i et omfang som er uten sidestykke de siste 100 årene sett under ett. En ny studie viser at oksygenfattige områder har økt fra 5000 km2 til over 60 000 km2  i løpet av denne perioden, og at på tross av at man fikk bukt med den store tilførsel av næringsstoffer fra land, en av driverne for denne prosessen, så har omfanget økt nettopp på grunn av klimaendringer og manglende tilførsel av saltvann inn fra Nordsjøen.

Dette er ifølge Paasche bare et av mange eksempler som viser at endringer kan være drevet fram av ulike prosesser og at de de nordiske havene henger sammen.

De tre understreker at bare ved å se endringene i de nordlige havområdene i sammenheng, kan vi komme frem til bedre innsikt og forvaltning av disse syv havområdene. Det krever at vi videreutvikler og komplementerer allerede gode samarbeidsformer.

 

Etterlyser mer samarbeid 

– Sammenlignet med resten av verden har Norden noen av de lengste og beste måleserier av fysiske og biologiske egenskaper i havet. Vi har kompetente marine fagmiljø, og vi er velregulerte rike samfunn. Vi som kan, må vise vei gjennom eksemplets makt. Hvis ikke vi klarer å lede an i arbeidet med de komplekse økosystemene, hvem skal klare det da? spør Anders Goksøyr, professor og instituttleder ved Institutt for biologi, Universitetet i Bergen.

– Samarbeid mellom forskere, næringsliv og politikere på tvers av fagfelt og landegrenser er essensielt av flere årsaker, mener Olav Kjesbu, som leder det nyetablerte Hjortsenteret (et forskernettverk mellom HI, UiB, Nansensenteret og Uni Research) som nettopp har økosystemforståelse høyest plassert på agendaen.

 

Tar initativ til marint akademi

– Vi er i en unik posisjon til ikke bare å kunne informere storsamfunnet om endringer i våre nære havområder, men også identifisere nye måter å utnytte det næringspotensialet som faktisk eksisterer der, og det på ulike trofiske nivåer. Selv om Norge har ledende marin ekspertise er vi et lite land med begrenset kapasitet. Klarer vi bedre å utnytte den nordiske dimensjonen i samspill med den øvrige internasjonale dimensjonen kan vi oppnå betydelig mer, sier Kjesbu som understreker at han bare har gode erfaringer med sine nordiske naboer.

– Vi håper og ønsker at denne artikkelen kan stimulere til dannelsen av nye tverrfaglige arenaer for samarbeid om økt innsikt i våre viktige havområder, sier Paasche som sammen med medforfatterne og andre har tatt initiativ til å få til et «Nordisk marint akademi», hvor ett av målene er identifisering av kritiske tverrfaglige problemstillinger som kan rekruttere nye forskerspirer til arbeid med de nordiske hav.