Hjem

Aktuelt

ØKONOMI

Lynforskeren Katrine Vellesen Løken

Hun var jenten som alltid var ferdig med matteboken i august. I dag er Katrine Vellesen Løken den yngste kvinnelige økonomiprofessoren i Norge noen sinne.

katrineloken.jpg

Portrett av Katrine Vellesen Løken
Katrine Vellesen Løken ved UiBs Institutt for økonomi er landets yngste kvinnelige professor i økonomi noensinne. Hun fikk også Meltzerprisen for unge forskere i 2014.
Foto:
Kim E. Andreassen

Katrine Vellesen Løken ved Institutt for økonomi ble nylig Norges yngste kvinnelige økonomiprofessor i en alder av 31 år. Hun forteller at hun alltid har vært skoleflink og arbeidet hardt og med gode rutiner. Men drivkraften bak forskningen har vært et ønske om å utgjøre en forskjell.

– Jeg håper at forskningen min har noe å si for utformingen av politikken, både i Norge og i utlandet, sier Vellesen Løken.

 

Forsker med politisk innvirkning

Forskningen hennes har da også allerede hatt innvirkning på store politiske avgjørelser. I Nepal innfører myndighetene nå nye behandlingstiltak for tidligfødte barn, som veier under 1500 gram, takket være en artikkel hun fikk på trykk i verdens mest prestisjetunge økonomitidsskrift, American Economic Review.

Artikkelen er et resultat av forskningen hun utførte som gjesteforsker ved University of California, San Diego i 2011-2012. Sammen med kolleger studerte hun effekten av tidlig behandling av for tidligfødte barn og hvordan dette påvirket senere skoleprestasjoner.

– Vi fant ut at barn under 1500 gram, som fikk full behandling gjorde det vesentlig mye bedre på skolen enn de barna som lå like over vektgrensen og ikke fikk behandling, sier Vellesen Løken.

 

Pappapermen smitter

En nylig publisert artikkel basert på hennes doktorgrad fra 2010 har vakt stor oppsikt og har fått folk til å endre syn på fødselspermisjon i Norge. Artikkelen omhandler lengden på fødselspermisjon og ble publisert i det anerkjente tidsskriftet Journal of Political Economy. Vellesen Løken fant oppsiktsvekkende resultater ved å analysere alle fødselspermisjoner i Norge gjennom tidene.

– Konklusjonen er at det er positivt og har store langsiktige konsekvenser for barnet at mor er hjemme de første seks månedene av barnets liv.

Utover de seks månedene har permisjon ingen effekt for barnet, ut fra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Etter dette kan barnet like gjerne være sammen med far eller besteforeldre som med mor.

Vellesen Løken forsker på store datasett som angår familieøkonomi, arbeidsliv og barns oppvekst. Hun har arbeidet mye med norsk fødselspermisjon. Blant annet har hun studert virkninger av pappapermreformen, som ble innført i 2003. I studien tok hun utgangspunkt i registerdata fra Statistisk sentralbyrå og en artikkel om dette ble også publisert i American Economic Review.

– Pappapermisjonen smitter. På de arbeidsplassene hvor det fantes noen som tok permisjon, var det mye mer sannsynlig at kollegene også tok permisjon, enn på arbeidsplasser der fedre ikke tok ut fødselspermisjon, sier Vellesen Løken.

 

Når far sitter inne

Nå har økonomiprofessoren mottatt syv millioner kroner gjennom Fripro-programmet til Norges forskningsråd for å studere hva som skjer med barn og familie når far havner i fengsel.

– Dersom man havner i rettssalen, kan det være tilfeldig hvilke dommer man får. Siden noen dommere er strengere enn andre betyr det i praksis at samme forbrytelser kan føre til ulik straff og lengde, sier Vellesen Løken og fortsetter:

– Jeg skal studere hvordan variasjon i fengselsstraff påvirker barna til de innsatte.

Økonomiprofessoren jobber ut fra en hypotese basert på tidligere forskning om to motsatte tendenser blant barn som har fedre som sitter i fengsel.

– Enten går det ikke så bra med barna, fordi far er en viktig rollefigur. Eller så er det bra at far er borte, rett og slett fordi han er kriminell. Men det er ikke opplagt hvordan resultatene fra studien vil bli, forteller Vellesen Løken.

Hun skal koble data fra domstolene med fengselsregistrene og se hvordan ulike domsavgjørelser for samme type forbrytelse rammer ulikt. I tillegg til barna, skal hun også forske på de sosiale konsekvensene for de som sitter inne og de som slipper ut av fengsel samt hvordan det går med familie, venner og kolleger av de innsatte.

 

Nytt fag innen økonomisk forskning

Familieøkonomi er et relativt nytt felt innen økonomifaget. Det startet på 1970-tallet og hadde en enorm popularitet på begynnelsen av 2000-tallet, etter at Nobelprisvinneren Gary Becker frontet faget. Fagfeltet er påvirket av andre disipliner, som sosiologi og medisin, og har fått en tverrfaglig natur. Vellesen Løken anbefaler andre å studere, forske og jobbe med samfunnsøkonomi, og ikke minst familieøkonomi.

– Jeg synes det er spennende å studere store datasett og økonomiske reformer tilbake i tid, og se hvordan disse har påvirket barna som voksne. Det viser seg at folks liv kan påvirkes mye av allerede fra barndommen.

Økonomifaget omhandler således lang mer enn aksjer og finans. Dersom man er interessert i samfunnsøkonomi, anbefaler Vellesen Løken varmt å studere ved universitetet.

– På universitetet får man et litt tettere forhold til andre fagfelt også, særlig til sosiologi.

 

Tenk resultater, ikke perfeksjon

I løpet av sin karriere har Vellesen Løken publisert artikler i verdens fem mest prestisjefulle økonomitidsskrifter. Hun tror at oppskriften på sin egen suksess er å skrive fort og ikke være så redd for at alt skal være perfekt.

– Jeg vet om mange som har stagnert fordi de føler at teksten aldri blir bra nok. Lær å si stopp og kom deg videre, selv om det går utover nøyaktigheten av og til, anbefaler Katrine Vellesen Løken.