Hjem

Aktuelt

Nyhet

Passive sjefer gir mer mobbing

Ledere som lar ting skure kan føre til mer mobbing på arbeidsplassen enn destruktive ledere.

18-staleeinarsen01.jpg

Portrett av Ståle Einarsen
MOBBEFORSKER: – En arbeidsplass med mye mobbing preges ofte av rollekonflikter, gjerne kombinert med dårlig ledelse, forteller Ståle Einarsen, professor ved Institutt for samfunnspykologi, UiB.
Foto:
Eivind Senneset

Arbeid er viktig for folks helse og livskvalitet. Mobbing ser ut til å være en av de største truslene mot denne helseeffekten og rammer rundt fem prosent av arbeidsstokken. Mens den enkelte arbeider får svekket livskvalitet og risikerer å falle ut av arbeidslivet, risikerer bedriften sykefravær, nedgang i produksjon og dårlig omdømme.

– Mobbing er i stor grad et ledelses- og organiseringsspørsmål, sier mobbeforsker professor Ståle Einarsen, ved Institutt for samfunnspsykologi.

 

Lar problemer skure og gå

Ny forskning fra hans Forskningsgruppe for arbeidsmiljø, ledelse og konflikt, viser at sjefer som ikke tar tak grep, har stor negativ effekt på arbeidsmiljøet over tid og gir økt mistrivsel hos ansatte.

– Studien viser at ledere som ikke leder, men lar problemer skure og gå, over tid over tid får ansatte som trives stadig mindre, til og med i større grad enn sjefer som har en mer aktiv destruktiv lederstil.

Funnene ble nylig publisert i et spesialnummer om destruktiv ledelse i det anerkjente tidsskriftet Zeitschrift fur Psychologie.

En arbeidsplass med mye mobbing preges ofte av rollekonflikter, gjerne kombinert med dårlig ledelse. Rolleproblemene handler gjerne om at de ansatte ikke vet hva som er deres arbeidsoppgaver eller hvem som har ansvar for hva. Å ha ryddighet og orden i det organisatoriske på arbeidsplassen er det beste forebyggende tiltaket mot mobbing og trakassering, ifølge Einarsen.

 

Disse blir hardest rammet

Det er ikke alltid de man skulle tro ble rammet hardest av mobbing som faktisk blir det. Det viser de første resultatene av et annet forskningsprosjekt som forskningsgruppen nå er i gang med.

– Overaskende nok viser det seg at det er hos personer som ikke har blitt mobbet tidligere, som i utgangspunktet mestrer livet godt og er hardføre mot stress, at sammenhengen mellom mobbing og forringelse av helse er sterkest. Ansatte som man kan tenke seg er sårbare på ulike måter, har derimot ingen eller kun svak negativ effekt av mobbing. Når de ikke er mobbet, har disse imidlertid noe svakere mental helse enn andre.

– Vi tror at forklaringen på dette er at mobbing er noe som nesten ingen klarer å stå imot, sier Einarsen.

 

Verdens mest brukte måleinstrument

Forskningsgruppen hans er på mange måter unik i verdenssammenheng. I perioder har så mange som 14 seniorforskere samlet seg om prosjekter knyttet til mobbing, varsling og destruktiv ledelse i arbeidslivet. Forskningen har sitt opphav på 1990-tallet, men startet formelt med støtte fra Norges forskningsråd i 2004.

– Vi har hele tiden forsøkt å drive praksisnære og virkelighetsnære studier, med spørsmål av anvendt verdi.

Blant annet har gruppen utført forskningsprosjekter i samarbeid med en rekke store bedrifter i Bergen og i samarbeid med Statistisk sentralbyrå.

Forskningsgruppen er spesielt kjent for spørreskjemaet Negative Acts Questionnaire (NAQ), som er verdens mest brukte måleinstrument på mobbing i arbeidslivet. Skjemaet er gratis å bruke, men brukerne forplikter seg til å gi fra seg resultatene i en global database. På denne måten samler og sammenligner forskerne mobbedata fra hele kloden.