Hjem

Aktuelt

ENERGI

Bergensforskere vil danne senter for geotermisk energi

Kunnskap og teknologi fra oljealderen kan brukes på nye områder. Forskere i Bergen inviterer næringslivet med i et nasjonalt forskningssenter for miljøvennlig energi.

fme_gruppebilde2.jpg

Faggruppen som arbeider for et senter for geotermisk energi, fotografert utenfor Realfagbygget i Bergen.
Medlemmer i faggruppen som ønsker å bygge opp et senter for geotermisk energi. Bak (f.v.) Inga Berre (UiB), Jan Tveranger (Uni Research), Tore Bjerkelund Gimse (IFE), Jiri Müller (IFE), Jan Kocbach (CMR) og Ranveig Bjørk (CMR). Foran Eivind Bastesen (Uni Research), Are Haugan (IFE) og Eirik Keilegavlen (UiB).
Foto:
Ingunn Halvorsen

– Vi er mest interessert i det som skjer under bakken, sier professor i matematikk Inga Berre. Da mener hun ikke et par favner, men opptil flere kilometer ned. Her kan det være flere hundre grader varmere enn i overflaten. Matematikere og geologer ved Universitetet i Bergen forsker på hvordan mer av den geotermiske energien som er lagret i jordskorpa kan komme til nytte.

Neste år kan Norge få sitt første forskningssenter for geotermisk energi. Dette gikk politikerne inn for i klimaforliket i 2012. Universitetet i Bergen søker om å bli vertskap for et slikt senter, med Berre som senterleder.

 

Første nåløye er passert

– Målet er å utvinne energi på en lønnsom og miljøvennlig måte. Vi skal kartlegge hvordan ulike typer fjell er bygd opp, utvikle bedre boreteknologi og beregne hvor mye energi som kan tas ut ved ulike strømnings-, trykk- og temperaturforhold, forteller Berre.

Senteret har fått navnet Geothermal Energy Solutions (GeoS) og har disse forskningspartnerne:

I tillegg planlegger forskerne å samarbeide med Deutsches GeoForschungsZentrum, Iceland Geosurvey og Sandia National Laboratories.

Forskningsrådet utpeker de nye sentrene. De bekreftet nylig at UiBs skisse fyller kravene til å gå videre i søknadsprosessen.

 

Forskningsfeltet vokser

UiBs forskning på geotermisk energi har vokst frem fra et miljø som ble bygd opp på 1980-tallet med utgangspunkt i olje- og gassvirksomhetens behov. Etter hvert ble også CO2-lagring sentralt, og de siste fem-seks årene har geotermisk energi blitt stadig viktigere.

– Målt i årsverk er vi nok Norges største forskningsmiljø på geotermisk energi. Vi får også god uttelling på søknadene våre om prosjektstøtte, sier Berre.

Nylig fikk prosjektet ANIGMA, ledet av professor Atle Rotevatn ved Institutt for geovitenskap, 10 millioner til å forske på dyp geotermisk energi. Forskergruppa for porøse medier ved Matematisk institutt fikk topp evaluering av Forskningsrådet i 2012 og har siden økt forskningen på geotermisk energi ytterligere. Masterstudent nummer ti blir uteksaminert i juni, og til høsten disputerer UiBs andre doktorgradskandidat som har forsket på geotermisk energiproduksjon.

 

Marked for norsk industri

For forskerne er det viktig å få næringsliv og offentlige aktører med på laget.

– Industrien har allerede vist god interesse for initiativet, og vi vil gjerne høre fra flere. Sammen kan vi peile ut en tydelig retning for forskningen som sikrer at resultatene blir samfunnsnyttige, påpeker Berre.

Aktuelle samarbeidspartnere kan være bedrifter i byggsektoren som vil utvikle bedre løsninger for oppvarming og kjøling for norske forhold, eller teknologibedrifter som ser internasjonale forretningsmuligheter i dyp geotermisk energi.

– Jeg mener at kompetansen ved UiB absolutt kvalifiserer til å søke om – og få – et forskningssenter for miljøvennlig energi. Fra Statoils side vil vi gjerne bidra til å få et slikt senter til Bergen, sier Leif Lømo. Han er programleder for Statoils akademiaavtale, som har gitt støtte til UiBs forskning på geotermisk energi i flere år.

 

Nordmenn heier på jordvarme

Geotermisk energi har sterk støtte i befolkningen, viser foreløpige resultater fra en undersøkelse Norsk medborgerpanel har gjort. Da folk ble bedt om å ta stilling til ulike klimatiltak, kom jordvarme på topp foran både vindkraft til havs og CO2-lagring.

– Det er interessant å se at jordvarme får mest støtte både hos folk flest, og hos dem som er ansatt i oljesektoren. Dette henger nok sammen med at kompetansen i oljebransjen passer som hånd i hanske med geotermisk energi, sier forsker Endre Tvinnereim ved Uni Research.