Hjem

Aktuelt

Nyhet

16 millioner til ny kunnskap om klima

Det nye laboratoriet FARLAB åpner for ny og avansert klimaforskning på tvers av disipliner.

sieben_hengste.jpeg

I grotten Sieben Hengste i Sveits henter forskerne ut data fra dryppsteiner. Dryppsteinene fungerer som klimaarkiv med informasjon om nedbør mange tusenår tilbake i tid. Isotoper i nedbøren endrer seg i forhold til skyenes transporthistorie og  lufttemper
I grotten Sieben Hengste i Sveits henter forskerne ut data fra dryppsteiner. Dryppsteinene fungerer som klimaarkiv med informasjon om nedbør mange tusenår tilbake i tid. Isotoper i nedbøren endrer seg i forhold til skyenes transporthistorie og lufttemperatur.
Foto:
R. Sohne

– Jeg er svært glad over dette, investeringen gir oss mulighet til å bane ny veg i forskningen. Det sikrer Norges posisjon helt i front av en rekke forskningsområder innen klima, vær og biogeokjemiske kretsløp, sier Ulysses Ninnemann, professor i fortidsklima ved Institutt for geovitenskap ved UiB og Bjerknessenteret.

Ninnemann leder arbeidet med oppbyggingen av det nye laboratoriet, som nå har fått støtte fra Forskningsrådet på 16,6 millioner kroner. Forskningsrådet ga i juni 1,3 milliardar til forskingsutstyr i Norge.

FARLAB står for “facility for advanced isotopic research and monitoring of weather, climate, and biogeochemical cycling” og åpner for ny og avansert forskning på stabile isotoper. Disse gir igjen mer og ny kunnskap om både vær, klima og det biogeokjemiske kretsløpet.

 

Internasjonal innovasjon i analyse

Fasilitetene for isotopanalyser i FARLAB representerer flere nye metoder som ikke før har vært tilgjengelige i Norge. Med FARLAB vil forskerne ta metoden ett steg videre ved å utvide området der denne metoden kan bli brukt.

– Dette er et stort steg framover. Det er mye innovasjon på gang i det internasjonale forskermiljøet rundt isotopanalyser. Nå kan vi være ledende i denne innovasjonen, sier Nele Meckler, geolog og forsker ved Institutt for geovitenskap og Bjerknessenteret.

Utviklingen innen metoder og teknologi på geokjemiske isotoper, gjør det mulig å hente ut tidligere utilgjengelege data på fortidstemperatur og vannsyklus.

Meckler og Ninnemann står bak laboratorieprosjektet sammen med meteorologen Harald Sodemann, førsteamanuensis ved Geofysisk institutt og Bjerknessenteret.

 

Bedre informasjon om vann

I FARLAB vil forskerne kunne måle isotoper nær alle slags materialer. Det kan være vann som regn, sjøvann, vanndamp, og i karbonat som i fossile skjell, dryppsteiner, undersjøiske dyphavspiper, og i organiske molekyler og gasser fra hydrotermiske system, for å nevne noe.

Et eksempel er et studie Harald Sodemann deltok i, der informasjon fra dryppsteiner i en grotte i Alpene kunne fortelle om hvordan stormbanene for 25.000 år siden endret seg. Stabile isotoper i vanndamp og nedbør kan fortelle både hvor vannet har fordampet og hvilken bane regnvannet hadde tatt til Alpene i fortiden.

– Mulighetene som nå vil åpne seg i FARLAB, både nasjonalt og internasjonalt er svært spennende. Vi vil nå kunne spille en nøkkelrolle i et voksende internasjonalt nettverk rundt målestasjoner for stabile isotoper i den Nord-Atlantiske og Arktiske regionen, gjennom forskning, utvikling og kvalitetssikring, sier Sodemann, som nå starter opp ny måleaktivitet på Geofysen.

Det nye utstyret kan også lett transporteres, og kan derfor også bli tatt med på forskningsskip eller fly for målinger direkte i feltet.

– Vi vil nå få muligheten til å ta med oss utstyret og måle direkte ute i feltet, og dermed justere innsamlingen samtidig, for å få best mulige datadekninger p åde prosessene vi studerer, sier Ulysses Ninnemann.