Hjem
Click

Aktuelt

UNIVERSITETSLIV

UiBs Brussel-kontor offisielt åpnet

Med rektor Dag Rune Olsen i spissen var en rekke UiB-forskere i Brussel for å markere åpningen av universitetets kontor i EU-hovedstaden.

p1050167_1.jpg

HØYTIDELIG ÅPNING: Rektor Dag Rune Olsen fra UiB med rektorkollega Gunnar Bovim fra NTNU og SINTEF-direktør Unni Steinsmo foretar avdukingen av plaketten ved inngangen til de tre institusjonenes Brussel-kontor 22. september 2015. Foto: Sverre Ole Drønen,
HØYTIDELIG ÅPNING: Rektor Dag Rune Olsen fra UiB med rektorkollega Gunnar Bovim fra NTNU, statssekretær Bjørn Haugstad og SINTEF-direktør Unni Steinsmo foretar avdukingen av plaketten ved inngangen til de tre institusjonenes Brussel-kontor 22. september 2015.
Foto:
Sverre Ole Drønen

Tirsdag 22. september åpent Universitetet i Bergen (UiB) sitt nye Brussel-kontor. Kontoret er et samarbeid mellom UiB, NTNU og SINTEF. Tanken med kontoret er i hovedsak å bygge nettverk og å dra inn flere EU-kroner. Sistnevnte er også i tråd med ambisjonene norske myndigheter har om at universiteter og høyskoler skal hanke inn flere EU-midler til større forskningsprosjekter.

– For oss handler dette mye om å fremme vår egen forskning og gjøre denne mer synlig internasjonalt, sa UiB-rektor Dag Rune Olsen og fortsatte:

– For å få til dette er penger viktig. Men penger er et middel og ikke et mål. Det er en mekanisme som kan utløse de strategiske målene våre. Spesielt interessant er Horisont 2020-programmet og hvordan deltakelse her kan utløse store internasjonale og tverrfaglige samarbeid.

Horisont 2020 (H2020) er EUs åttende rammeprogram for forskning og innovasjon, og UiB har vært det norske universitetet som har vært flinkest til å hanke inn midler så langt.

 

Ambisiøs og tverrfaglig

Rektor Olsen mener nettopp derfor at det er viktig ikke å hvile på laurbærene, men i stedet være enda mer ambisiøse og bli enda flinkere til å sikre EU-støtte. Her mener han at økt tilstedeværelse i form av eget Brussel-kontor kan vise seg å bli et viktig bidrag.

– Noe av det som er bra med H2020 er fokuset på bestemte tema og tverrfaglighet i forskningen, sa Olsen med henvisning til at UiB alt lenge har fokusert på tverrfaglighet som et overordnet prinsipp.

Økende samarbeid mellom naturvitenskapene og samfunnsvitenskapene er noe av det man ser er på gang ved UiB, ikke minst innen klimaforskningen der Olsen spesielt trakk frem Bjerknessenteret for klimaforskning, som har oppnådd en rekke stipender fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) I løpet av de siste årene. Dette er resultatet av langsiktig og målrettet arbeid.

Men UiBs klimafokus stopper ikke der. For eksempel er det en klar klimakomponent I forskningsprosjektet TRACSYMBOLS, som ledes av UiB-professorene Francesco d’Errico og Christopher Henshilwood, der sistnevnte nylig var innehaver av det prestisjefylte ERC Advanced Grant, som tildeles forskere i verdenseliten som utvikler originale ideer.

Andre tverrfaglige forskningsprosjekter med en klimakomponent og som kan danne mal for liknende samarbeid, også internasjonalt, er språkklimaprosjektet LINGCLIM ledet av professor Kjersti Fløttum og det klimaantropologiske prosjektet ECOPAS ledet av professor Edvard Hviding.

 

Mer pengestøtte og sterkere internasjonale nettverk

– Foruten at det å søke på EUs store forskningsprogrammer vil bidra til at vi kan oppnå våre egne ambisjoner og målsettinger, så bidrar det å bli evaluert av Europa-eliten til at vi kan styrke kvaliteten i egne søknader og skjerpe oss i konkurransen med andre, sa Olsen.

Han pekte på at det kan være fristende for norske forskere å hente støtte kun hos nasjonale organer, som for eksempel Norges Forskningsråd. Selv om dette er bra, mener han at det å legge listen høyere og engasjere seg sammen med internasjonale partnere vil styrke forskningen ved UiB på en rekke områder. I tillegg vil det bidra til å styrke UiBs omdømme også utenfor Norges grenser.

– Nettverksbygging er uhyre viktig. Det er bare ved å møte likesinnede, skarpe hjerner internasjonalt at vi selv kan bli bedre. Du kan ikke utvikle god forskning i et vakuum. Selv om det er mange fremragende forskere i Norge, så er det enda flere fremragende forskere internasjonalt. Vi ønsker at flere av våre forskere skal arbeide sammen med de beste i verden og slik bli en del av eliten selv, sa Olsen.