Hjem

Aktuelt

FORSKNING | BIOLOGI

Meningen med livet er 36,8

Det er ikke ”42” som er svaret på livet, universet og alt sammen. Når det kommer til reproduksjon er det et annet tall som gjelder.

foto_walter_wehus.jpg

Portrett av Skorping og Mennerat
HAR FUNNET HEMMELIGHETEN: – Alle nålevende organismer er optimalt tilpasset, fordi de stammer fra en uendelig rekke av vinnere i en veldig hard konkurranse, sier professor Arne Skorping. Sammen med bl.a. postdoktor Adèle Mennerat har han funnet en av hemmelighetene bak tilpasningen.
Foto:
Walter Wehus

I boken ”Haikerens guide til galaksen” skriver Douglas Adams at svaret på spørsmålet om livet, universet og alt sammen er 42. Nå vil en gruppe bergensforskere nedjustere dette tallet en smule.

Å føre arten videre er meningen med livet, i alle fall i ren biologisk forstand. Men når skal en organisme starte å reprodusere seg?

Variasjonen i naturen er stor. Mens noen organismer lever én prosent av livet i den såkalte juvenilfasen før de reproduserer seg, finnes det andre organismer som lever 99 prosent av livet sitt i juvenilfasen før de reproduserer seg og dør kort tid etter.

– Organismer som bruker kort tid i juvenilfasen har en mye større sjanse for å nå kjønnsmoden alder før de dør. På den andre siden har de veldig liten tid å vokse på, noe som betyr at de ikke kan få så mange unger. Så hva er det optimale, spør professor Arne SkorpingInstitutt for biologi.

Sammen med postdoktor Adèle Mennerat, senioringeniør Knut Helge Jensen og professor Göran Högstedt har han nylig publisert artikkelen When to Reproduce? A New Answer to an Old Question i tidsskriftet The American Naturalist. Det er i denne artikkelen de har funnet frem til nøkkeltallet 36,8.

37 rumpetroll

La oss tenke oss en dam full av rumpetroll. De har alle et instinkt for å reprodusere seg, og i den grad man kan si at rumpetroll vil noe, ønsker de også å etterlate seg mest mulig avkom. For å oppnå dette, er det gunstigste tidspunktet å formere seg på når det er 36,8 prosent igjen av den opprinnelige gruppen som koloniserte området.  Fordi alle disse er etterkommere av rumpetroll som har formert seg i mange generasjoner på det best tenkelige tidspunkt, har denne egenskapen gått i arv.

– Om det er hundre rumpetroll i området i starten, vil vi forvente at reproduksjonen starter når det er rundt 37 rumpetroll igjen. De som treffer dette tidspunktet etterlater seg mest avkom, sier Skorping.

Forskerne har testet modellen på vitenskapelig materiale som går mange tiår tilbake i tid. Siden begynnelsen av forrige århundre har parasittologer forsket på hvor lang tid det tar fra parasittiske ormer infiserer et pattedyr til de begynner å legge egg. Forskerne i Bergen har undersøkt slike ormer fra ti ulike arter, og modellen deres stemte forbausende godt.

Parasitter utvikler seg raskere

Funnene til Skorping og kollegaene har flere implikasjoner enn lettbent litteraturkritikk av britiske science fiction-forfattere. Antiparasittiske medikamenter til husdyr er en milliardindustri, og Skorping peker på at problemet ikke kan løses slik vi gjør det nå.

– Noen verter har mye sterkere immunforsvar enn andre. Uansett hvor mange parasitter som fantes i verten, klarte de likevel å treffe målet om kjønnsmodning da 37 prosent av den opprinnelige kontingenten var igjen. Dette betyr at de må være i stand til å justere utviklingshastigheten sin, sier Skorping.

Han frykter at medikamentene som dreper parasittene bare vil føre til at de blir kjønnsmodne raskere, noe som igjen gjør at de utvikler seg raskere.

– Over tid vil dette ha den effekten av vi selekterer for raskere utvikling av parasitter. Ofte vil det føre til sykdommer som er vanskeligere å kontrollere, sier Skorping.

Ikke for mennesker

Har mennesker noe å hente på å innrette livet etter 36,8-regelen? Neppe. Selv om forskerne tror de har funnet en generell regel, gjelder det ikke for pattedyr, som slutter å vokse etter en tid.

– Resultatene våre gjelder dyr som vokser kontinuerlig hele livet, og hvor ungene dør oftere. Det er en veldig enkel modell, men den kan forklare noe om veldig ulike arter, sier Adèle Mennerat.

Forskerne vil nå bruke tiden på å teste andre typer parasitter, og virvelløse dyr som krepsdyr, insekter og meitemark. De vil også lete etter tegn på at parasitter nå utvikler seg raskere enn de gjorde før mennesker intensiverte medikamentbruken for å få bukt med dem.