Tema: Rettsliggjøringen av samfunnet

George Orwell har på mange punkter fått rett. Men vi får ikke noe 1984, tror eksperter.

George Orwell så i sin dystopiske roman «1984» fra 1949 for seg at vi ville få et overvåkingssamfunn, der staten vet alt om borgerne. Mange vil si at Orwell på vesentlige punkter har fått rett. Men mens vi dag legger igjen utallige elektroniske spor, beskytter samtidig lovverket oss. Som regel følger lover samfunnsutviklingen, heller enn omvendt hevder redaktør i Norsk Lovtidend, Knut Davidsen, som har vært med på å lage Norges Lover siden 1981.

– Lover om personvern ble for eksempel først aktuelt etter at datateknologien gjorde det lettere å samle opplysninger. Og nå er det også større sjanse for å få innsyn. Man får ikke 1984, Enkeltmenneskets rettsvern er styrket, ikke minst gjennom menneskerettighetsloven fra 1999, sier Davidsen.

Særlover for unge lovbrytarar

Mange kriminalsaker der barn og unge er involvert blir løyst med såkalla Restorative Justice, eller forsoningsjustis. No kan eit nytt lovforslag for ungdomsstraff opne for bruk av Restorative Justice i meir alvorlege saker enn i dag.
Feller dom over DNA-beviset

Hva skjer når DNA-beviset, med sitt «ja» eller «nei» på treffspørsmålet, møter et rettssystem der skjønn avgjør skyld?
Moral framfor straff

Strafferetten er det einaste statlege instrumentet som har som målsetting at det skal gjere vondt. Då er det uheldig at ingen veit kvifor han er som han er.
Europas harmoniske utpost

I møte med domstolene tenker nordmenn mer på samfunnets beste enn andre europeere. Men kanskje blir vi snart like opptatt av rettigheter som resten av Europa.
Lovverket inn i heimen

Vald i nære relasjonar er rekna som kriminelt i dag. Kun for nokre generasjonar sidan vart det sett på som husbråk eller ein del av barneoppsedinga. Staten har gripe inn i det som tidlegare var rekna som privat.
Rettslig uro

Gjennom hele vår historie har vi knapt sett større endringer i norsk rett enn vi gjør i dag.