Forskningsmillioner til Matnat

– Vi i forskningsgruppen er både glade og stolte over å ha fått tildelt midlene. De blir tildelt i skarp konkurranse, og det at Universitetet i Bergen og Uni Research har fått tilslag på tre av ti prosjekt, bør vi være svært fornøyde med.

Det sier Kikki Kleiven, førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap og forsker ved Uni Bjerknessenteret, til UiBs nyhetsavis På Høyden.

Kleiven har fått 4,9 millioner kroner til prosjektet ”North Atlantic Ocean Climate Variability in a Warmer World.

Ros for formidlingsplan

Midlene som blir delt ut av Forskningsrådet i denne omgang er såkalte Frinat-midler. Dette er fri prosjektstøtte til nye prosjekt innenfor matematikk og naturvitenskap. I tildelingen ble det satt kriterier i forhold til kvinnelige prosjektledere, den internasjonale sammensetningen av forskergruppen, at det følger rekrutteringsstillinger med prosjektene, og at det er planer for formidling.

Prosjektet til Kleiven fikk ros både for det internasjonale tilsnittet i forskningsgruppen så vel som for formidlingsplanen.

Forskerne skal studere perioden fra 130.000 til 115.000 år tilbake, da den globale gjennomsnittstemperaturen var to grader høyere enn i dag, og havnivået var 4-6 meter høyere. Med andre ord ikke ulikt fremtidsscenariet som blir malt opp av klimaforskere og FNs klimapanel.

Havstrømmer og robot-teknikk

Et annet av prosjektene skal studere havstrømmene som går gjennom Færøybankkanalen. Dette blir ledet av professor Ilker Fer ved Geofysisk institutt, og har fått over ti millioner kroner.

For å undersøke turbulens og blandingen av vannet i kanalen skal forskergruppen bruke fjernstyrte fartøy som kan dykke, styre og stige i vannet, skriver På Høyden.

Den tredje Frinat-tildelingen går til professor Irina Markina ved Matematisk institutt, i form av 6,2 millioner kroner.

I forskningsprosjektet samarbeider matematikere med eksperter på problemløsning innen medisin, signalbehandling og robot-teknikk. Forskergruppen består også av krefter fra Norges Teknisk- og Naturvitenskapelige Universitet og Norges Handelshøyskole.

Forskergruppen skal studere systemer som ikke kan være i fri bevegelse, som mekaniske, fysiske og biologiske systemer.

– Et eksempel kan være lukeparkering. Det hadde vært lettere dersom man kunne flytte bilen sidelengs, men det er ikke fysisk mulig. På samme måte kan ikke nervesignaler spre seg vilkårlig i kroppen. Spredningen av slike signal følger visse regler, forklarer Markina til På Høyden.