Prioriteringer på liv og død

I en ideell verden slipper man å velge hvem som skal få medisinsk behandling. Men i virkeligheten må det prioriteres, og selv om debatten rundt dette kan være hard i Norge, er den mange ganger vanskeligere i fattige land.

I Etiopia behandles for eksempel rundt halvparten av alle dem som har HIV. Samtidig får bare rundt ti prosent av barn med lungebetennelse behandling.

– HIV-behandling er positivt i seg selv, men veldig kostbart. Når det er knapphet på ressurser så bør man sikre at pengene som blir brukt blir rettferdig fordelt, sier professor Ole Frithjof Norheim, som er professor i medisinsk etikk ved UiB.

Knappe ressurser

I fjor sommer arrangerte han en workshop om temaet i Tanzania, med filosofer, lokale sykehusdirektører og representanter fra Verdens helseorganisasjon (WHO) til stede. I etterkant av møtet tok forskningsgruppen til Norheim initiativ til å utvikle et sett med felles kriterier som lokale myndigheter kan bruke når de må ta vanskelige fordelingsvalg.

– Vi har samlet forskere og eksperter som har brukt 15-20 år til å tenke på dette, deriblant mange som deltok i Tanzania, og spurte hvilke kriterier de mente burde være på en prioriteringsliste, forteller Norheim.

Kontroversielle spørsmål

På det første møtet i september kom gruppen frem til et sett med spørsmål beslutningstakerne kan stille seg selv når prioriteringer skal gjøres. Men listen diskuteres fortsatt.

– Det er kontroversielle spørsmål, men samtidig er dette er vurderinger som må foretas. Vi vil ikke være for førende i spørsmålene våre, for offentligheten skal også få være med å diskutere, sier Norheim og legger til:

– Det er viktig å ha åpenhet om denne typen beslutninger, for de blir tatt uansett.

Norge er foregangsland

Norheim forteller at Norge har status som et foregangsland på området, både fordi vi fikk et prioriteringsutvalg allerede i 1987, og fordi det finnes flere aktive forskningsmiljøer på feltet.

Nå fungerer Norheim sin forskningsgruppe, bestående av leger som jobber med etikk, som en brobygger mellom WHO og de andre forskerne i prosjektet.

– Dette vil være første gang det kommer et dokument fra en internasjonal organisasjon som tar opp hensyn man må ta ved helseprioriteringer. Det er et pionérarbeid, sier Norheim.

Han håper også at resultatet skal bidra til en levende debatt om problemstillingene.

– Dette er umulige valg og vanskelige problemstillinger. Derfor bør de tas med stor grad av åpenhet, og ikke tilfeldig og bak lukkede dører slik som nå, sier han.

Denne artikkelen er hentet fra UiBs forskningsmagasin Hubro. Du kan lese den nye utgaven i PDF-format her.