Nye takter for museene

Kanskje burde museene allerede vært utdødd.

På internett og fjernsyn har alle tilgang på populærvitenskap 24 timer i døgnet, og antallet fritidssysler er mangedoblet på få år. Men museene har klart å forbli relevante, noe besøkstallene vitner om.  

De kulturhistoriske samlingene ved Bergen Museum hadde sitt nest beste år noensinne i fjor, med 20.000 besøkende. Noe av grunnen er nok at De naturhistoriske samlinger har hatt stengt for oppussing store deler av 2010, mener informasjonskoordinator Jo Høyer ved Bergen Museum.

– Potensialet er mye større, så tallene er ikke gode nok. Det ligger så mye i de vitenskapelige museene som vi burde få bedre frem til publikum, sier han.

Høyer legger til at besøkstallene var omtrent de samme for hundre år siden – en tid da tallet på potensielle besøkende i befolkningen var mye lavere.

En million på museum

På tross av at museumshungeren på starten av 1900-tallet kan synes å ha vært større, er tallene for norske museer gode: Litt over en million besøkende gikk over dørterskelen til museene i Hordaland i 2009, mens tallet for hele Norge var ti millioner. Sjøfartsmuseet, et av de andre museene på Nygårdshøyden, har mer enn doblet besøkstallet sitt på syv år.

Men det er ikke bare i Norge at populariteten til museene fortsetter å stige. Også i USA merker de tendensen.

Smithsonian-museene, som teller tunge institusjoner som National Museum of Natural Historory og National Museum of American History, registrerte et hopp på 20 prosent i besøkende i 2009, opp til tretti millioner. Og det er ikke bare filmer som ”Night at the Museum” som har trukket folk.

Eksperter i USA trekker frem problemene i økonomien: Publikum er på utkikk etter billigere atspredelser enn før, og nesten halvparten av amerikanske museer har gratis adgang.

Men det må være mer enn prisen som gjør at publikum kommer igjen og igjen?

Tiltalende ting

Jo Høyer har identifisert tre trender som museer internasjonalt satser på: Systematisk publikumsarbeid, tydeligere fokus på det museet presenterer, og utvikling av totalpakker for museumsgjestene.

– I vår digitale tid blir gjenstanden viktigere enn noensinne. Folk kan se Mona Lisa og Rosettasteinen overalt, men vår diamant er nettopp den vakre fuglen eller gjenstanden, sier Høyer.

Et eksempel på et museum som gjør det på denne måten, er Neues Museum i Berlin. Her finnes det nesten ikke tekst rundt gjenstandene, men man kan selv oppsøke det digitale innholdet når man kommer hjem.

– Utstillingen blir bare en ouverture. Opplevelsen og presentasjonen blir viktig, mens tekstgrunnlaget blir kortere. Man kan gå for å oppleve eller man kan gå for å lære. Det er mange typer publikum, sier Høyer.

Museene tilbyr mer

Totalpakker er også et mantra for det moderne museum. Det er ikke lenger nok å tilby en utstilling, publikum må også få noe mer. Dette er grunnen til at du kan gå på konserter på Van Gogh-museet i Amsterdam hver fredag, og til at Sjøfartsmuseet har både etablerte torsdagsforedrag så vel som helgearrangement som båtbygging eller maritim barnekino.

På den nye utstillingen ”Fragment fra fortida” som åpner denne uken, satser Bergen Museum på nettopp en totalpakke. Utstillingen skal gå over to år, og omfatter seks mindre temautstillinger som skiftes ut hvert halvår.

I løpet av mars og april vil fire forskere fra Senter for middelalderstudier (CMS) holde foredrag om vårens tema: ”Kloster og kunnskap” og ”Bysants og Norden”.

Middelalderforskerne kommer

– Når vi samarbeider tett med forskerne om en utstilling, gir det mulighet til ikke bare å formidle forskningen når den er ferdig, men også når den er underveis, sier Høyer.

Samarbeidet mellom museet og CMS var naturlig: Forskerne satt på en spisskompetanse, mens museet har den største samlingen av middelaldermateriale i Norge. Høyer vil også gjerne ha flere samarbeid med forskermiljøene.

– Museet er en fantastisk arena for forskningsformidling som flere fakultet burde ta i bruk. Museet skal bli en formidlingsarena for hele universitetet, sier Høyer, som mener alle fakultetene ved UiB burde ta i bruk museets samlinger i forskningsformidlingen.

Vil engasjere gjestene

De moderne museene har også blitt flinkere til å holde på publikum, og det å engasjere gjestene sine har blitt viktig.

– Museene som lykkes er de som får folk engasjerte, kanskje gjennom en venneforening eller en alumniklubb, forteller Høyer.

Men også det å være målrettet mot publikumsgrupper har blitt viktig. Til den nye utstillingen ”Fragment fra fortida” har det blant annet blitt invitert grupper av lærere, arbeidere fra turistnæringen og helsearbeidere.

– Det kan være interessant å se sitt eget fag i historisk sammenheng, og vi har også blitt flinkere til å invitere spesielle grupper, sier Høyer.

Museene er altså langt fra døde. De er opptatte av å vise at de ikke bare handler om gamle dager, men at de kan tematisere både samtiden og fremtiden. Når restaureringen av De naturhistoriske samlingene er ferdige, vil bygget være bedre rustet til å trekke publikum – og holde på dem – også i fremtiden.