Kroppskunstnerne
Et absolutt skille mellom vitenskap og humanisme er meningsløst, mener Espen Stueland. I dag disputerer han med en avhandling om disseksjonslitteratur.
Frem til 1300-tallet var det legebøkene fra den greske antikken som ble ansett som den sikreste viten om menneskekroppen. På 1500-tallet skjøt derimot den medisinske disseksjonen fart, i den grad at det ble bygget egne anatomiske teatre hvor borgerskapet kunne overvære disseksjoner.
– Alt fra litteratur til arkitektur ble preget av de nye medisinske kunnskapene som disseksjonen ga, sier Espen Stueland til På Høyden.
Hjertet i arkitekturen
Poeten og litteraturkritikeren Espen Stueland debuterte med diktsamlingen Sakte dans ut av brennende hus i 1992. I 2009 kom boken Gjennom kjøttet. Disseksjonen og kroppens kulturhistorie, og doktorgradsarbeidet hans bygger videre på denne.
I arbeidet har han lest og sammenlignet klassiske medisinske verk og anatomiske atlas med en litteraturviters blikk.
Stueland forteller til På Høyden at den nye interessen for menneskekroppen inspirerte blant annet billedkunstnere som nederlandske Rembrandt van Rijn til å lage malerier og tegninger av disseksjoner. Ifølge Stueland fikk også hjertemetaforer en større betydning etter at flere av kroppens funksjoner ble kartlagt.
– Etter at [William] Harvey oppdaget hvordan blodet sirkulerte i blodårene ved hjelp av hjertet, fikk hjertet en større betydning. Fra å gjelde varme følelser, ble hjertet en metafor for hvordan en hel nasjon fungerte med innfartsårer inn og ut og hjertet som sentrum, sier Stueland til På Høyden.
Hjertemetaforen ble også overført til arkitekturpraksis. Da London ble tegnet opp på nytt etter brannen i 1666, brukte arkitekten Christopher Wren blodets sirkulasjon i kroppen som modell, komplett med enveiskjørte gater som ligner måten blodet sirkulerer i årene.
Påvirket hverandre
De tette båndene mellom vitenskap og kunst virket begge veier. Allerede på 1600-tallet ble det tatt til orde for viktigheten av medisinske tegninger, men det skulle gå to hundre år før dette ble egen profesjon.
– Kunst og litteratur tar opp i seg nye medisinske innsikter som former samfunnets bilder av kropp og død, sier Stueland.
Sist endret: 16.5.2011
Kortnytt
- Riddarheider til Peter Emil Kaland (19.04.2012)
- Konstituert museumsdirektør (05.03.2012)
- Erasmus-opphald i Europa aukar (23.01.2012)
- Stopp for studentopplysninger (16.01.2012)
UiB i media
- Universitet i Bergen valgte Intelecom (22.05.12)
- Nordligste norske ekspedisjon noensinne (22.05.12)
- Mobilapp hevder den kan styre drømmene dine (22.05.12)
- Testen som avslørte terroristen som løgner (22.05.12)
- Taleskriver til Zynk (22.05.12)
Flere aktuelle saker
- NFS' Mentorprogram 2012 (22.05.2012)
- Inga framtid for namnegransking? (22.05.2012)
- Mannskor i tretoppane (22.05.2012)
- Senter for fremragende forskning til LLE? (21.05.2012)
- Professor David Kirp besøker Instituttet (21.05.2012)

