Skal styrke marint samarbeid

- Bergen og Vestlandet har et internasjonalt format på den marine forskningen, både i spennvidde og dybde. Vi snakker ikke bare om èn disiplin, men et stort spenn av vitenskaper, fra teknologiske nyvinninger og helt ned til DNA-undersøkelser av marinorganismer, sier Paasche, som nå formelt er ansatt som første leder av Bergen Marine Forskningsklynge (BMF).

BMF ble etablert i 2008 for å binde sammen åtte tunge forskningsmiljøer i Bergen. Bakgrunnen var erkjennelsen av at man her i regionen hadde forskningsinstitusjoner med et stort uforløst potensial. Håpet var å få mer ut av de eksisterende ressursene og øke graden av samarbeid.    

-Enkelte politikere har kalt marin forskning ”Bergens best bevarte hemmelighet. Dette tror jeg er fordi vi på tross av den store spennvidden og den høye kvaliteten på de individuelle disiplinene, ikke har klart å forløse det fulle potensialet som ligger i dette feltet, sier den nyslåtte lederen.

Arven fra Nansen

- Ser man forskningsverdenen utenfra kan det være vanskelig å oppfatte at forskjellige disipliner hører sammen. Det må eksplisitt kommuniseres og synliggjøres hva som er styrken vår her i Bergen. Sammen kan vi skape noe mye større, sier Paasche, som nå skal lede forskningssamarbeid på et felt der landsdelen allerede er ledende.

I en ny NIFU STEP-rapport kommer det fram at om lag 60 prosent av marin forskning og utvikling (FoU) finner sted på Vestlandet. Dette sier noe om den historiske marine forankringen i regionen.

- Vi har samlet en høy konsentrasjon av både marin næring og forskning i Bergen. Grunnen til at Vestlandet har denne sterke posisjonen er at Universitetet i Bergen har veldig lange tradisjoner når det gjelder marin forskning. En av de mest kjente figurene som har bidratt til dette er Fridtjof Nansen, sier Paasche.

Nansen tok doktorgrad i byen, og var med på å få store forskere som Vilhelm Bjerknes hit. Bjerknes grunnla i sin tid Bergensskolen innen meteorologi, og har gitt navn til Bjerknessenteret for klimaforskning, der Paasche tidligere jobbet som forsker.

- Tidligere storheter har åpenbart hatt en innflytelse på hvor vi er i dag, sier han.

Vil definere nye forskningsfronter

BMF har nå ambisjoner om å gjøre Bergen til en marin hovedstad i Europa. For å oppnå det mener Paasche en god synergi med næringslivet er nødvendig.

- Det er åpenbart at vi er nødt til å ta i bruk det potensialet og de ressursene vi har på en bedre måte enn før. Forskningsmessig har vi veldig gode forbindelser til det internasjonale forskningsmiljøet og til næringsmiljøet. Flere institusjoner har vært instrumentelle i etableringen av et kompetansesenter for drift og vedlikehold i Bergensregionen. Næringslivet og forskermiljøene har gått sammen og sett nytten av et langvarig og forpliktende samarbeid.

Denne forbrødringen trekker Paasche fram som en sentral ingrediens for at byen skal lykkes i å bli en marin hovedstad. Men han mener også at miljøet må bli bedre på å dra veksler på de ressursene de allerede besitter.

- Jeg tror at i den grad vi klarer å gjøre tverrsektorielle og tverrfaglige fremstøt så vil vi være med på å definere nye forskningsfronter. 

Store utfordringer

At tilgjengelige ressurser til marin forskning har blitt tredoblet de siste ti årene understreker hvor tidsriktig det er å ha denne klyngen, mener Paasche. Forskningsarbeidet som blir gjort er også i høyeste grad aktuell i tiden. BMF ønsker å spille en rolle i de klimapolitiske beslutningene som tas.

- Klimaendringer og økt industri, med økt utvinning av olje- og gassressurser, påvirker havets helsetilstand. Den utfordringen kommer bare til å bli større, og der har BMF en oppgave. Vi må gjøre politikerne oppmerksomme på hva slags type kunnskap vi sitter på.

- Fremtiden er rik på muligheter. Jobben nå blir å gripe disse mulighetene og skape noe konkret av dem, avslutter han.