Fattigdomsforskeren

50-åringen fra Argentina overtok som leder for Bergens-baserte Comparative Research Programme on Poverty (CROP) på tampen av våren og har tilbrakt sommeren for å planlegge sin treårsperiode som leder for prosjektet.

– Akademikere har en tendens til å bli for detaljert og utilgjengelige når de snakker med media. Likevel mener jeg at at media spiller en nøkkelrolle dersom vi noensinne skal få bukt med fattigdommen, sier Alberto Cimadamore.

– Nå er det selvsagt kompliserte tema vi forsker på. Men hvis vi ikke forsøker å engasjere på bred front, så ender vi opp med å preke til menigheten. Iblant må vi akademikere innse at målet helliger middelet hvis vi skal nå ut til et større publikum.

Vestlige stereotyper

Cimadamore ønsker å utfordre forestillinger som finnes omkring fattigdom blant mange i Vesten. Såsom tanken om at det finnes et skarpt skille mellom rike og fattige land.

– Fattigdom er noe du finner i de fleste land, rike som fattige. I noen land i den tredje verden finnes ekstrem rikdom oppi all elendigheten, mens du vil finne bakevjer i mange i-land også, forklarer han.

Nettopp derfor vil CROP, der UiB er blant hovedsponsorene, ikke bare fokusere på land i Asia, Afrika og Latin-Amerika, men like gjerne se på fattigdom i USA og Europa.

Tenke på tvers

Barn er et hovedsatsningsområde for CROP og i dette arbeidet forsøker Cimadamore og teamet hans å tenke på tvers. F.eks ved å bruke kognitiv nevrologi for å se på fattigdom blant barn.

– Vi bryter gjerne med tradisjonelle metoder hvis det tjener saken. Ved å være tverrfaglig og åpen kan vi takle vanskelige tema bedre og grundigere, sier han og peker på at selv det tunggrodde FN-byråkratiet er i ferd med å innse at det trengs nye metoder for å takle fattigdomsproblematikken.

– Det er umulig å snakke om fattigdom uten å knytte dette opp mot andre globale utfordinger, såsom forbrukspolitikk og global oppvarming.

Sosial skjevhet

Før han flyttet til Bergen så jobbet Cimadamore ved CROPs søsterprosjekt CLACSO i Buenos Aires. Da er det ikke overraskende at han har inngående kjennskap til situasjonen i Latin-Amerika, som også er et av CROPs primære satsningsområder.

– Alle snakker begeistret om at Brasil er en av verdens hurtigst voksende økonomier. Med rette. Men dette må ikke få lov til å skjule at Brasil antakeligvis er det landet med størst sosial skjevhet i den regionen med størst sosial skjevhet i verden, sier Cimadamore og påpeker at det er langt fra slummen til postkortbildet turister har av Brasil.

– Jeg husker et prosjekt om fattigdom i Latin-Amerika. Dette fokuserte på El Salvador, Nicaragua og Honduras, fordi dette er de fattigste landene i regionen. Sånne ensidige prosjekter fanger ikke opp at det fins områder i Mexico og Brasil hvor folk er like fattige, selv om landene som helhet er rikere. Det er denne typen forutinntatte stereotyper CROP forsøker å gjøre noe med, forteller han.

Utfordringer i kø

Den argentinske samfunnsviteren ser også store utfordringer når det gjelder å omdefinere og bekjempe fattigdom.

– Rapportene til FN og Verdensbanken slår an tonen for hvordan vi takler fattigdom. Vi mener at ved å fokusere på årsakene til fattigdom, så kan det finnes bedre løsninger. Heldigvis er det endringer på gang i fattigdomspolitikken, så det er åpenbart at noen lytter, sier han.

Denne tilnærmingen er ikke ulik Cimadamores egen utvikling, fra å jobbe med fattigdom på et mer akademisk plan før han begynte å jobbe for CLACSO i Buenos Aires for ti år siden. Han føler at arbeidet han nå gjør er mer handlingsorientert og at han slik bidrar til å øke den almenne bevisstheten rundt disse spørsmålene.

Støtter lokale forskere

Selv om økt tilstedeværelse i media er viktig, så er Cimadamore opptatt av å utvikle flere av CROPs satsningsområder.

– En av CROPs viktigste funksjoner er å bistå lokale forskere. Mange forskere har ikke et støtteapparat lokalt som kan gi dem verktøyene de trenger for å bekjempe fattigdom. Her har vi en viktig rolle å spille, sier han.

Ifølge Cimadamore står vi i en særstilling i dagens verden. Tross finanskrise og uro i verdensøkonomien har kloden aldri vært så rik som i dag.

– Vi har ressursene til å avskaffe fattigdom en gang for alle. Det fins ingen unnskyldning i vår rike verden til ikke å løfte alle opp fra fattigdom, mener han og fremholder at dette ikke er et spørsmål om ideologi eller penger. – Det er et etisk og praktisk spørsmål.

Fattigdom og rettigheter

Cimadamore ser også en naturlig sammenheng mellom fattigdom og menneskerettigheter.

– Sammenhengen mellom fattigdom og rettigheter er blitt synlig for stadig flere. I enkelte rapporter sammenlikner UNESCO fattigdom med slaveri. Det handler mest om holdningsendring. Akkurat som med slaveri så må du få folk til å tenke at fattigdom er uholdbart. Da vil mer bli gjort for å få bukt med det, tror han.

Han tror basen i Bergen, hvor man har et sterkt miljø for menneskerettigheter rundt Rafto-stiftelsen, hjelper CROP i deres arbeid.

– Alle ved UiB har vært utrolig imøtekommende. Min familie og jeg føler nesten at vi har fått en latin-amerikansk velkomst her, smiler Alberto Cimadamore. – Og helt generelt tror jeg at fokuset på menneskerettigheter og likeverd som kjennetegner det norske samfunnet danner en verdifull plattform for CROPs arbeid.